Maryland
| Maryland | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad | Annapolis | ||||
| Største by | Baltimore | ||||
| Areal - Totalt - Land - Vann | 32 133,15 km² 25 314,08 km² 6 819,07 km² | ||||
| Befolkning - Tetthet | 5 773 552 (2010) 179,68 innb./km² | ||||
| Innlemmet | nr: 7 år: 1788 | ||||
| Forkortelse | MD | ||||
| Tidssone | UTC -5/-4 | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | Wes Moore | ||||
| Beliggenhet | |||||
Maryland (rødt) i USA | |||||
Maryland er en delstat i USA. Den ligger øst i landet ved Atlanterhavet. Staten er nesten delt i to av Chesapeake Bay. Den grenser mot Pennsylvania i nord, Delaware i øst, Virginia i sør og Vest-Virginia i vest.
Historie
[rediger | rediger kilde]Staten har fått sitt navn etter kong Karl I av Englands dronning Henrietta Maria. Noen landområder rundt Chesapeake Bay ble i 1632 gitt til lord Baltimore Cecil Calvert, av den engelske kongen, og han oppkalte kolonien etter giverens hustru. Koloniens første hovedstad St. Mary's City ble grunnlagt i 1634 av Calverts bror Leonard Calvert (1606–1647).
Maryland var spesiell i forhold til de andre britiske koloniene i Amerika fordi den ble grunnlagt av katolikker. George Calvert hadde vært Secretary of state i kolonien, men trakk seg da han konverterte til katolisismen i 1625. I 1632 gav kong Karl ham i oppgave å stifte en katolsk koloni. Maryland innførte i 1649 Toleration Act som skulle hindre at katolikker ble straffet med yrkesforbud. I 1650-årene kom det til en borgerkrig som puritanerne vant, men Maryland forble en brokete og sammensatt stat. Slaveri var tillatt, og staten lå sør for Mason-Dixon-linjen, men deltok ikke på Sørstatenes side under den amerikanske borgerkrigen.[1]
Befolkning
[rediger | rediger kilde]United States Census Bureau anslår befolkningstallet den 1. juli 2011 i Maryland til å være 5 828 289, en økning på 0,95% fra folketellingen i 2010.[2]
| Befolkningsutviklingen i Maryland 1790–2023 | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Folkemengde | %± | ||
| 1790 | 319 728 | - % | ||
| 1800 | 341 548 | 6,8% | ||
| 1810 | 380 546 | 11,4% | ||
| 1820 | 407 350 | 7,0% | ||
| 1830 | 447 040 | 9,7% | ||
| 1840 | 470 019 | 5,1% | ||
| 1850 | 583 034 | 24,0% | ||
| 1860 | 687 049 | 17,8% | ||
| 1870 | 780 894 | 13,7% | ||
| 1880 | 934 943 | 19,7% | ||
| 1890 | 1 042 390 | 11,5% | ||
| 1900 | 1 188 044 | 14,0% | ||
| 1910 | 1 295 346 | 9,0% | ||
| 1920 | 1 449 661 | 11,9% | ||
| 1930 | 1 631 526 | 12,5% | ||
| 1940 | 1 821 244 | 11,6% | ||
| 1950 | 2 343 001 | 28,6% | ||
| 1960 | 3 100 689 | 32,3% | ||
| 1970 | 3 922 399 | 26,5% | ||
| 1980 | 4 216 975 | 7,5% | ||
| 1990 | 4 781 468 | 13,4% | ||
| 2000 | 5 296 486 | 10,8% | ||
| 2010 | 5 773 552 | 9,0% | ||
| 2020 | 6 177 224 | 7,0% | ||
| 2023 | 6 180 253 | 0,0% | ||
| Kilder: 1910–2020[3] | ||||
De 10 mest folkerike byene
[rediger | rediger kilde]| Nr | By | Fylke | Befolkningstall | Bilde | Plassering i delstaten[4] |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Baltimore | Uavhengig | 620 961 |  |
|
| 2 | Frederick | Frederick | 65 239 |  |
|
| 3 | Rockville | Montgomery | 61 209 |  |
|
| 4 | Gaithersburg | Montgomery | 59 933 |  |
|
| 5 | Bowie | Prince George's | 54 727 |  |
|
| 6 | Hagerstown | Washington County | 39 662 |  |
|
| 7 | Annapolis | Anne Arundel | 38 394 |  |
|
| 8 | College Park | Prince George's | 30 413 |  |
|
| 9 | Salisbury | Wicomico County | 30 343 |  |
|
| 10 | Laurel | Prince George's | 25 115 |  |
|
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Maryland er senteret for USAs farmasøytiske industri, med basis i forskningen rundt Johns Hopkins University i Baltimore. Som spin-off av den medisinske industrien er Baltimore også et viktig senter for helserelaterte forsikringsselskaper. Det drives også mye medisinsk forskning.
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 257,8 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 3,9% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 9,1% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 44.077 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587
Justis
[rediger | rediger kilde]Guvernør Martin O’Malley underskrev 2. mai 2013 loven som avskaffer dødsstraff i delstaten Maryland.
Den siste henrettelsen fant sted i 2005.
Delstaten ble den 18. delstaten som slutter å henrette fanger.[5]
Kjente personer
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 82-83), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-23844-7
- ^ «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011» (CSV). 2011 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. desember 2011. Besøkt 21. desember 2011.
- ^ «Historical Population Change Data (1910–2020)». Census.gov. United States Census Bureau. Arkivert fra originalen 29. april 2021. Besøkt 1. mai 2021.
- ^ CITIES (incorporated) OVER 10,000 POPULATION hos msa.md.gov
- ^ «Maryland avskaffer dødsstraff». ABC Nyheter.no. 2. mai 2013. Arkivert fra originalen 10. september 2022. Besøkt 10. september 2022.
| ||||||||||||||
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Maryland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 | Allegany · Anne Arundel · Baltimore City · Baltimore · Calvert · Caroline · Carroll · Cecil · Charles · Dorchester · Frederick · Garrett · Harford · Howard · Kent · Montgomery · Prince George's · Queen Anne's · St. Mary's · Somerset · Talbot · Washington · Wicomico · Worcester |  | |
USAs delstater og andre undernasjonale områder i USA | ||
|---|---|---|
| Delstater |
| |
| Føderalt distrikt | ||
| Oversjøiske territorier | ||