Musvåk
Musvåk (Buteo buteo) er en art av rovfugl som inngår i slekten Buteo (egentlige våker) i haukefamilien (Accipitridae). Arten er vanlig i de vestlige og sentrale delene av Eurasia, mens trekkfuglene blant dem overvintrer i det sørlige Afrika. Arten består som ni underarter,[1] hvorav nominatformen hekker i Norge nord til Trøndelag, men den er mest vanlig i det sørlige Sør-Norge og mest tallrik på Sørlandet.
| Musvåk | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Buteo buteo Linnaeus, 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Falco buteo | |||
| Populærnavn | |||
| musvåk, eurasisk musvåk, eurasisk våk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Haukefugler | ||
| Familie | Haukefamilien | ||
| Slekt | Bueto | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | blanding av skog og åpent landskap | ||
| Utbredelse: | |||
 farge | |||
Taksonomi
redigerMusvåk har av og til blitt ansett som konspesifikk med flekkvåk (B. oreophilus), skogvåk (B. trizonatus) og madagaskarvåk (B. brachypterus), og arten inkluderte inntil ganske nylig også japanvåk (B. japonicus) og himalayavåk (B. refectus). Den er nært beslektet med alle fem og muligvis også rødhalevåk (B. jamaicensis) og patagoniavåk (B. ventralis).[1]
To av de nåværende ni aksepterte underartene, såkalt kappverdevåk (B. b. bannermani) og steppevåk (B. b. vulpinus), blir av noen regnet som selvstendige arter, men HBW Alive regner ikke artsspørsmålet som avklart.[1]
Beskrivelse
redigerMusvåken blir cirka 40–52 cm lang og har korte, brede vinger med fem løse håndsvingfjær. Hunnen blir størst og veier typisk 486–1 360 g, mens hannen typisk veier 427–1 180 g. Vingespennet utgjør cirka 109–136 cm.[1]
Stjerten er rett avskåret og fjærdrakten er svært variert utfarget, men i hovedsak kamuflasjefarget.[1] Både helt mørke og helt lyse individer finnes, herunder en variant som er nærmest hvit med mørke spetter.[1] Oversiden er oftest ensartet brunlig, mens fuglen ofte på undersiden har et lyst brystbånd. Halen er grålig med mange tverrbånd og et tydelig ytterst randbånd. Ved knoken på undersiden av vingen har fuglen ofte mørke pletter, samt mørke randbånd. Musvåken kan lett forveksles med fjellvåken, som er litt større og mer langvinget. Den har imidlertid alltid hvit overgump og et mørkt felt over buken samt et mørkt bånd ytterst på halen og fjærkledde ben. Vepsevåken kan også likne musvåken, men den har slankere hale og et mindre, mere dueaktig hode med gule øyne.
Inndeling
redigerInndelingen følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017).[2] Den er imidlertid kontroversiell og må regnes som uavklart. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Norske navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige i påvente av offisielle beskrivelser.
- Accipitridae, haukefamilien
- Elaninae, (elanineglenter)
- Gypaetinae, (afrikanske gribber og klatrehauker)
- Perninae, (bazaer og vepsevåker)
- Gypinae, (åtselgribber)
- Circaetinae, slangeørner
- Lophospizinae
- Harpiinae,[5] (harpyørner) (4 arter)
- Aquilinae, (sanne ørner)
- Accipitrinae, hauker
- Buteoninae, (glenter, havørner og våker)
- Harpagini
- Milvini, (havørner og glenter)
- Buteonini, (våker og nære allierte), 15 slekter, 62 arter
- Butastur, 4 arter
- Ictinia, 2 arter[5]
- Busarellus, monotypisk
- Geranospiza, monotypisk
- Rostrhamus, monotypisk[5]
- Helicolestes, monotypisk
- Cryptoleucopteryx, monotypisk
- Buteogallus, 9 arter
- Morphnarchus, monotypisk
- Rupornis, monotypisk
- Parabuteo, 2 arter
- Geranoaetus, 3 arter
- Pseudastur, 3 arter
- Leucopternis, 3 arter
- Buteo (egentlige våker), 29 arter
- B. plagiatus, gråvåk
- B. nitidus, (grålinjevåk)
- B. lineatus, rødvingevåk
- B. ridgwayi, hispaniolavåk
- B. platypterus, bredvingevåk
- B. solitarius, hawaiivåk
- B. albigula, hvitstrupevåk
- B. brachyurus, korthalevåk
- B. galapagoensis, galapagosvåk
- B. swainsoni, prærievåk
- B. albonotatus, båndhalevåk
- B. jamaicensis, rødhalevåk
- B. ventralis, patagoniavåk
- B. lagopus, fjellvåk
- B. regalis, kongevåk
- B. brachypterus, madagaskarvåk
- B. archeri, somalivåk
- B. auguralis, brunhodevåk
- B. augur, augurvåk
- B. rufofuscus, sjakalvåk
- B. japonicus, (japanvåk)
- B. hemilasius, mongolvåk
- B. refectus, (himalayvåk, himalayavåk), tidvis B. burmanicus
- Buteo oreophilus, flekkvåk
- B. buteo, musvåk
- B. b. rothschildi, Azorene
- B. b. harterti, Madeira
- B. b. insularum, Kanariøyene
- B. b. buteo (nominatformen), Europa (unntatt i det sentrale sør) østover til Sverige, Polen, Romania og Tyrkia; overvintrer lenger sør
- B. b. arrigonii, Korsika og Sardinia
- B. b. pojana, Italia og Sicilia
- B. b. bannermani (kappverdevåk), Kapp Verde (mulig en selvstendig art; se Noter under)
- B. b. vulpinus (steppevåk), Finland og europeisk Russland øst til Jenisej og sørover til det nordlige Kaukasus og Sentral-Asia (Altaj og Tien Shan); overvintrer i Øst- og Sør-Afrika og Sør-Asia
- B. b. menetriesi, Sør-Krim og Kaukasus sørover til Øst-Tyrkia og Nord-Iran
- B. trizonatus, (skogvåk)
- B. rufinus, ørnvåk
- B. bannermani, kappverdevåk (som oftest regnet som en underart av B. buteo; se Noter under)
- B. socotraensis, sokotravåk
- Noter
Ssp. bannermani (kappverdevåk) ble i en genetisk studie anslått å stå nærmere sokotravåk (B. socotraensis) og ørnvåk (B. rufinus) enn musvåk[6], og blir av og til plassert som en underart av en av disse.[7] Taxonomy in Flux har imidlertid løftet underarten til en selvstendig art og plassert den mellom disse to artene,[2] men dette er kontroversielt[1].
Ssp. vulpinus (steppevåk) nærmer seg status som selvstendig art, og vil i så tilfelle få ssp. menetriesi som underart.[1]
Habitat
redigerMusvåken foretrekker åpne landskaper i flatt terreng med spredte trær og små skoger, gjerne nær dyrket mark, eng og beitemarker. Normalt fra havnivået og opp til 2 000 moh. Om sommeren også i områder opp over tregrensen. Om vinteren gjerne i områder med få trær, åpne felt, steppe og våtmark.[1]
Atferd
redigerMusvåken flyr høyt på himmelen med stive, forsiktige vingeslag. Den svever med vingene utbredt i en flat "V" mens den ser etter føde. Den er en fremragende flyver, og ekspert i å utnytte termiske drag i luften, og man kan se den utnytter disse luftstrømmene til å sirkle rundt i svært lang tid nesten uten å bruke energi. Den kan også bruke en jaktteknikk der den sitter på en høy utkikkspost og speider etter føde.
Vokalisering
redigerStemmen kan beskrives som et høyt mjauende «Hi-æææ».
Ernæring
redigerDietten består helst (opp mot 90 prosent) av små pattedyr (som regel smågnagere),[1] men det jakter og eter også padder, frosk, åtsler, ormer og en sjelden gang også fugler den slår på bakken(helst fugleunger som er noe dårligere i å fly). Den kan av og til også stjele bytte fra andre rovfugler som for eksempel vandrefalk.
Hekking
redigerMusvåken bygger et stort rede, tildels av friske grener og som regel i et tre. De 2-4 eggene er hvite eller gråbrune med rødbrune flekker. Eggene legges i mai. Rugetiden er ca. 36 dager. Begge kjønn ruger og pleier ungene som forlater redet etter 45-50 dager.
Litteratur
rediger- Tommy Dybbro og Henning Anthon: Politikens store fuglebog, samtlige danske fuglearter, 1995. side 96-97.
- Anita Ettrup (dansk redaktør): Politikens store naturbog, 2002. side 212.
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i j Orta, J., Boesman, P., Marks, J.S. & Garcia, E.F.J. (2018). Eurasian Buzzard (Buteo buteo). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53137 on 28 June 2018).
- ^ a b Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ a b c Lerner, H. R., & Mindell, D. P. (2005). Phylogeny of eagles, Old World vultures, and other Accipitridae based on nuclear and mitochondrial DNA. Molecular phylogenetics and evolution, 37(2), 327-346. DOI:10.1016/j.ympev.2005.04.010
- ^ Kruckenhauser, L., Haring, E., Pinsker, W., Riesing, M.J., Winkler, H., Wink, M. & Gamauf, A. (2004) Genetic vs. morphological differentiation of Old World buzzards (genus Buteo, Accipitridae). Zool. Scripta 33(3): 197–211.
- ^ Dickinson, E.C. & Remsen, J.V. eds. (2013) The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 4th edition. Vol. 1. Non-passerines. Aves Press, Eastbourne, UK.
Eksterne lenker
rediger- (en) Musvåk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Musvåk hos Artsdatabanken
- (sv) Musvåk hos Dyntaxa
- (en) Musvåk hos Fauna Europaea
- (en) Musvåk hos Fossilworks
- (en) Musvåk hos ITIS
- (en) Musvåk hos NCBI
- (en) Kategori:Buteo buteo – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Buteo buteo – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Buteo buteo – detaljert informasjon på Wikispecies