Chelsea FC

Chelsea, eller «The Blues», ble før kalt «The Pensioners» (til 1952) på grunn av sitt første emblem, som var en pensjonert soldat. De gamle britiske soldatene ble behandlet på sykehuset i Chelsea. Siden 1953 har Chelseas emblem bestått av en blå løve. Denne løven er bakgrunnen for Chelseas uoffisielle kallenavn «The Blue Lions», som er et slags sekundært kallenavn etter «The Blues». «The Blue Lions» er mest brukt muntlig blant Chelsea-fans, men noen supportergrupper innad i Chelsea har valgt å kalle seg nettopp «The Blue Lions». Hovedsakelig blir dette kallenavnet brukt for å skille Chelsea fra andre blåfargede klubber, ettersom «The Blues» er et kallenavn som blir brukt av flere klubber, som Birmingham City, Everton, Ipswich Town og flere.

Chelseas første manager fra 1905 til 1906 var John Robertson. I klubbens tidlige år oppnådde laget få suksesser. Det nærmeste det kom et trofé var FA-cupfinalen mot Sheffield United som de tapte.

Den tidligere Arsenal og England-spissen Ted Drake ble manager i 1952 og begynte å modernisere klubben. Han fjernet klubbens «Pensioners»-klubbmerke, gjorde tiltak i junioravdelingene og satte opp nye treningsstrukturer. Drake var manager da Chelsea vant sitt første store trofé, ligagullet i 1954–55. Sesongen etter startet UEFA opp Serievinnercupen, som nå er blitt til Mesterligaen. Men The Football League og FA, som var motstandere av at engelske klubber skulle delta i europacupen, overtalte Chelsea til å trekke seg fra turneringen.

Gjennom 1960-årene fortsatte Chelsea å jakte trofeer, men kom ofte på andreplass. Chelsea var på vei til å vinne både ligaen, FA-cupen og ligacupen i slutten av 1964–65-sesongen, da laget til slutt endte opp med seier i ligacupen.

I 1970 vant Chelsea FA-cupen, men først etter omkamp mot Leeds. Det var to harde kamper med mange harde taklinger, som skapte et rivaliserende forhold mellom de to klubbene. Chelsea vant sitt første europacup-trofé ved å slå Real Madrid i UEFA-cupfinalen i 1971.

På slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene ble det igangsatt en ambisiøs oppgradering av Stamford Bridge, og det gikk utover den finansielle situasjonen til klubben. Stjernespillere ble solgt, og Chelsea rykket ned til 2. divisjon. Chelsea hadde også problemer med hooligans, og «Chelsea Headhunters» var blant de mest beryktede hooligans i England.

I 1982 ble Chelsea overtatt av finansmannen Ken Bates, som kjøpte klubben for ett pund, tilsvarende ca. 9 norske kroner. De sportslige resultatene lot vente på seg, og klubben var nær ved å rykke ned til 3. divisjon for første gang. I 1983 klarte manager John Neal å bygge opp et nytt lag til tross for den anstrengte økonomien. Chelsea vant 2. divisjon i 1984–85, og rykket opp til 1. divisjon. Laget rykket ned igjen i 1988, for så å rykke rett opp igjen neste sesong.

Chelsea begynte 1990-årene i 1. divisjon og fra 1992–93-sesongen i den nye Premier League, med plasseringer fra 11 til 14.-plass. I 1994 spilte laget FA-cupfinale mot Manchester United som endte med 4–0-tap. Ruud Gullit, som i 1987 ble kåret til europas beste spiller, overtok som spillende manager i 1996. Han hentet blant annet flere store internasjonale navn til klubben. I 1997 vant Clelsea FA-cupen før Gullit ble erstattet av Gianluca Vialli i 1998. Med Vialli som manager vant laget både ligacupen og Cupvinnercupen i 1998. Med Claudio Ranieri som manager vant Chelsea FA-cupen i 2000 og kom til kvartfinalen i Mesterligaen i 2002. Chelsea kvalifiserte seg også til Mesterligaen året etter.

I juni 2003 slet klubben økonomisk, og Ken Bates solgte klubben til den russiske oljemilliardæren Roman Abramovitsj for 140 millioner pund. Abramovitsj brukte ca. 800 millioner kroner på spillerkjøp, og foretok store endringer. Da Ranieri ikke klarte å etterkomme den nye eierens krav om trofeer, ble han erstattet av portugiseren José Mourinho som året før hadde vunnet Mesterligaen og den portugisiske ligaen med Porto. Under Mourinho vant Chelsea Premier League i 2004–2005 og 2005–06 samt FA-cupen i 2007 og ligacupen i 2005 og 2007. Mourinho og Abramovitsj kom ikke overens, og de ble enige om at deres veier skulle skilles.

Daværende sportsdirektør Avram Grant ble ansatt som ny manager, og han tok Chelsea til lagets første Mesterliga-finale, som endte med tap for Manchester United. Grant ble sparket etter sesongen, og erstatteren Luiz Felipe Scolari var manager fra juli 2008 til februar 2009. Guus Hiddink tok over som manager ut sesongen, og Chelsea vant FA-cupen 2009.

Carlo Ancelotti ble manager for Chelsea foran 2009–10-sesongen. I Ancelottis første sesong som manager vant Chelsea «The Double», og Chelsea ble det første laget i toppdivisjonen siden 1963 til å score over hundre mål da de endte på 103. Ancelotti fikk sparken 22. mai 2011 etter sesongens siste kamp som endte med 1-0-tap for Everton.

Før 2011–12-sesongen ble André Villas-Boas ansatt som ny manager. Han hadde en fortid i Porto, som han ledet til ligagull, cupgull og seier i Europaligaen. Villas-Boas fikk en god start som manager for Chelsea, som tok 22 av 30 mulige poeng på de ti første kampene. Etter nyttår uteble derimot resultatene, og Villas-Boas ble erstattet som manager av den daværende assistent-treneren Roberto Di Matteo i mars 2012. Etter at Roberto Di Matteo kom inn som manager, oppnådde han en av de mest suksessrike sesongene i klubbens historie. Di Matteo tok Chelsea til sitt syvende FA-cup-trofé, det fjerde i løpet av de seks siste sesongene. I tillegg tok han Chelsea til finalen i Mesterligaen etter å ha vunnet 4-1 mot Napoli i returoppgjøret (de tapte 3-1 første kamp), og 3-2 mot Barcelona sammenlagt over to kamper. I finalen møtte de Bayern München. Etter full tid var resultatet 1-1, og lagene måtte ut i ekstraomganger. Da det heller ikke etter ekstraomganger ble noen avgjørelse, måtte vinneren avgjøres ved straffesparkkonkurranse. Didier Drogba kunne etterhvert sette den avgjørende straffen i mål, og Chelsea vant Mesterligaen for første gang.

Roberto Di Matteo fikk sparken som manager 22. november 2012 etter en serie svake resultater. Rafael Benitez overtok som midlertidig manager samme dag, og signerte kontrakt frem til sommeren. Supporterne ville ikke ha Benitez,^{[trenger referanse]} men Chelsea vant Europaligaen mot Benfica SL (2-1). Målene ble scoret av Fernando Torres og Branislav Ivanović. Sistnevnte scoret på overtid. Etter at kontrakten til Benitez gikk ut, ble José Mourinho ansatt som manager igjen.

Chelsea vant deres 5. seriegull etter 2014/15 sesongen. Gullet ble sikret 3. mai med en 1-0 seier mot Crystal Palace, 3 runder før sesongen ble avsluttet. Eden Hazard ble, som første belgier, kåret til årets spiller i den engelske toppdivisjonen.^[2]

Trener 2016–18 var Antonio Conte som brakte seier i Premier League 2016/17 og FA-cupen 2017–18, etterfulgt av Maurizio Sarri i 2018.^[3]

 

Hjemmebanen til Chelsea er Stamford Bridge og er det eneste stadionet Chelsea har hatt. Stamford Bridge ble åpnet offisielt 28. april 1877, og er det eldste stadionet i Premier League. Stadionet har en kapasitet på 42 055 tilskuere. Stadionet har fire avdelinger: West Stand, East Stand, The Shed og Matthew Harding Stand. The Shed og Matthew Harding Stand er der de mest vokale og lojale supporterne sitter.

Chelsea sin nærmeste nabo er Fulham, som regnes som Chelseas lokalrival. Likevel er det mange Chelsea-fans som ikke ser på Fulham som sine største rivaler, da Chelsea og Fulham i mange år har spilt i forskjellige divisjoner. En undersøkelse foretatt av Planetfootball.com i 2004 viser at mange Chelsea-fans ser på London-rivalene Arsenal og Tottenham som sine aller største konkurrenter. I mindre grad er også Manchester United rivaler, grunnet flere års kniving om ligagullet og andre trofeer. Queens Park Rangers er en annen klubb fra Vest-London, men den har ikke vært ansett som store rivaler for Chelsea.

Chelsea skrev under på en kontrakt med Yokohama 26. februar 2015, med denne kontrakten gjorde det Chelsea FC til den 2. største sponsoravtalen i hele England med en inntekt på nærmere 500 millioner i året. Kun United har en bedre avtale med sin «Chevrolet»-avtale på ca. 620 millioner kr i året. Denne avtalen med Yokohama strekker seg over fem år fra og med sesongen 2015–2016.

• 1997-98: Ligacupen & Cupvinnercupen.
• 2004-05: Premier League & Ligacupen.
• 2006-07: FA-cupen & Ligacupen.
• 2009-10: Premier League & FA-cupen.
• 2011-12: Mesterligaen & FA-cupen.
• 2014-15: Premier League & Ligacupen.
• 2021-22: UEFA Super cup & FIFA club world cup.

Chelsea FC er den eneste klubben som har vunnet både Mesterligaen og Europaligaen i løpet av 365 dager. Chelsea og Manchester United er de eneste engelske klubbene som har vunnet de fire forskjellige europeiske turneringene, Mesterligaen, Europaligaen, UEFA Super Cup, og den gamle Cupvinnercupen. Chelsea ble etter finaleseieren i 2012 i Mesterligaen det femte engelske fotballaget til å vinne turneringen.

• Finalist i FA-cupen (8): 1915, 1967, 1994, 2002, 2017, 2020, 2021, 2022
• Finalist i Ligacupen (5): 1972, 2008, 2019, 2022, 2024
• Finalist i UEFA Champions League (1): 2008
• Finalist i FIFA Club World Cup (1): 2012
• Finalist i UEFA Super Cup (3): 2012, 2013, 2019
• Finalist i Community Shield (9): 1970, 1997, 2006, 2007, 2010, 2012, 2015, 2017, 2018
• Vinner av 2. Divisjon (2): 1983/84, 1988/89
• 2.-plass i Premier League (4): 2003/2004, 2006/2007, 2007/2008, 2010/2011
• Semifinalist i Mesterligaen (5): 2004, 2005, 2007, 2009 og 2014
• Semifinalist i FA-cupen (5): 1964/65, 1965/66, 1995/96, 2005/06, 2012/13
• Semifinalist i Ligacupen (6): 1972/73, 1984/85, 1990/91, 2001/02, 2012/13, 2017/18

Eier: Todd Boehly

Styreleder: Todd Boehly

Adm. Direktør: Marina Granovskaia og Eugene Tenenbaum

Finans og drift direktør: Chris Alexander

Klubb Sekretær: David Barnard

Direksjonssekretær: Alan Shaw

Oppdatert 13. september 2024 ^[4]

Nr. Posisjon Spiller 1   K Robert Sánchez 2   F Axel Disasi 3   F Marc Cucurella 4   F Tosin Adarabioyo 5   F Benoît Badiashile 6   F Levi Colwill 7   A Pedro Neto 8   MB Enzo Fernández 10   A Mykhajlo Mudryk 11   A Noni Madueke 12   K Filip Jørgensen 13   K Marcus Bettinelli 14   A João Félix 15   A Nicolas Jackson 17   MB Carney Chukwuemeka 18   A Christopher Nkunku

Nr. Posisjon Spiller 19   A Jadon Sancho (på lån fra Man Utd) 20   A Cole Palmer 21   F Ben Chilwell 22   MB Kiernan Dewsbury-Hall 24   F Reece James   25   MB Moisés Caicedo 27   F Malo Gusto 29   F Wesley Fofana 31   MB Cesare Casadei 36   A Deivid Washington 37   MB Omari Kellyman 38   A Marc Guiu 40   MB Renato Veiga 45   MB Roméo Lavia 47   K Lucas Bergström

^[5]

Nr. Posisjon Spiller 16   MB Lesley Ugochukwu (hos Southampton til 13. juni 2025) 28   K Đorđe Petrović (hos Strasbourg til 30. juni 2025) 39   MB Andrey Santos (hos Strasbourg til 30. juni 2025) 42   F Alfie Gilchrist (hos Sheff Utd til 13. juni 2025) 50   K Eddie Beach (hos Crawley til 13. juni 2025) 54   MB Leo Castledine (hos Shrewsbury til 13. juni 2025)   K Teddy Sharman-Lowe (hos Doncaster til 13. juni 2025)   K Gabriel Slonina (hos Barnsley til 13. juni 2025)   K Kepa Arrizabalaga (hos Bournemouth til 13. juni 2025)   K Ted Curd (hos Hampton & Richmond til 13. juni 2025)

Nr. Posisjon Spiller   K Luke Campbell (hos Hendon til 30. juni 2025)   F Dylan Williams (hos Burton til 13. juni 2025)   F Caleb Wiley (hos Strasbourg til 30. juni 2025)   F Bashir Humphreys (hos Burnley til 13. juni 2025)   F Aaron Anselmino (hos Boca Juniors til 30. juni 2025)   F Trevoh Chalobah (hos Crystal Palace til 13. juni 2025)   A Raheem Sterling (hos Arsenal til 13. juni 2025)   A Armando Broja (hos Everton til 13. juni 2025)   A David Datro Fofana (hos Göztepe til 30. juni 2025)   A Ronnie Stutter (hos Burton til 13. juni 2025)

Oppdatert 14. september 2024^[6]

Nr. Posisjon Spiller   K Max Merrick   F Josh Acheampong   F Travis Akomeah   F Genesis Antwi   F Somto Boniface   F Brodi Hughes   F Harrison Murray-Campbell   F Richard Olise   F Ishé Samuels-Smith   F Zak Sturge   F Kaiden Wilson   MB Reiss Denny   MB Kiano Dyer   MB Ollie Harrison

Nr. Posisjon Spiller   MB Harrison McMahon   MB Samuel Rak-Sakyi   MB Frankie Runham   MB Jimi Tauriainen   MB Harvey Vale   A Tyrique George   A Ato Ampah   A Alex Matos   A Donnell McNeilly   A Shumaira Mheuka   A Jimmy-Jay Morgan   A Dujuan Richards   A Zain Silcott-Duberry   A Shaun Wade

Oppdatert 14. september 2024^[7]

Nr. Posisjon Spiller   K Jack Austin   K Kai Crampton   K Hudson Sands   F Marcell Washington   F Harry McGlinchy   F Harry Rodda   F Olutayo Subuloye

Nr. Posisjon Spiller   F Joseph Wheeler-Henry   MB Leo Cardoso   MB Landon Emenalo   MB Sol Gordon   MB Yahya Idrissi   A Kobe Barbour

• (en) Offisielt nettsted  
• (en) Chelsea F.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Den norske supporterklubben