Justitia

Justitia (fra latin Iustitia) er rettferdighetens gudinne i romersk mytologi. Hun motsvarer Dike i gresk mytologi. I vår tid anvendes Justitia som personifisering av rettsvesenet og rettferdighet. Konseptet med Justitia er gammelt, og dateres tilbake til antikkens greske og egyptiske tider. Den greske gudinnen Themis representerte lov, orden og rettferdighet, mens oldtidens egypterne hadde Maat, som sto for orden og holdt både et sverd og sannhetens fjær. Den mest direkte sammenligningen er imidlertid med den romerske gudinnen for rettferdighet, Justitia.^[1]

Hun er således en allegorisk figur som vises ofte som en stående kvinneskikkelse med sverd og vekt i hver sin hånd samt bind for øynene. Justitia er et symbol for lov og rett, der sverdet står for rettshåndhevelsen, vekten for dømmende virksomhet og bindet for upartiskhet. Denne måten å framstille Justitia på ble populær i renessansen, sammen med flere andre lignende figurer som Spes (håpet) og Fortuna (lykken). Justitia og hennes sverd og vekt er fortsatt brukt i nye våpenskjold og andre kjennetegn.

Justitia kalles også fru Justitia og rettferdighetens gudinne. Som symbol gjengis Justitia litt varierende i detaljene, blant annet antrekket, armene og hendenes stilling. Symbolet forekommer også med utelatt bind for øynene uten at det behøver å ha en særskilt symbolikk.

Figuren brukes som kjennetegn av mange jurister, som dekorasjon bl.a. på rettsbygninger/tinghus, som motiv i kunst, segl, våpenskjold og lignende. Sverd og vekt brukes som et tilsvarende, men forkortet symbol. Bare en stilisert skålvekt er symbol for det gamle tingstedet i Eidsvolls kommunevåpen, men en vekt alene brukes mye som kjennetegn for slankeinstitutter og lignende.

Justitia inngår i seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 for eidsvollsmennene byfogd Carl Adolph Dahl, byfogd Christian Adolph Diriks (samme segl som Dahl) og kaptein Jacob Lange (hvis far var prokurator).