Kamui Kobayashi

Kobayashi ble født i byen Amagasaki, nær Kobe, hvor hans far eier en sushi-restaurant.^[1] Han begynte sin motorsportskarrière i 1996, da han var ni år gammel, og i sin første sesong i gokart ble han nummer tre i SL Takarazuka-turneringens kadettklasse. Over de neste syv årene vant Kobayashi fire japanske titler i karting.

I 2004 kom han inn på Toyotas førerakademi og begynte snart sin karrière i formelbil-racing. Hans neste steg var Formel Renault, hvor han konkurrerte i det asiatiske, det tyske, det italienske og det nederlandske mesterskapet og tok to løpsseire i det italienske mesterskapet. Kobayashi fortsatte i Formel Renault-klassen, og vant etter hvert både det italienske og det europeiske mesterskapet med seks seiere i hvert av dem.

I 2006 gikk Kobayashi inn i Formel 3 Euroseries med ASM Formule 3, hvor han konkurrerte mot blant andre Paul di Resta, Giedo van der Garde og Sebastian Vettel. Han tok tre pallplasseringer i sin debutsesong, og kom på åttendeplass i førermesterskapet og først av årets nybegynnere i mesterskapet. Kobayashi startet også i Macaos Grand Prix og Formel 3 Masters på Zandvoort, som begge er årlige Formel 3-løp. Kobayashi startet det sistnevnte løpet i 10. startposisjon og fullførte løpet på 11.-plass, mens han i Macaos Grand Prix startet løpet i pole position og avsluttet på 19.-plass.

I begynnelsen av 2007 ble Kobayashi, sammen med Kohei Hirate, testfører for Toyotas Formel 1-team. Han ble værende i Formel 3 Euroseries i den påfølgende sesongen og hadde en imponerende start på sesongen med to pallplasseringer på de første fire rundene, og i den tiende runden på Magny-Cours tok Kobayashi sin første løpsseier i Formel 3. Kobayashi avsluttet sesongen på fjerdeplass i førermesterskapet.

 

Etter en vellykket innsats i GP2 Asia tidlig i 2008 vant Kobayashi sitt første GP2-løp allerede i det andre løpet i sesongen. Etter en sterk start fra pole i sprintracet på Circuit de Catalunya avsluttet han løpet på førsteplass. Dette var etter et kontroversielt stykke defensiv kjøring fra hans tidligere lagkamerat i Formel 3 Euroseries, Romain Grosjean, etter en safety car-periode. På slutten av start/mål-langsiden forsøkte Kobayashi en forbikjøring på Grosjean. Men franskmannen flyttet seg mer enn én gang for å forsvare sin posisjon, og tvang Kobayashi til å foreta unnvikende manøvre. Dette resulterte i en gjennomkjøringsstraff for Grosjean, som dermed måtte overlate seieren til Kobayashi. Men Kobayashi kom på poengplass ved bare ytterligere én anledning, og han kom til slutt bare på en sekstendeplass i mesterskapet.

Vinteren 2008 og 2009 fulgte enda en vellykket innsats i GP2 Asia. Kobayashi vant to løp og sikret seg mesterskapet med en runde til overs. Men Kobayashi klarte ikke gjenta sin form i GP2-hovedserien, hvor han igjen avsluttet på sekstendeplass.

 

16. november 2007 ble det bekreftet at Kobayashi skulle erstatte Franck Montagny som testfører for Toyotas Formel 1-team,^[2] og han ble ansatt som lagets test- og reservesjåfør i 2008- og 2009-sesongene.

I Japans Grand Prix 2009 kjørte Kobayashi de to første fritreningsøktene i stedet for Timo Glock, som var syk.^[3] Glock ble frisk i tide til å ta del i den tredje fritreningssesjonen og kvalifiseringen, men ble skadet etter et krasj i den siste sesjon av kvalifiseringen og måtte stå over løpet. Toyota spurte FIA om tillatelse til å la Kobayashi kjøre, men dette ble avvist ettersom regelverket sier at en sjåfør må kjøre i minst én av øktene på lørdag for å være kvalifisert å starte.^[4]

Kobayashi fikk imidlertid sin Formel 1-debut i Brasils Grand Prix 2009, etter at det ble oppdaget en komplikasjon på Glocks skade som i til å begynne med ikke var funnet.^[5] Han kvalifiserte seg til 11. startposisjon i en kaotisk kvalifisering som varte i over to og halv time og som ble rødflagget to ganger på grunn av ulykker på regnvåt bane. Tidlig i løpet, mens han lå på sjetteplass, holdt han i flere runder unna for utfordringen fra Jenson Button, som trengte å avslutte godt for å sikre seg verdensmesterskapet. Kobayashi avsluttet løpet på tiendeplass, og ble senere flyttet opp til niende da Heikki Kovalainen ble straffet. Button beskrev spøkefullt Kobayashi som «absolutt gal, veldig aggressiv».^[6] Han kjørte også i Abu Dhabis Grand Prix 2009, ettersom Glocks skade ble vurdert til ikke å ha leget tilstrekkelig.^[7] Kobayashi kvalifiserte som nummer 12 og fullførte på sjetteplass, og scoret med det sine første VM-poeng.^[8]

Før Toyota besluttet å trekke seg fra Formel 1 ble det forventet at Kobayashi ville få et fulltidssete i Toyota for 2010-sesongen.^[9]

 

 

Etter at Toyota trakk seg sto Kobayashi foran en usikker framtid, men ble nevnt i lister over sannsynlige førere for de nye teamene som kom inn i Formel 1 i 2010.^[10]

Etter uker med spekulasjon ble det 17. desember 2009 bekreftet at skulle kjøre for Sauber-teamet, som Peter Sauber kjøpte tilbake etter at BMW Sauber hadde trukket seg fra F1.^[11] Hans lagkamerat var den tidligere testføreren for McLaren, Pedro de la Rosa. Kobayashi kjørte sine første runder i det nye Sauber C29-chassiset i Formel 1s vintertesting den 2. februar 2010.

I Australias Grand Prix førte en frontvingefeil på hans Sauber til at han traff autovernet og ble slengt ut på banen igjen og forårsaket en krasj som i tillegg til han selv også tok ut Nico Hülkenberg og Sébastien Buemi. I neste løp i Malaysia kvalifiserte han på niendeplass, som var hans høyeste kvalifiseringsposisjon til da i Formel 1, men han fikk en motorsvikt tidlig i løpet. I Kina var Kobayashi involvert i en treveis kollisjon med Buemi og Vitantonio Liuzzi på første runde, noe som gjorde ham til den eneste føreren som måtte bryte de fire første løpene. I Tyrkia kom han i mål på tiendeplass og vant sine første poeng for sesongen. I Valencia avsluttet han på syvendeplass ved å passere både Fernando Alonso og Sébastien Buemi på de siste rundene av løpet på ferske dekk, etter å ha kjørt mesteparten av løpet i tredje posisjon på sitt første sett med dekk. Han fulgte opp med sjetteplass på Silverstone, ellevte i Tyskland, niende i Ungarn og åttende i Belgia.

I Italias Grand Prix fikk Kobayashi en girkassesvikt, og i Singapore måtte han bryte etter å ha truffet muren i en sving. Kobayashi fikk ny lagkamerat i Singapore, da Pedro de la Rosa ble byttet ut med Nick Heidfeld. I Japan kvalifiserte Kobayashi som nummer 14 og fullførte løpet på syvendeplass, etter å ha passert flere sjåfører underveis på en meget imponerende måte. Han avsluttet på åttendeplass i Korea og på tiende i Brasil, og endte til slutt sesongen med 32 poeng. I sin gjennomgang av sesongen uttalte den tidligere TV-kommentatoren Murray Walker at Kobayashi er «uten tvil Japans beste Formel 1-fører til nå».^[12]

Kobayashi fikk i løpet av sesongen et rykte på seg som en svært dyktig forbikjører, som var i stand til å bremse seg forbi førere som lå flere billengder foran ham. Hans aggressive forbikjøringsstil ble beskrevet av Martin Brundle slik: «Han kommer til det normale bremsepunktet og så tenker han ‘Skal vi se, hvilken var nå bremsepedalen igjen? Å ja, det stemmer, det er den til venstre,’ og han bare seiler forbi folk!»^[13] Han kvalifiserte seg godt mot sine mer erfarne lagkamerater, og var bedre enn la Rosa og Heidfeld i kvalifisering 11 ganger mot 8 i løpet av sesongen.

 

Kobayashi ble i Sauber også i 2011,^[14] med ny lagkamerat, Sergio Pérez som kom på andreplass i GP2-mesterskapet i 2010. Kobayashi kom på åttendeplass i sesongåpningen i Australia, men han og Pérez – som kom på syvendeplass – ble diskvalifisert etter løpet på grunn av et teknisk regelbrudd vedrørende bilens bakvinge. Det neste løpet i Malaysia var en ny sterk forestilling fra Kobayashi, og han avsluttet løpet på åttendeplass, senere flyttet opp til syvende etter at Lewis Hamilton fikk en straff. Han kom på tiendeplass i de tre neste løpene, før han kom inn på en karrierebeste femteplass i et hendelsesfylt Monaco Grand Prix. I et ekstremt vått Canadas Grand Prix jobbet Kobayashi seg opp fra 13. til andreplass etter å ha bestemt seg for å ikke skifte til regndekk før løpet ble rødflagget, slik mange andre førere hadde gjort. Dette ga han i praksis et gratis pitstop mens løpet var stoppet. Etter restarten begynte banen å tørke opp, og etter å ha byttet til intermediate-dekk og til slutt slicks, falt Kobayashi nedover på lista. Etter å ha spunnet under passering av en backmarker og også blitt påkjørt bakfra av Nick Heidfeld kom han til slutt i mål på syvendeplass, bare 0,045 sekund bak Felipe Massa, som passerte ham på den siste oppløpssiden.

28. juli 2011 ble det bekjentgjort at Kobayashi ville bli i Sauber også i 2012, sammen med lagkameraten Pérez.^[15]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)

• Offisielt nettsted  
• (en) Kamui Kobayashi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Kamui Kobayashi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Kamui Kobayashi på Internet Movie Database  
• (de) Kamui Kobayashi – Munzinger Sportsarchiv  
• (en) Kamui Kobayashi – racing-reference.info  
• (en) Kamui Kobayashi – Driver Database  
• (en) Kamui Kobayashi – Motorsport Stats  
• Kamui Kobayashi på Instagram  
• Kamui Kobayashi på X (tidligere Twitter)