Simon Wiesenthal

Simon Wiesenthal
Født		31. des. 1908[1][2][3][4] Butsjatsj (Østerrike-Ungarn, Kongedømmet Galicia og Lodomeria)[5][6]
Død		20. sep. 2005[1][2][3][7] (96 år) Wien (Østerrike)[8][6]
Beskjeftigelse		Nazis hunter, selvbiograf, arkitekt, advokat, kommentator, musiker, skribent, journalist
Ektefelle		Cyla Wiesenthal[6]
Parti		Österreichische Volkspartei
Nasjonalitet		Østerrike-Ungarn Andre polske republikk Østerrike[6][9] Ungarn[6]
Gravlagt		Old Cemetery of Herzliya
Utmerkelser		24 oppføringer Ridder av Æreslegionen Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kommandørridder av Order of the British Empire Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2005)[10] 3. klasse av Den hvite løves orden Presidentens frihetsmedalje (2000)[11] Erasmusprisen (1992) Four Freedoms Award – Freedom from Fear Kommandør av den luxemburgske Fortjenstordenen Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow (1994)[12] Æresdoktor ved Ben-Gurion-universitetet i Negev Æresdoktor ved Bar-Ilan University Otto Hahns fredsmedalje (1991)[13] Kongressens gullmedalje Æresdoktor ved Universitetet i Wien (1990)[14] Decoration for Services to the Liberation of Austria Ehrenpreis des österreichischen Buchhandels für Toleranz in Denken und Handeln (1995) Æresdoktor ved Univerzita Palackého v Olomouci Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst av 1ste klasse (1993) Storkors av Bernardo O'Higgins-ordenen Honorary doctor of Comenius University (1995)[15]
Simon Wiesenthal på Commons

Simon Wiesenthal (1908–2005) var en østerriksk arkitekt og nazist-jeger.^[16][17]

Wiesenthal var født i Galicja som den gangen var del av Østerrike-Ungarn og som etter krigen ble en del av Ukraina/Sovjetunionen.^[18]

Wiesenthal overlevde holocaust, og egnet senere mesteparten av sitt liv til å oppspore nazistiske krigsforbrytere. En av de mest kjente som ble funnet av Wiesenthal, var den tidligere Gestapo-offiseren Karl Silberbauer, som var ansvarlig for arrestasjonen av Anne Frank.

Mot slutten av krigen var han innesperret i Mauthausen i nærheten av Linz. Han hadde da vært innom flere forskjellige konsentrasjonsleirer og mistet 89 slektninger i holocaust.^[18] Amerikanske styrker befridde leiren 5. mai 1945 etter at de fleste SS-vaktene hadde stukket av dagen før. Wiesenthal var da over 30 år og veide 45 kg. Etter krigen sporet han opp Adolf Eichmann, Franz Stangl og medvirket til etterforskning av flere hundre andre forbrytere^[19][20] (det eksakte antallet er usikkert).^[19] Han medvirket til å oppspore Hermine Braunsteiner, en brutal vakt i Majdanek som i Vest-Tyskland ble dømt til livstid etter utlevering fra USA.^[21]

Etter krigen lokaliserte Haganah-agenter Eichmanns far som drev en butikk i Linz og spurte hvor Adolf var. Faren holdt fast ved at sønnen var død. Wiesenthal, en ung arkitekt, slo seg ned i Linz for å holde øye med Eichmanns far og skygget personer som besøkte ham. Wiesenthal tok seg inn i farens leilighet og fant der et dokument som sammenfattet Adolf Eichmanns liv med hans egen håndskrift.^[22] Wiesenthal antok i de første etterkrigsårene at Eichmann befant seg i Midtøsten. I 1953 hadde Wiesenthal fra sitt bosted i Wien oppsporet Eichmann i Argentina. Opplysningene fikk Wiesenthal fra baron Heinrich Mast, en østerriksk etteretningsoffiser som hadde arbeidet for tysk etterretning under admiral Wilhelm Canaris og etter krigen for amerikansk etterretning. Heinrich Mast hadde ved slutten av krigen sikret seg store deler av Canaris' arkiv. Det er uklart hvilket motiv Mast hadde for å formidle opplysningene til Wiesenthal.^[23]

I 1954 fikk han et postkort fra en samarbeidspartner i Buenos Aires, med følgende beskjed: «Ich sah jenes schmutzige Schwein Eichmann … Er wohnt beinahe in Buenos Aires und arbeitet für ein Wassergeschäft (Jeg har sett det skitne svinet Eichmann … Han bor i nærheten av Buenos Aires og arbeider for et vannverk).» Mannen var villig til å identifisere Eichmann, men kunne ikke reise til Buenos Aires fordi han manglet 500 dollar til flybilletten. Wiesenthal ba forgjeves om hjelp fra den daværende president for den jødiske verdenskongressen, Nahum Goldmann. Samtidig hadde Mossad oppsporet Eichmann og Josef Mengele i Argentina. Mossads daværende leder Isser Harel hevdet i 1991 at Wiesenthals arbeid ikke bidro til arrestasjonen av Eichmann, men snarere satte operasjonen i fare og forhindret en planlagt arrestasjon av Josef Mengele.^[24] Harel hevdet at opplysningene som ledet Mossad til Eichmann kom fra Fritz Bauer, statsadvokaten i Hessen, som hadde blitt tipset av en jøde av tysk opphav i Buneos Aires.^[25]

I april 2003 annonserte Wiesenthal at han gikk over i pensjonistenes rekker, da det ikke lenger var nazister å jakte på. Ifølge Wiesenthal var det kun én betydelig nazistisk krigsforbryter som fortsatt var i live: Alois Brunner, som var Adolf Eichmanns høyre hånd. Ifølge flere kilder levde Brunner på den tiden i skjul i Syria.

Wiesenthal ble tildelt Presidentens frihetsmedalje 9. august 2000 av president Bill Clinton. I 2004 ble han utnevnt til ridderkommandør av Order of the British Empire.

I boka Morderne iblant oss (norsk utgave på Cappelen forlag i 1967) forteller han både om sitt liv fram til da, om arbeidet med dokumentasjonssenteret og om noen av de mest spektaktulære sakene.

• Simon Wiesenthal-senteret

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Simon Wiesenthal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Simon Wiesenthal på Internet Movie Database
• (sv) Simon Wiesenthal i Svensk Filmdatabas
• (en) Simon Wiesenthal på AllMovie
• (en) Simon Wiesenthal hos The Movie Database
• (no) Simon Wiesenthal er død – nekrolog i Dagbladet