Harpers Ferry

Harpers Ferry
Land		USA
Delstat		Vest-Virginia
Fylke		Jefferson County
Ligger ved		Potomac[1][2] Shenandoah[1][2]
Grunnlagt		1763
Tidssone		-5
Postnummer		25425
Retningsnummer		304
Areal		1,62 kvadratkilometer[3]
Vannfylt arealandel		12,84 %
Befolkning		269[4] (2020)
Bef.tetthet		166,53 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger		148
Høyde o.h.		149 meter
Nettside		www.harpersferrywv.us/
Politikk
Borgermester		James «Jim» Addy
Harpers Ferry 39°19′31″N 77°44′37″V
Harpers Ferry på Commons

Harpers Ferry er en historisk småby i Jefferson County i delstaten West Virginia, USA. Harpers Ferry ligger på odden der elvene Potomac og Shenandoah renner sammen på grensen mot Virginia og Maryland. Byen ligger 149 meter over havet, og er omgitt av fjellene Blue Ridge Mountains på alle kanter. Turistveien Appalachian Trail går gjennom byen og har et informasjonskontor her.

Harpers Ferry har 307 innbyggere (2000), og er eget juridisk distrikt (Magisterial District) og postdistrikt. Fylkeshovedstaden (County seat) er derimot byen Charles Town litt lenger sørvest langs Shenandoah.

Harpers Ferry var et tidlig senter for moderne amerikansk våpenproduksjon, og var åsted for både John Browns slaveopprør i 1859 og senere slaget ved Harpers Ferry under borgerkrigen. Harpers Ferry er et formelt slagsted og vernet historisk sted (National Historic Park).

Byen har navn etter ferjetrafikken som entreprenøren og mølleingeniøren Robert Harper fra Philadelphia opprettet her. Han var engasjert av en gruppe kvekere i 1747 for å oppføre et forsamlingslokale i Shenandoahdalen, og reiste gjennom den dype dalen hvor Shenandoah og Potomac møtes. Han så straks potensialet for stedet som strategisk knutepunkt for transport og vannkraft, og kjøpte 0,5 km² land på odden mellom elvene i 1751.

I 1761 startet Harper ferjetrafikk og handelsvirksomhet på odden, for nybyggerne som var på gjennomreise for å bosette Shenandoah-dalen og områdene innover i Appalachene. I 1763 vedtok Virginias delstatsforsamling å etablere byen «Shenandoah Falls at Mr. Harper's Ferry».^[5] To år senere oppførte Harper et større hjem for seg selv, og «Harper House» er idag det eldste huset i sentrumsstrøket Lower Town.

På denne tiden var Shenandoahdalen en villmark og fjellene rundt var en attraktiv utpost i den britiske kolonien. Thomas Jefferson besøkte stedet på en gjennomreise i oktober 1783, og skrev:

The passage of the Patowmac through the Blue Ridge is perhaps one of the most stupendous scenes in Nature.

Thomas Jefferson^[6]

Det var derimot de økonomiske mulighetene som bestemte Harpers Ferrys videre utvikling. Stedet utgjorde den strategiske "åpningen" for ferdsel fra storbyene langs østkysten og inn gjennom Virginia til Ohio og dalene på andre siden av Appalachene. Utbyggingen av Potomacelven var et stort prosjekt for driftige amerikanere. George Washington var i sine yngre år president for "Patowmack Company" som arbeidet med å bygge ut elveløpene og nedbørsområdet rundt Pottomac, og besøkte stedet første gang i august 1785.^[7] Hans dagbøker vitner om at han så potensialet for å starte industri i Harpers Ferry, og enkelte av hans etterkomemre bosatte seg i Harpers Ferry.

Grunnlaget for byens videre vekst på 1800–tallet var grunnleggelsen av våpenfabrikken The United States Armory and Arsenal i 1789, nettopp på initiativ fra George Washington. Han brukte sin kjennskap til stedet da han beordret etableringen av våpenfabrikken her. Her arbeidet opptil 400 mennesker, og 1801–1861 ble det produsert mer enn 600 000 geværer ved fabrikken.

Stedet er berømt for det pionerarbeidet som kaptein og våpeningeniør John H. Hall gjorde her med samlebåndsproduksjon av våpen i årene 1820-1840.^[8] "Armory" var trolig det første industrianlegg i USA hvor samlebåndsproduksjon av våpen fant sted i USA – en metode franskmennene allerede hadde utviklet før og under Napoleonskrigene. I et brev til forsvarsminister John Calhoun 20. desember 1822, skrev Hall:

I have succeeded in an object which has hitherto completely baffled (notwithstanding the impressions to the contrary which have long prevailed) all the endeavors of those who have heretofore attempted it – I have succeeded in establishing methods for fabricating arms exactly alike, & with economy, by the hands of common workmen, & in such manner as to ensure a perfect observance of any established model, & to furnish in the arms themselves a complete test of their conformity to it.^[9]

Ved "Armory" utviklet Hall maskiner som var helt vesentlige for den videre utvikling av amerikansk våpenindustri. Fremst stod hans maskin for rett-kutting av stål, men også nye dreiebenker, boremaskiner, vinkelkuttere og gjengeverktøy, sluttstykkesreiere og balanseverktøy ble utviklet på "Armory". Med dette utstyret satte Hall i produksjon bakladende geværer - i motsetning til tidens helt enerådende munningsladende - med den patenterte M1819 Hall i fremste rekke.^[9]

Halls etterfølger, ingeniører James H Burton, utviklet produksjon av moderne ammunisjon i stillingen som verksmester fra 1849. Hans inspirasjon var fransk ammunisjonsteknologi.^[10] På denne tiden, hvor USA hadde gjennomgått en uavhengighetskrig og løsrevet seg fra England, var Frankrike et politisk og industrielt forbilde for den unge amerikanske nasjonen.

Nesten like viktig for utviklingen fra 1830-tallet, var anleggelsen av jernbaneovergangen hvor Winchester and Potomac Railroad, Chesapeake and Ohio Canal (1833) og Baltimore and Ohio Railroad (1834) krysset hverandre akkurat ved Harpers Ferry. Transportknutepunktet skapte et oppsving som varte helt til byen ble totalt ødelagt under borgergrigen i 1861. Under dette oppsvinget tiltrakk byen seg handelsmenn, håndverkere, industriarbeidere til "Armory", ingeniører og farmere, hvor de to sistnevnte gruppene normalt hadde slaver til arbeid i produksjon og husholdning.

På slutten av 1850-tallet var Harpers Ferry's "Armory" lagringssted for opptil 100 000 geværer og andre våpen. På denne tiden var kampen mot slaveriet ofte voldelig – rømte slaver og utstøtte hvite eventyrere hadde lite å tape og gikk ofte til fysisk angrep på hvite slaveeiere. Mange studenter fra storbyene i nordøst drømte om å starte og lede slaveopprør i sør. Den mest legendariske av dem var kanskje John Brown.

I Harpers Ferry brøt abolisjonisten Brown seg inn i byens våpenkammer kvelden 16. oktober 1859, med femten hvite og fire svarte menn, en av dem en rømt slave. De stjal en rekke våpen og forskanset seg i et forsøk på å starte et slaveopprør i Shenandoahdalen.^[11] De krevde frigivelse av de fire millioner slavene som da fantes i Sørstatene. På denne tiden utgjorde svarte ti prosent av befolkningen i byen, hvorav 150 slaver og 150 frie.^[12]

Den lokale legen, dr John Starry, tok seg ut av byen til hest og varslet nabolandsbyene og befolkningen i Charles Town. I spissen for en milits vendte Starry tilbake til Harpers ferry og ledet motangrepet på Browns menn. Militsen var tallmessig overlegen og Brown og hans menn søkte tilflukt i maskinhuset til US Armory and Arsenal.

På oppdrag fra forsvarsministeren i Washington D.C. ledet den unge oberst Robert E. Lee stormingen av stedet etter to dager, da hans marineavdeling i Washington D.C. var den nærmeste til å ta seg inn til Harpers Ferry. Som nestkommanderende hadde han med James E. B. Stuart, som også i likhet med Lee ble general for Sørstatshæren under den senere borgerkrigen. Brown ble dømt for oppvigleri og hengt i nabobyen Charles Town den 2. desember, ikke minst på grunn av Starrys vitnemål mot ham. Rettssaken mot ham skapte stor debatt i samtiden.^[13] Umiddelbart før henrettelsen uttalte Brown:

I wish to say furthermore, that you had better – all you people at the South – prepare yourselves for a settlement of that question that must come up for settlement sooner than you are prepared for it. The sooner you are prepared the better. You may dispose of me very easily; I am nearly disposed of now; but this question is still to be settled – this negro question I mean – the end of that is not yet.^[11]

Det gikk ikke lenge før virkningene av John Browns opprør viste seg. Hendelsen og henrettelsen av Brown fikk enorm medieoppmerksomhet, og ble en av de utløsende faktorene til borgerkrigen.

Harpers Ferry var en utpost for Nordstatene i opptakten til borgerkrigen. Virginia var et grenseområde som var splittet i tilhørigheten under borgerkrigen – den nordvestlige delen som Harpers Ferry såvidt tilhører støttet i hovedsak Nordstatene og ble av denne grunn skilt ut som en egen delstat etter borgerkrigen: Vest-Virginia. Som grensepost og som livsviktig produksjonssted for våpen og ammunisjon bygget Føderasjonen opp en solid garnison i byen.

Under borgerkrigen 1861–65 skiftet det strategisk viktige stedet hender mellom Nord og Sør tretten ganger. Langs Shenandoah-dalen gikk General Lees styrker inn mot Maryland i september 1862 i en knipetangsmanøver rettet mot å omringe hovedstaden Washington D.C.^[14]

Det stod en rekke slag lengre nord – i Maryland – men en styrke på 14 000 Nordstatssoldater ble igjen og forskanset seg i Harpers Ferry under ledelse av oberst Dixon S. Miles. Våpenfabrikken og dens solide bygninger var til liten nytte for forsvarerne, den var blitt brent ned til grunnen av Sørstatsstyrker i 1861 og lå fortsatt i ruiner. General Lee sendte styrker for å omringe byen og hindre bakholdsangrep mot forsyningslinjene bak fronten. Lee var avhengig av at de fiendtlige styrkene trakk seg ut, fordi Sørstatshæren trengte dalen som forsyningslinje.^[14]

Nordstatssoldatene ble omringet av 10 000 sørstatssoldater under kommando av Stonewall Jackson, og ytterligere 13 000 soldater under andre offiserer. Sørstatssoldatene var ikke bare tallmessig overlegne, men hadde også fordelen av å ligge høyere i terrenget oppe på fjelltoppene som i nordvest ligger som stup over byen nede i elvedalen. Harpers Ferry ble oppgitt 15. september etter to dagers intenst bombardement, men uten direkte infanterikamp. Et mislykket forsøk på å bryte ut nattestid 13. september hadde fratatt Nordstatsoffiserene det siste håp om å unnslippe. Men på grunn av forsinkelsen måtte Lee omgruppere ved Sharpsburg og på grunn av forsinkelsen ved Harpers Ferry mistet Sørstatene trolig seieren i det blodige slaget ved Antietam i Maryland noen dager senere.

Av bildet til høyre ser vi at Harpers Ferry i 1865 var en utbrent og utbombet by - hovedbygningen til «Armory» sees i ruiner og det er oppført en rekke provisoriske plankehus under gjenoppbyggingen av stedet.

Etter borgerkrigen opptrådte det stadig også stadig flere oversvømmelser og flommer i Shenandoah. Flommen i 1870 krevde 42 menenskeliv i byen. I ettertid har en rekke mindre og større flommer gjort materielle skader i Hareper's Ferry.^[15]

Etter krigen foregikk det en intens dragkamp mellom delstatene Virginia og Vest-Virginia om herredømmet over Berkeley County og Jefferson County – hvor Harpers Ferry og nabobyen Charles Town ligger. Under borgerkrigen – i 1863 – ble det holdt en folkeavstemning i begge fylkene, som ga flertall for Vest-Virginia. Etter krigen klaget derimot Verginia dette inn for høyesterett, fordi mange stemmeberettigede i fylkene var fraværende og i tjeneste for Sørstatshæren da avstemningen ble gjort. Derimot vedtok kongressen 19. mars 1866 at fylkene skulle tilhøre Vest-Virginia, og USAs Høyesterett bekreftet dette i 1871.

Så lenge Nordstatene holdt byen under borgerkrigen, søkte mange slaver fra sør tilflukt i Harpers Ferry. I lys av John Browns opprør ble byen på mange måter et symbol på svartes frihetskamp før og under krigen. I 1867 startet «New England Freewill Baptist Missionaries» en skole – Storer College – for både hvite og svarte, herunder frigitte slaver.^[16]

På 14-årsdagen for Storer College, 30. mai 1881, holdt den sentrale svarte abolisjonisten Frederick Douglass en tale til John Browns minne, og salget av den trykte talen finansierte opprettelsen av et John Brown-professorat ved skolen. Dommeren som i sin tid hadde dømt Brown til døden var selv tilstede ved seremonien.^[17] På denne tiden ser vi altså en full «rehabilitering» av Brown i Harpers Ferry – en rehabilitering som ikke skulle bli langvarig.

Mot slutten av 1800–tallet førte lovene om segregering («Jim Crow–lover») til nytt raseskille i området. Det førte til at historiens første svarte doktor fra Harvard University – William E.B. Du Bois – og andre ledende afroamerikanere startet Niagarabevegelsen (The Niagara Movement), som holdt sin andre kongress på Storer College i 1906.^[18] De gikk fra skolen til den nærliggende Murphy-gården hvor fortet en gang lå der John Brown krevde frigivelse av slavene i sør. Niagarabevegelsen var en direkte forløper for de svartes borgerrettsbevegelse i USA – National Association for the Advancement of Colored People (NAACP).

I 1896 ble Jefferson County det første utkantområdet i USA som fikk postombæring – Rural Free Delivery. Andre fylker utenfor byene hadde på denne tiden ingen postombæring, og folk måtte selv reise til nærmeste postkontor og hente sin post.

I 1944 ble det meste av byen underlagt National Park Service som «Harpers Ferry National Historical Park». Det var president Franklin D. Roosevelt som signerte dannelsen av «Harpers Ferry NHP». Da raseskillelovene ble opphevet i 1954 ble Storer College nedlagt.

I dagens Harpers Ferry står det en minneplakett over Brown på husveggen til det mursteinsrøde, lille «fortet» hvor han forskanset seg. Han omtales her som «the rebel John Brown». Minneplaten er satt opp av den frivillige, historiske organisasjonen Daughters of the Confederacy.

Et viktig stridsspørsmål er bevaringen av det historiske stedet og slagstedet Harpers Ferry. De historisk viktige hendelsene under borgerkrigen fant sted inne i sentrum av byen, og utvikling av nye sentrumsbygg og kontorlokaler gjør Harpers Ferry til det mest truede slagstedet i USA.^[19]

James «Jim» Addy er ordfører etter valget i juni 2007, og kommunestyret (Town Council) har i alt seks medlemmer. Det er lokalvalg hvert annet år. Joe Anderson leder en Planning Commission på sju medlemmer, som først og fremst bistår kommunestyret med spørsmål knyttet til arealplanlegging og næringsutvikling.

Sentrum (Lower Town) med gammel murhusbebyggelse og jernbanestasjon ligger på østsiden av odden langs Potomac. Tettstedet har en utstrekning på 1,6 km². Potomac utgjør her en typisk V-dal, hvor elven har skåret seg dypt ned i berggrunnen, som består av granitt og gneis. Landskaps- og floramessig likner området på mange innlandsdaler i Norge med en blanding av blankskurte fjellsider og gran- og furuskog. Området ligger sør for grensen for innlandsisens utbredelse under siste istid.

Det nasjonale passasjerselskapet Amtrak kjører passasjertog to ganger daglig, og det regionale Maryland Rail Commuter Service (MARC) kjører godstog for CSX Transportation en gang daglig, gjennom Harpers Ferry. Amtrak-linjen «Capitol Limited» trafikkerer strekningen mellom Washington, DC og Chicago, Illinois - en gang daglig i hver retning.^[20] Jernbanestasjonen fra 1934 står fortsatt, den ble i sin tid bygd av Baltimore & Ohio Railroad.

I dag har Harpers Ferry tre hovedleveveier. Byen har en betydelig turisme knyttet til det historiske og rekreative området. Det er turistkontorer her for Harpers Ferry National Historic Park, og for Appalachian Trail som strekker seg innover fjellkjeden. Det finnes også et museum over borgerkrigstiden. Hele 14 restauranter og et hotell betjener de mange turistene.^[21]

Videre er Harpers Ferry inngangsporten til et jordbruks- og skogbruksområde i Shenandoahdalen, hvor byen fungerer som handelssted for dette området. Og endelig ligger Harpers Ferry i pendleravstand til Washington, DC, like nordvest for området med sterk utbygging av «sovebyer» rundt blant annet Bethesda.

Lønnsfordelingen er skjev – med en gjennomsnittsinntekt på US$ 45 417 for menn og US$ 22 708 for kvinner.

I 2000 hadde Harpers Ferry 153 husholdninger og 307 innbyggere, hvorav 9,1 % afroamerikanere. Ved utbruddet av den amerikanske borgerkrigen i 1861 var folketallet om lag 3 000, herav 10 % afroamerikanere, hvor halvparten av disse var slaver. Demografisk er 17,3 % under 18 år gamle, mens 21,8 % er over 65 år gamle. Kjønnsfordelingen er skjev, med bare 90,7 menn per 100 kvinner.

Språket er engelsk, det er ingen språklige minoriteter av betydning i Harpers Ferry.

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Harpers Ferry, West Virginia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Harpers Ferry National Historic Park
• HF NHP Library & Research Room
• Harpers Ferrys historie
• Berømte personer
• Nedre by Arkivert 28. august 2008 hos Wayback Machine.
• Kart