Oversiktskart som viser Drammen, Drammenselva og Drammensfjorden
Drammen[a] er en by og kommune i Buskerud fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord, Øvre Eiker i vest og har sjøgrense mot Asker i øst. Drammen ligger ca. 45 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen kommune har 105 042 innbyggere per 2024,[3] som gjør den til Buskerud største kommune etter innbyggertall. I perioden da Drammen var en del av det sammenslåtte Viken fylke, var den Vikens nest største kommune; bare Bærum var større. Drammen er den nest største byen på Østlandet. [4]
Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedeneStrømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020.
I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge.[5]Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 122 955 innbyggere per 1. januar 2023[6]. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020,[7] og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Pr 2023 hadde 30 prosent av Drammen kommunes befolkning innvandrerbakgrunn.[8]
Illustrasjon hentet fra boken "Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen", Peter Frederik Wergmann (1837)
Navnet Drammen kommer fra norrønt Drafn. Det var opprinnelig et navn på den innerste delen av av Drammensfjorden. Drammen var brukt som fjordnavn på kart til etter 1650. Etter som ladestedene Bragernes og Strømsø ble viktigere, ble Drammen et fellesnavn på disse. I 1811 ble de slått sammen til kjøpstaden Drammen. Drammenselva het i norrøn tid Drǫfn. Det vitner gårdsnavnet Dramdal (av norrønt *Drafnardalr) ved elva i Øvre Eiker om. Elvenavnet er kanskje det opprinnelige. Drǫfn brukes som et ord for ‘bølge’ i norrøn poesi. Navnet kan henge sammen med det norrøne ordet draf som betyr ‘drav, avfall’ og nynorsk drevje ‘bløt masse’. Navnet kan da bety ‘den bølgende’ eller ‘den opprørte, den som har uklart vann’.[9]
Skogfinnene skal ha snakket om Drammin Kapunti som betyr Drammi by. Byen ble altså kalt Drammi på skogfinsk, som er en forfinsking av det norske navnet.[10]
Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger", A.W. Boesen (1848)
Den bymessige bebyggelsen strekker seg i dalen og oppover åssidene langs Drammenselva og videre langs fjorden, og Vestfoldbanen til Skoger og Konnerud i sør. Den første bydannelsen oppsto ved munningen av Drammenselva, med Bragernes nord for munningen og Strømsø sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele 1800-tallet, særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter år 1900.
Tettstedet Drammen strekker seg inn i Øvre Eiker, Lier, Asker og Holmestrand kommuner. Drammen mottar en rekke inn pendlere fra omegnskommunene, særlig fra Lier, og har på sin side mange bosatte yrkestakere som arbeider i Oslo.
I 2023 var folketallet i tettstedet 122 955, og 94 536 av disse bodde i Drammen kommune. Tettstedet dekker 52,69 kvadratkilometer. Av dette ligger 35,31 i Drammen kommune. Befolkningstettheten i hele tettstedet er 2 333 innbyggere per kvadratkilometer. I den delen av tettstedet som ligger i Drammen kommune er befolkningstettheten 2 677 innbyggere per kvadratkilometer.[11]
Kommunen har i tillegg 3 andre tettsteder, Nesbygda med 1 023 innbyggere, Svelvik med 4 256 innbyggere og Berger med 1 109 innbyggere pr. 1. januar 2023[6].
Drammen ligger i et dalføre innerst i Drammensfjorden samt 17 kilometer innover Drammenselva. Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter 10 000 år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort.
Drammen kommune omfatter 305 km², hvorav ca. 213 km² er skogareal, 30 km² er jordbruksareal og 13 km² vann.[12] Landskapet i Drammen er preget av tettbebyggelse langs elva og fjorden som strekker seg oppover åssidene. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh. Det høyeste punktet på nordsiden av Drammenselva ligger 607 moh. og heter Trettekollen, åsen er i overkant av 400 moh. i snitt. Åsen på nordsiden er i snitt noe lavere, men når 558 moh. (Annevannshøgda)[13]
På den vestre delen av Strømsåsen ligger bydelen Konnerud på ca. 250 moh. Berggrunnen i Drammen består av Drammensgranitt, lavabergarten rombeporfyr, leire og sand.
Geologisk ligger Drammen innenfor det såkalte Oslofeltet.
Fjellgrunnen i store deler av kommunen består av den næringsfattige røde drammensgranitten (Biotittgranitt). Rombeporfyr, en vulkansk bergart, er ellers dominerende i kommunen, mens kalkstein fra kambro-silur perioden setter sitt preg på enkelte lokaliteter.
Kvartærgeologisk preges Drammen av en stor isbre som fylte dalen for ca. 10 000 år siden og bygde opp en endemorene, Svelvik-morenen, tvers over Drammensfjorden ved Svelvik. Løsmassene på dalbunnen består av bunnmorene og elveavsetninger, mens dalsidene dekkes av sidemorener og steinurer der hvor ikke fast fjell er synlig.
Drammenselva var lenge sterkt forurenset, bl.a. av industribedriftene ved elva. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er igjen en av Norges beste lakseelver. Det er flere parker i byen og også flere badestrender ved Drammenselva. På sør- og nordsiden av Drammen er det store skogsområder med mange fiskevann.
Drammens Sportsfiskere er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis.
Befolkning i de tidligere kommunene, Drammen, Nedre Eiker og skoger er sammenslått for hele perioden. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Drammen har hatt en befolkningsvekst på over 2 prosent de siste årene og hadde 102 000 innbyggere 1. kvartal 2021. I 2020 var befolkningstettheten 332 Innbyggere per kvadratkilometer og 97 prosent av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk. 64,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid og helse- og sosialtjenester står for 20,8 prosent av sysselsettingen fulgt av varehandel som står for 16,8 prosent.[27] Prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen er 28 prosent, av disse er 25 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.
Drammen kommune har ca. 4 300 ansatte[når?]. Kommunedirektøren siden 2023 er Trude Andresen.[28] Drammen kommune har tre rådmannsseksjoner, 41 virksomheter og 5 kommunale foretak. I tillegg er kommunen medeier i 12 interkommunale selskap/samarbeid. Dette omfatter blant annet Drammensregionens brannvesen, Drammensregionens IKT, Glitrevannverket, Legevakta i Drammensregionen, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Vestviken 110 og Drammen havn (Drammensregionens interkommunale havnevesen).
Byens største helseinstitusjon er Drammen sykehus, som eies av Vestre Viken helseforetak. Legevakta for Drammensregionen er samlokalisert med sykehusets akuttmottak. Kommunen driver også syv sykehjem med heldøgns omsorgstjenester.
Drammen er administrasjonssentrum for Buskerud fylkeskommune. I perioden 1. januar 2020 til 1. januar 2024 var ikke Buskerud eget fylke men en del av Viken. Statsforvalterembetet (fylkesmann) ble i denne perioden flyttet til Moss. Fylkesadministrasjonen holder hus på Bragernes hvor også den kommunale administrasjonen er lokalisert.
Etter kommunereformen som trådde i kraft 1. januar2020, ble nye Drammen kommune en ny administrativ enhet bestående av de tre tidligere kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik.
Åssiden tilhørte tidligere Lier kommune men ble i 1951 en del av Drammen. Skoger var tidligere egen kommune, men etter kommunesammenslåing i 1964 ble Skoger en del av Drammen. Åssiden og Fjell ble bygget ut på 60-tallet mens Konnerud gjennomgikk massiv utbygging på 80-tallet.
Kommunen ble i 2020 delt inn i ti kommunedeler med egne knutepunkt og innbyggertorg.[29]
Skoger kirke 2018Skoger gamle kirke er Drammen kommunes eldste byggverk og ifølge nyere forskning fra tidlig på 1200-tallet. Skoger kirke var viet til Olav den hellige.
Skoger kirke ble innviet i 1885. Dette er en langkirke i teglstein med 300 plasser.
Bragernes kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1871 tegnet av Ernst Norgrenn. Den er byens største kirke.
Strømsø kirke er en korskirke i tømmer fra 1667 på Strømsø. Byggverket er i tre og har 920 plasser.
Konnerud nye kirke, til daglig kalt Konnerud kirke, er en arbeidskirke med til sammen 500 sitteplasser, oppført i teglstein, og vigslet 1996. Behovet for ny kirke ble presserende da folketallet på Konnerud vokste fra om lag 3 700 på begynnelsen av 1970-tallet til i underkant av 10 000 på slutten av 1990-tallet.
Åssiden kirkeÅssiden kirke er fra 1967, bygd i tegl og har 350 plasser.
Solberg kapell ble oppført i 1899. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva og er også kjent som Fredtun.[33]
Nesbygda kirke ble oppført i 1915 og innviet den 1. januar 1916. Siden er det blitt gitt i gave til Svelvik menighet. Det har gjennomgått flere oppussinger og ombygginger, og det ble innviet som kirkebygg (da titulert som kapell) av biskopen den 15. september 1993.[34]
Flere evangeliske frimenigheter finnes i byen, hvorav pinsemenigheten Filadelfia Drammen med lokaler på Bragernes er den største. Baptistsamfunnet har to menigheter. Drammen Baptistmenighet, som ble stiftet i 1905, har sin kirke på Strømsø torg. Konnerud Baptistmenighet ble stiftet i 1984.
Metodistkirken ligger sentralt på Strømsø. De Frie Evangeliske Forsamlinger er representert ved «Knoffen» (menighet i Knoffsgate på Strømsø). Drammen Misjonsmenighet og Frikirken(DELK) holder også til på Strømsø. Vineyard, Fokuskirken og Drammen Kristne Senter er andre kjente forsamlinger i byen. Frelsesarmeen driver sin virksomhet sentralt på Bragernes.
Tegning av fasaden til Drammen baptistkirke.
Det er en egen katolsk kirke i Drammen, hvor St.Laurentius katolske menighet holder til. Det ble bygget en ny kirke i 1997, og den opprinnelige trekirken fra 1899 ble flyttet til Åssiden kirkegård som et varig minne fra Drammen bys historie.[38]
Det er flere muslimske trossamfunn i Drammen. Det største er Det tyrkiske trosamfunn i Drammen og omegn, som holder til i Adventkirkens tidligere lokaler på Bragernes. Trossamfunnet Minhaj-ul-Quran offentliggjorde i 2011 at de i løpet av kort tid håpet å etablere en stor moské med forsamlingshus i bydelen Fjell.[39]
Per januar 2021 var det i alt 83 barnehager i Drammen; 36 kommunale og 47 private. Til sammen var det ca. 4 840 barn i barnehagene i Drammen kommune per januar 2020. I henhold til regjeringens definisjon hadde kommunen med dette full barnehagedekning, det vil si at alle de som søkte ved hovedopptaket, fikk barnehageplass.[40]
Drammensskolen har 32 offentlige grunnskoler: 21 barneskoler, 9 ungdomsskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 1 skole for elever med nedsatt funksjonsevne (1.–10. trinn) Det er høsten 2019 registrert 11 791 elever ved skolene i Drammen.[41] Andre kommunale opplæringstilbud er Voksenopplæringen, Kulturskolen, Introduksjonssenteret for utlendinger.
I Drammen utkommer dagsavisen Drammens Tidende, tidligere Drammens Tidende og Buskeruds Blad. I perioden 1905–2000 utkom avisa Fremtiden – fra og med 2013 er avisa gjenopplivet som Dagsavisen Fremtiden, med fire ansatte.[42] Fremtiden var den første av Dagsavisens lokalutgaver som ble startet opp.
Drammen hadde også frem til høsten 2020 en gratis avis, Byavisa Drammen.[43] Den kom ut hver onsdag i 40 000 eksemplarer frem til årsskiftet 2019/2020. Fra og med 2020 skulle avisa være heldigital. Men annonsemarkedet sviktet under koronapandemien og avisa meldte oppbud 1. oktober 2020.[44] Åtte ansatte mistet jobben.
Drammen deltar i Buskerudbyen, et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø mellom syv partnere.[46] Buskerudbyen mottar støtte fra den statlige belønningsordningen for bedre kollektivtransport, økt sykkelbruk og flere gående, og dermed ingen økning i privatbilbruken i Buskerudbyområdet mellom Kongsberg og Lier. Drammen er et knutepunkt for kommunikasjon både med bil og tog.
E18 er hovedforbindelsen til Oslo og Vestfold-byene. Den passerer bysenteret via en firefelts høybru som er Norges lengste. Fra E18 i Lier går europavei 134 (Oslofjordforbindelsen) til E6 ved Vassum i Frogn. Fylkesvei 282 fra Brakerøya til Lyngås i Lier krysser europavei 134 ved Amtmannsvingen i Lier kommune. Fra E18 fører E134 på sørsiden av Drammenselva vestover til Hokksund og Kongsberg og videre til Haugesund. På nordsiden går fylkesvei 283 via Bragernestunnelen til Mjøndalen. På vestsiden av Drammensfjorden går fylkesvei 319 til Svelvik og videre til Sande i Vestfold.
Den korte avstanden til Oslo gjør og at byen får stadig flere pendlere. Drammen har en indre ringvei som leder trafikken utenom sentrumskjernen. Ringveien går i tunnel på Bragernessiden og krysser elva over Holmenbruene og Øvre Sund bru. På Strømsø følger ringveien fylkesvei 282. Ringveien er tilknyttet E18 på Brakerøya og på Bangeløkka, hvor også E134 som går i tunnel gjennom Strømsåsen er tilknyttet.
Kollektivtrafikken i Drammen er primært basert på buss, men det er også 5 jernbanestasjoner innenfor kommunen. Brakar betjener kollektivtrafikken i Viken og har sitt hovedsete i Drammen. Brakar ble stiftet 26. oktober 2009, og er Vikens kompetanseorgan for kollektivtransport og utfører ikke rutetrafikk selv, men kjøper tjenester fra eksterne leverandører. Brakars jobb er å effektivisere og utvikle kollektivtrafikken innenfor Viken. Bussene i Drammen består av vanlige dieselbusser, elbusser og ett testprosjekt med selvkjørende buss.[47]
Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt i Norge. Drammen stasjon er endestasjon på Drammenbanen og samtidig en viktig stasjon på Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Randsfjordbanen/Bergensbanen. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover Drammensdalen gjennom Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund, hvor de skiller lag, mens Vestfoldbanen svinger sørover like etter Drammen stasjon og går gjennom Kobbervikdalen og Skoger mot Vestfold-byene og Skien/Porsgrunn. Drammen stasjon er Flytogets vestlige endestasjon. Drammen stasjon ble nyåpnet 15. juni 2011 etter en omfattende ombygging og oppussing. Jernbanebruene over Drammenselva ble delvis ombygget og utvidet til to spor i 1996.
Drammen er en havneby med adkomst fra ytre Oslofjord gjennom Svelviksundet og opp Drammensfjorden. Drammen havn er en såkalt intermodal knutepunktshavn, der gods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og kostnadseffekttivt. Havna er knutepunkt sentralt på Østlandet og har et kundegrunnlag på to millioner mennesker innenfor en radius av 10 mil.
Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge, og bidrar til miljøvennlig transport til og fra regionen.
I flere tiår har Drammen vært Norges største havn for bilimport, men også større prosjektlaster, stykkgods og bulk går over Drammen havn i dag. En fast containerlinje med ukentlig transport til og fra sentrale europeiske havner er opprettet. I 2006 investerte Kystverket 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen, for å legge til rette for sjøtransport til og fra Drammensregionen.
Etter som det er en stor andel ferskvann i Drammensfjorden fryser den lett til om vintrene. Isbryteren Thor III er derfor stasjonert i Drammen.
Drammenselva sett oppover fra Bybrua, med Statens hus, Union brygge og Ypsilon bru
Foto: Helge Høifødt
Av kommunens areal er 12 % jordbruksareal. Av dette nyttes 57 % til kornproduksjon og 19 % til slåtteland og beite. Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger. Atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med hhv. 23,5 km² og 16 km².
Drammen er tradisjonelt en industriby; 1980 var 27 % av de yrkesaktive sysselsatt i industri mot 21 % for landet som helhet. Men andelen arbeidstakere i industrien har gått tilbake til 12 % i 2001. De viktigste industrinæringene er produksjon av elektriske maskiner og optiske apparater med 35 % av industriens sysselsatte 2001, og treforedling og grafisk industri, begge med 9 %. Viktigste hovednæring er varehandelen som sysselsetter 23 % av de yrkesaktive. Siden 1960-årene har engroshandelen vist en betydelig vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammens Bilhavn på Holmen, samt utførsel av treforedlingsprodukter. En stor del av industrien og engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs elven og fjorden like utenfor munningen. De viktigste industriområdene er Holmen, Brakerøya og Kobbervikdalen.
Historisk viktige bedrifter er Aass Bryggeri, ABB Kraft, Harald Lyche & Co og Osram-fabrikken. Andre viktige bedrifter er Draka Norsk Kabel, MSD, Toyota Norge, Eltek, FMC Biopolymer, EB, Norgips og Protan AS.
Drammen har i dag et variert næringsliv. Byen har en omfattende handels- og serviceindustri og flere internasjonalt ledende bedrifter. Drammen har et sterkt miljø innen elektroteknisk virksomhet. Drammen er også et viktig handelssenter for kommunene omkring.
De største næringene er helse og sosial, handel og industri. Antall arbeidsplasser innen industrien opplever en nedgang, mens sysselsettingen innen helse og sosial er økende. Næringene bygg og anlegg, handel samt helse og sosial er større i Drammen enn for landsgjennomsnittet. De siste årene har det vært mange nyetableringer i Drammen, og byen har nå flest gasellebedrifter, i forhold til folketall, i Norge.
Kart over Lier prestegjeld fra 1761, bebyggelsen i daværende Bragernes og Strømsø nederst på kartet.
De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle helleristninger på Åskollen og ved Skogerveien. Den største helleristningen på Åskollen viser en elg.
I vikingtiden ble området kalt Dramn eller Drofn, et norrønt ord som kan bety «bølger». På denne tiden stod vannet 4-5 meter høyere enn i dag, og fjorden strakte seg opp til Ryghkollen. I denne epoken seilte langskipene opp fjorden Drofn, og i Snorres kongesagaer står det at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i Dramm fjord. I vikingtiden fikk Drammensområdet også sin første helgen, Sankt Hallvard, som ble drept og deretter senket i Drammensfjorden i 1043, med en møllestein om halsen. Han ble senere skytshelgen for Oslo og har siden middelalderen vært avbildet på Oslos bysegl.
Grunnlaget for Drammens eksistens er tømmerressursene og Drammenselva (Dramselva). Beliggenheten ved vassdraget og tømmervirket som kunne hentes ut fra de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv. Det foregikk utstrakt trelasthandel med Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk. Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter.
Ladestedene ved Drammenselva ble tidlig landets viktigste arena for eksport av trelast. Allerede på midten av 1700-tallet ble det eksportert dobbelt så stort kvantum trelast som fra Christiania, det samme som fra alle de øvrige havnene i Oslofjorden til sammen. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig.
Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og opp til Landfalløya. På Strømsø-siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse. Bak denne lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet Engene forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger.
Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1813 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes, som fryktet handelslekkasje. Allerede i 1789 foreslo Peder Anker at man skulle bygge bru mellom Bragernes og Strømsø, men fikk det først vedtatt i 1803. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap, ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale bompenger for å passere over brua. Brua var bygget i jern.
Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på kirkestoler og betalte for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På tollboden arbeidet tollerne, som var statlige embetsmenn. Fogden som sto for skatteinnkrevingen, hadde politimyndighet med vektere til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte reisepass og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her.
Drammens første politikorps ble stiftet i 1813 og bestod av en fullmektig og to betjenter. Fullmektigen Hans Paludan[48] ble utnevnt til politimester to år senere, med funksjonstid 1815–1829.[49] Han ble senere fogd i Skien. Om han og hans kones reise fra Danmark til Norge under den engelske blokaden i 1813, fortelles at skipet ble stanset av engelskmennene, men at den nygifte unge frue rørte dem slik at ekteparet, Francis Bulls oldeforeldre, fikk gå i land likevel.[50]
Fra midten av 1800-tallet ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren Wilhelm Gutzeit, som var den første formann i Drammen Handelsstands Forening, flyttet Gutzeit-imperiet til Nedre Glomma, og Fredrikstad overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast.
I 1866 opplevde Drammen en bybrann på Bragernes-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Bragernes kirke. Tomteeierne ønsket å bebygge tomtene sine på ny og sette nye tømmerhus på de gamle kjellerne. Slik hadde det alltid vært. Store branner hadde herjet mange ganger. Men brannen i 1866 hadde helt andre konsekvenser enn tidligere branner: 5 000 ble husløse, og mange måtte ty til en teltleir.
Kun fem måneder etter brannen var nye bygningsvedtekter på plass. Et helt nytt gatenett var prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Med jevne mellomrom ble det anlagt brede branngater på 30 alens bredde (19 m) for å hindre en ny brann i å spre seg. (St. Olavs gate, Erik Børresens allé og Losjeplassen er slike branngater). Bragernes torg ble regulert til en 50 meter bred plass ved enden av brua. Foreningen for Drammens forskjønnelse og gavn ble stiftet i 1870, og trådte til med planting av alleer i de brede gatene.
Byplanleggerne ønsket å bygge offentlige praktbygg og underholdning for å støtte næringslivet. Planleggerne utlyste arkitektkonkurranser for de viktigste bygningene omkring og i nærheten av byens store nye torg. Den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som hadde tegnet Stortingsbygningen, fikk tegne Børsen (1868–1870) og Drammens Teater (1869–1870). Ruinen etter Bragernes gamle kirke fra 1600-tallet sto i veien for reguleringssjefens siktelinje på Gamle Kirkeplass. Nå ble det utlyst konkurranse om ny kirke som ble lagt opp på høyden ovenfor torget og i siktelinjen fra brua. Konkurransen om byens nye storslåtte kirkebygg ble holdt året etter brannen. Den nye gotiske kirken sto ferdig få år senere. Kirken lå ikke lenger ved torget der folk gikk, men lå romantisk tilbaketrukket i en park. Rådhuset ble bygd på samme tid, og snart kom sykehuset og nye store skolebygg.
I lang tid hadde myndighetene forsøkt å påby murhus, mens norske beboere insisterte på trehus. I Drammen ble det tillatt trehus i kun én etasje. Byplanleggerne tenkte langsiktig, de tenkte at stigende tomtepriser etter hvert gjøre det ulønnsomt å bygge annet enn murhus i flere etasjer. Tomteeierne den gang fant snart ut at de kunne bygge trehus der loftet var innredet, dermed fikk husene i realiteten to etasjer. Disse drammenshus ligner samtidige hus i andre norske byer med tilsvarende reguleringsbestemmelser. Noen murte forretningsgårder ble imidlertid oppført i tiårene etter brannen, men ikke i det antall planleggerne håpet.
I 1870 ble det utarbeidet en gatestruktur tilsvarende den på Bragernes, for de brente deler av Strømsø. Dermed ble bysentrum mye mer konsentrert enn før brannen. Man fikk et mer kompakt bymessig område, omgitt av lav trehusbebyggelse på rommelige tomter. Folk med ressurser bygget hus også i randsonen rundt byen. Bykjernen fikk mer karakter av forretningsstrøk. Drammens store nye park ble anlagt med slyngende stier og med velholdt beplantning. Landbruket forsvant også ut av byen i løpet av 1800-tallet. Bragernesåsen som hadde vært beitemark, ble beplantet med trær og fikk spaserveier. En noe tilsvarende utvikling skjedde på Strømsø etter 1870, men her overlevde trehusbebyggelsen på nordvestre del til langt inn på 1900-tallet.
Det utviklet seg også en omfattende skipsfart i forbindelse med trelasthandlene, og den fortsatte til langt ut på 1970-tallet, lenge etter at trelasthandelen var borte fra Drammen. I 1880 var Drammen landets fjerde største sjøfartsby etter Arendal, Stavanger og Oslo.[51]
Her er en liste over noen av rederiene som holdt til i Drammen.[52]
Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble Dammens Jernstøberi opprettet. Gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. I 1899 ble Drammens Elektriske Bureau, forløperen til National Industri, startet med metalltrådtrekkeri og en transformatorfabrikk. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte 50 000 par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert.
I 1841 ble Norges første hermetikkfabrikk startet opp i Drammen av industrigründeren Christian August Thorne. Denne fabrikken var den første av sitt slag i Norge å produserte en rekke fiskehermetikk som blant annet ansjos, og dreiv i Drammen fram til 1864 da fabrikken ble flyttet til Moss.
Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer, var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. Treforedlingsindustrien ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 Drammensdistriktets Skogeierforening som en av de første i landet for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien.
Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–1920 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned.
En ny bybru stod ferdig i 1936, denne var laget av betong og sto fram til den ble revet i 2021.
I 1866 fikk Drammen jernbaneforbindelse, til Randsfjorden via Hokksund. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt med forbindelser til mange kanter: Drammensbanen, Vestfoldbanen, Randsfjordbanen og Krøderbanen. På 1900-tallet kom Sørlandsbanen til. Drammen stasjon ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner.
På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første arbeiderforening i Norge startet av Marcus Thrane i Drammen. Alexander Graham Bell var på Børsen i Drammen i august 1877 for demonstrere hans oppfinnelse telefonen. I august 1880 ble Drammen telefonanlegg åpnet med 20 abonnementer og i 1881 ble det anlagt telefonlinje mellom Drammen og Mjøndalen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule.
Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet. Drammen fikk gradvis tydeligere definerte «strøk». Omkring fabrikkene vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau (National Industri) ble grunnlagt i 1899.
Trolleybuss fra A/S Drammens Elektriske Bane.
I 1909 fikk Drammen Skandinavias første trolleybuss, på folkemunne kalt eletrikken, senere forkortet trikken. Trolleybussen ble nedlagt i 1967.
Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene, og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme.
Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Den nye drammensbrua ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946, var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk, og mye av den sammenhengende trehusbebyggelsen langs de gamle innfartsveiene ble revet. Boligsaken sto i fokus, og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell.
Et privatfly krasjet på Holmen i 1969, det var orkestret Bent Sølves. Flyet hadde tatt av på Fornebu med kurs mot Linköping men snudde på grunn av dårlig vær og fikk stans på motoren, alle seks personene omkom.[53]
På 60 og 70-tallet forandret næringslivet seg igjen. Papirfabrikkene forsvant. Byens nye næringsvei ble logistikk og varehandel, som det hadde vært på 1700-tallet. Eldre småhus ble revet for å rydde plass for kontor- og forretningsbygg og tettere boligbebyggelse. Drammensbrua sto ferdig i 1975. Med 70-årene kom også kjøpesentrene utenfor byen og skapte nye knutepunkter. Etter 1970 var privatbilen definitivt et allemannseie, og bysentrum ble oppsplittet av trafikkårer med kaos i rushtrafikken som resultat. Familier flyttet ut fra sentrum og til de nye ytre bydelene. Befolkningsveksten stoppet en periode helt opp. På et tidspunkt kunne det se ut som byen skulle ødelegges av miljøproblemene knyttet til trafikk og en meget forurenset elv. E134 gikk rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og 100 000 innbyggere. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylket kom de store tiltakspakkene «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen» på plass i 1986. Elva ble renset og tilrettelagt for rekreasjon. Det er nå badevannskvalitet i elva, og den er igjen en av Norges beste lakseelver.
Del av "Elveparken", sett fra Holmenbrua
Foto: Petter Ulleland
Del av "Elveparken", sett fra Holmenbrua
Foto: Petter Ulleland
Idékonkurransen Drømmen om Drammen i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Vinnerforslagets ideer sees tydelig i dagens Drammen. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på byens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernesåsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet Ny Giv For Kollektivtransporten startet i 1993 og videreført i 1997, og BLID-prosjektet(Bedre Luft I Drammen) startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av elbiler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfrie vinterdekk uten piggdekkgebyr, og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen.
I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – Drammen 2011. Visjonen Naturbania – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av fremtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, som skulle fremstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt, og befolkningsveksten har igjen skutt fart.
4. juni 1997 var det en bombe-eksplosjon i Konnerudgata. Hells Angels hadde plassert en bilbombe på utsiden av MC klubben Bandidos. En forbipasserende kvinne døde og hennes mann, som satt i samme bil, ble alvorlig skadet, totalt ble 22 mennesker skadet. Bygningene rundt ble skadet, Bandidos bygningen brant og raste sammen og også fabrikken til Drammens is ble også hardt skadet.[53]
De senere årene har sentrumsområder konstant vært under konstruksjon, oppdatering eller rehablitering. Dette har normalt skjedd del for del, for eksempel har torgene på både Bragernes og Strømsø blitt oppdatert og rehablitert. Disse gikk fra å være bilvennelige til og bli nærmest bilfrie områder, eneste som ferdes her er nå busser, drosjer og andre essensielle. Fra 2022 og årene fremover er det forbindelsen mellom Bragernes og Strømsø som gjennomgår en oppdatering, da bybrua som forbinder er revet og ny bygges koordinert og samordnet med jernbanen. Denne får egne trapper ned til plattformene på Drammen stasjon. Brua vil følge samme tema som torgene. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side og et to meter bredt oppstrøms, mens de enveisregulerte sykkelveiene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Brua vil også bli benyttes av busser, drosjer og andre essensielle. prosjektet forventes en ferdigstilling i 2025.[54]
«Drømmen om Drammen» – idékonkurranse utlyst av Drammen kommune på slutten av 1980-tallet[55]
«Naturbania» – kommunens visjon for kommuneplanen som ble vedtatt av Drammen kommunestyre i 2003, og deretter fornyet i kommuneplanen av 2008 [56][57]
«Look to Strømsø» – i 2009–2010 arrangerte Drammen kommune idékonkurransen «En by å leve i!» om utviklingen av Strømsø. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan man kan tilrettelegge for en energieffektiv og klimanøytral byutvikling med respekt for den historiske byen. Norconsult og Alliance Arkitekter vant med forslaget «Look to Strømsø». Utviklingen av Strømsø var områdeprosjekt i FutureBuilt.[58]
«Et godt sted å leve» – kommunens visjonen er at en kommune som har gode tilbud til innbyggerne innenfor alle livets faser vil være et godt sted å leve. Innbyggernes opplevelse av Drammen kommune som et godt sted å leve vil bygge kommunens omdømme og bidra til at visjonen nås. Målet med visjonen er sted hvor innbyggerne er inkludert og finner sin plass i storsamfunnet, og har gode opplæringstilbud, boliger tilpasset livets ulike faser, attraktive arbeidsplasser, et variert handels- og servicetilbud, stor bredde i både organiserte og uorganiserte aktivitets- og fritidstilbud, godt utbygd infrastruktur og et trygt omsorgstilbud.[59]
Ny Narvesen kiosk på Bragernes Torg: da Narvesen skulle fornye kontrakten om leie av kiosk på torget, satte kommunen som vilkår at den nye kiosken var tilpasset arkitekturen på torget.
Kloakkrammeplanen
Miljøpakke Drammen
Veipakke Drammen
Union Scene allsidig kulturhus i gamle fabrikklokaler
Strandpromenaden på hver side av elva med badestrand på Bragernes
Holmenokken – Rekreasjons øy midt i elva med turstier og badestrand
1998: Åpning av restauranten Skutebrygga. Kommunen bekostet bryggefasiliteter som ferskvann og landstrøm
2003: Åpning av Glass brasserie og bar ved elvebredden. Kommunen bekostet oppussingen av bryggeområdet, mens private investorer bygget restauranten.
2004: Åpning av Drammen busstasjon; byggeprosjektet kostet i alt 27 millioner kroner
2004: Gjenåpning av Bragernes torg etter oppussing med nye torgboder, kunstisbane om vinteren og en torgscene. Bragernes torg ble kåret til Norges beste uterom i 2005
2006: Innvielse av Bruparken skatepark og grøntområde, under motorveibrua. Bruparken ble kåret til Norges beste uterom i 2008
2007: Innvielse av Papirbredden – Drammen kunnskapspark. Kunnskapsparken rommer et mangfold av ulike virksomheter, organisasjoner og prosjekter som alle har fokus på kunnskapsutvikling og nyskapning: tre høyskoler, bibliotek, bokhandel, karrieresenter og et innovasjonsmiljø
Drammensbadet på Marienlyst i Drammen.2008: Åpning av Drammensbadet – Norges største badeanlegg og svømmehall
2008: Innvielse av Ypsilon gangbrua – brua vant senere flere priser
2019: Byggestart for Drammens nye sykehus. Sykehuset skal etter planen være i full drift sommeren 2025.[61]
2021: Planlagt byggestart for Drammen Helsepark, en næringsklynge i samme område som Drammens nye sykehus. På området skal det ligge et hotell, forskningsbedrifter, utdanningsinstitusjoner, butikker, kafeer og boliger. Drammen Helsepark er en del av det interkommunale prosjektet Fjordbyen Lier og Drammen.[62][63]
2022 Sommeren 2022 starter rivning av bybrua. Dagens bybru er 15 meter bred, mens den nye brua kommer til å bli 19,4 meter bred. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side, mens sykkelfeltene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Det beregnes en byggetid på tre år noe som betyr at brua forventes å stå ferdig i 2025.[64]
Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere.
Drammens Teater, tegnet av Emil Victor Langlet og oppført 1870, ble totalskadd ved brann i 1993. Teatret ble gjenoppbygd og gjenåpnet 1997. Samme år ble teateret tildelt Europa Nostra-diplom for gjenoppbyggingen. KinoCity Drammen har 6 saler og ligger ved Bragernes torg.[65]
Kulturhuset Union Scene er en restaurert og ombygget papirfabrikk ved siden av høyskolen som huser mange forskjellige kulturaktører.
Elvefestivalen er en årlig musikkfestival som første gang ble arrangert i 2005, og som har både nasjonale og internasjonale musikere på programmet.
Sankthans ble i en tiårsperiode frem til 2019 markert gjennom et arrangement på Holmennokken den 23. juni hvert år. Koronaviruspandemien i Norge medførte to år da det ikke var mulig å gjenoppta sankthansfeiring i fellesskap, og fra 2022 har sankthansfeiringen midlertidig blitt innstilt fordi Holmennokken var tatt i bruk som riggeområde i forbindelse med bygging av ny bybru.[66] Også sommeren 2024 var Holmennokken utilgjengelig på grunn av brubyggingsarbeiddene.[67] Etter byggingen skal området tilbakeføres til den stand det var i før riggområdet ble etablert.[68]
Globusfestivalen er en mat og kultur festival som arrangeres årlig i slutten av september.[69]
Drammen Sacred Music Festival er en årlig musikk-, kunst- og kulturfestival som ble startet i 2010 av Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DoTL) sammen med Drammen kommune.
Drammen Pride er en festival og et kulturarrangement som ble arrangert for første gang i 2019. Festivalen holdes i august måned og varer i tre dager med flere konserter og parade.[70][71]
Fritidskortet er en ordning som lanseres i Drammen 1. august2021, med målet å gi flere barn og unge får muligheten til å delta på organiserte aktiviteter, og da spesielt utsatte grupper i samfunnet. Kortet tilbys alle barn og unge mellom 6 til 18 år og dekker aktiviteter opptil 1 000 kroner per halvår.[72]
Aass Bryggeri er Norges eldste bryggeri, og ligger langs elvebredden på Bragernes.
På Åssiden ligger Drammen travbane som ble etablert i 1953, driften av travbanen opphørte 21. desember 2019. Banen og stallanlegget ble opprettholdt som treningssenter fram til årsskiftet 2021.[73] 14. juni 2023 vedtok kommunestyret en områderegulering for Travbanen og Berskog/Berskaug idrettsplass som til sammen utgjør ca. 225 dekar. Kommunens planer har lokalt blitt møtt av sterk motstand og utallige klager/innsigelser.[74]
Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse opprettet i 1996. Stiftelsen består av tidligere Drammens Museum, grunnlagt i 1908, Drammen Kunstforening, grunnlagt i 1867 og Stiftelsen Gulskogen gård, opprettet i 1959. I stiftelsen inngikk dessuten Thaulow-samlingen av kunst og kuriosa fra Modum Bad.
Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har avdelinger spredt flere steder i byen.
En av Drammens største severdigheter, Spiralen, går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Friluftsområdene er veldig mye brukt i vinterhalvåret, Bragernesåsen østre og vestre batteri er militære forsvarsverk som ble bygget på 1800-tallet.
På Strømsø ligger idrettsanlegget Marienlyst og Drammenshallen, en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. De mest kjente klubbene er fotballklubben Strømsgodset og håndballklubben Drammen Håndballklubb, men dans, friidrett og bandy er også populært i Drammen. Drafn har 19 norgesmesterskap i denne grenen, og kan skryte av olympiske medaljer (Thorleif Haug, hopp, langrenn og kombinert) og verdensmesterskap (Hans Bjørnstad, hopp).
Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø (Haukåsløypa) og et på Åssiden (Drammen skisenter – Aronsløypa). Alle bydelene har en eller flere kunstgressbaner.[75] Det er også 10 isflater og en egen turnhall i Drammen.
Sju år har det vært arrangert FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen.
Drammensmaraton er en årlig konkurranse som arrangeres av Idrettsforeningen Sturla. Konkurransen var opprinnelig et hel maratonløp, men ble i 2011 lagt om til halvmaraton.[77][78]
Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. De latinske ordene i våpenet – «In fide et justitia fortitudo» – betyr «I troskap og rettferdighet ligger styrke». Søylen i midten av våpenet symboliserer det bærende og samlende, steinene under søylen betyr at søylen står på sikker grunn, sverdet står for kraft og styrke og nøkkelen symboliserer selve byen. Dette symbolet har vært mye brukt i europeiske byer.
Allerede i 1662 søkte Bragernes og Strømsø om å forenes til en by under navnet «Fredrikstrøm», med handelsfrihet og eget våpen, beskrevet som tre trær ved en rennende strøm, men fikk avslag av kongen.[79]
Drammens kommunevåpen fra 1723 og frem til til dagens utseende.
Bragernes bysegl fra 1715 var veldig likt det nåværende byvåpen/kommunevåpen, det ble beskrevet som en korslagt nøkkel og kårde over en søyle på stengrunn og hadde de latinske ordene "In fide et justitia fortitudo"[80]
Strømsøs bysegl ble beskrevet med Norges løve i en gate som fører opp til en kirke. I 1811 ble Bragernes og Strømsø forenet og samlet under en versjon av det tidligere byvåpenet til Bragernes. Våpenet har i årenes løp vært fremstilt i en rekke varianter.[81] Våpenet som ble brukt på 1930-tallet ble beskrevet med «blå bunn med gull søyle oppvoksende av gull stengrunn, søylen har krysslagdt sverd og nøkkel av gull».[82]
Drammens byflagg ble vedtatt av Drammens formannskap 13. juni 1930, i anledning Buskerud Landbruksselskaps jubleumsutstilling 1930. Flagget ble tegnet av byarkitektAlf Bugge. og har et horisontalt hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn som henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden. Flaggets dimensjoner er 12:8, båndet utgjør 1/4 av bredden. Byflagget heises på Bragernes torg ved festdager.[83][84]
Navnet Drammen var egentlig navnet på den indre del av Drammensfjorden, som i Norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord Drǫfn var navn på Drammenselva og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra f til m (her en delvis assimilasjon) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavnet da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstad i 1811.[85]
Bragernes torg. I bakgrunnen det gamle Drammen rådhus (til høyre) og Bragernes kirke, begge bygd i 1871. Til venstre den tidligere brannstasjonen
Bragernes torg, er det største torget i Drammen og utnevnt til kommunens tusenårssted. Det har vært en sentral markedsplass i 200 år. Torget ble rehabilitert i 2003. Det har blitt lagt stor vekt på å bevare og utvikle torget til et moderne byrom.
Bragernes torg er en åpen plass med fontene, scene med demonterbart tak og med kunstneriske utsmykninger. Bragernes torg er Norges største torg. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Om vinteren er ca. 550 m2 av torget omgjort til en kunstfrossen skøytebane.
Tusenårsstedet i Krokstadelva var tidligere Nedre Eiker kommunes tusenårssted. Parken er en del av flomsikringstiltak i Krokstadelva, pumpestasjonen ligger som en paviljong i parken. Tusenårsstedet er et aktivitetsområde med street basketballbane, Stor gressplen og benker. Utendørs aktivitetspark for skating, BMX-sykling og sparkesykler. Området har adresse A J Horgens vei, 3055 Krokstadelva.[86]
Tusenårsstedet for tidligere Svelvik kommune ligger på Batteriøya i Svelvik. Øya er et rekreasjonsområde og fiskeplass med turstier, plenområde og sittebenker.[87]
Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført 1871. Begge er verneverdig klasse A. Rådhusbygningen er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987.[88]
Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), Børneasylet (1750–1800) og Bangegården (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere Norges Banks filial (1840–42), fredet 1967.[88]
Sentrumsområdet i kjøpstaden Bragernes lå mellom Øvre Sund og dagens Gamle Kirkeplass. Da den øvre delen av sentrum brant i 1838, hadde mange av de betydelige kjøpmennene tilhold her, området ble derfor raskt bygget opp igjen. Bygningene langs Øvre Storgate fikk da en helhetlig utforming, preget av sen-empirens stiluttrykk. Kulturmiljøet er den dag i dag en god representant for den såkalte Biedermeier-perioden i norsk trehusarkitektur.[89]
Øst for sykehuset ligger «det engelske kvartal», som består av små engelskinspirerte murhus fra 1930-årene. Området er verneverdig.[90]
Flere steder i sentrum, spesielt i Konggata, finnes såkalte drammenshus. Disse trehusene er et resultat av reguleringen etter bybrannen, da det ikke var tillatt å bygge mer enn én etasje i tre. Disse husene har nå historisk verdi. De tre lystgårdene Austad gård, Marienlyst gård og Gulskogen gård, som er en del av Drammens Museum, er også fredet.
Knudsen, Tor Adler og Sellæg, Jo. (1992). Drammen – Kort og godt. Drammen: Brakar lokalhistorisk forlag.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^«Første år i ny kommune – et annerledes år». Drammen kommune (på norsk). 16. april 2021. Arkivert fra originalen 15. mai 2021. Besøkt 28. mai 2021. «Svelvik, Drammen og Nedre Eiker har funnet sammen for å bygge en ny kommune. Målet er å stå sterkere sammen for å kunne yte innbyggerne enda bedre kommunale tjenester. Dette er et omfattende arbeid og en krevende prosess. Rådmannen har flere ganger påpekt at dette vil måtte pågå i hele denne valgperioden.»
^«Her går boligbyggingen på høygir». www.aftenposten.no. 1. august 2012. Besøkt 28. mai 2021. «På Rådhuset i Drammen tar man med seg kaffekoppen og snakker med de andre i rådhuset. – På den måten har man spart mye tid på behandling av boligsaker, sier rådgiver i Drammen kommune byplan, Petter Hval.»
^Mæhlum, Lars (15. mars 2021). «Viken». Store norske leksikon. Besøkt 5. juni 2021.
^Thorsnæs, Geir (13. mai 2021). «Drammen». Store norske leksikon. Besøkt 5. juni 2021.
^«Høgaste fjelltopp i kvar kommune». Kartverket.no (på norsk nynorsk). Besøkt 28. mai 2021. «Her er Kartverkets oversikt over alle kommunetoppane i heile landet, med informasjon om fjellets høgde, namn, primærfaktor, referansepunkt og meir.»
^Connell, Ragnhild Ask (18. januar 2011). «Tar opp lån for å bygge moské på Fjell». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 28. mai 2021. «Bak prosjektet står hardt innsamlingsarbeid. Menigheten Minhaj Al Quran, som betyr «Veien av Koran», har samlet inn åtte millioner kroner til prosjektet. De håper ferdigstillelsen av første del kan gi etterlengtede banklån. Hele moskeen slik den er tegnet er nemlig kostnadsberegnet til 25 millioner kroner. | For å realisere prosjektet har flere i menigheten tatt opp personlige lån. 20 familier har gått inn som såkalte «golden partners» hvor man bidrar med 250.000 kroner hver.»
^Lysholm, Eirik Hoff (29. august 2013). «Stolt fortid – ny fremtid». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 28. mai 2021. «Til helgen lanserer Dagsavisen en egen utgave for Drammen med et stolt, gammelt avisnavn. (---) Mange drammensere husker Fremtiden – en avis som preget byen i 95 år med kraftfull journalistikk. For folk i Drammen vil Dagsavisen Fremtiden forhåpentlig bidra til økt mangfold, og for Dagsavisen vil prosjektet kunne gi en ny og offensiv fremtid.»
^«Om samarbeidet». Buskerudbyen. Arkivert fra originalen 16. mai 2021. Besøkt 28. mai 2021. «Buskerudbysamarbeidet består av syv offentlige partnere som jobber for å løse felles utfordringer innen transport, miljø og arealutvikling.»
^Drammen kommune, Sist endret: Facebook (30. mars 2023). «Bybrua» (på norsk). Drammen kommune. Besøkt 22. august 2023. «Bybrua fra 1936 er revet. Arbeidet med å etablere ny bybru er godt i gang. Den nye brua skal stå klar til bruk høsten 2025.»
^Per Anders Madsen (30. mai 2011). «Drømmen om Drammen». www.aftenposten.no. Besøkt 28. mai 2021. «Idékonkurransen «Drømmen om Drammen» lød den gang, på slutten av 80-tallet, som en ond spøk, men skulle vise seg å legge grunnlaget for store forandringer. Miljø-, kloakk,- og veipakker kom på plass. Ny giv for kollektivtransport, promenader på hver side av elven, badeplasser, kunnskapspark, store torg, elegante brospenn, nye grøntanlegg. Ekstremoppussingen har fått byroms- og byutviklingspriser til å drysse ned over Drammen rådhus. Og mennesker til å strømme til byen.»
^«3. Strategi for byutvikling». Drammen kommune (på norsk). 1. november 2019. Besøkt 28. mai 2021. «Denne første samlede strategiske kommuneplanen for Drammen i nyere tid (2003) har gitt synlige resultater og erfaringer med langsiktig strategisk byutviklingsarbeid og legger opp til en videreføring av «Naturbania-strategien» som lå til grunn for kommuneplanen av 2003 og 2008, men har lenger og større tids- og veksthorisont, som også tar utgangspunkt i muligheter gitt av Buskerudby strategiske plansamarbeid. Valget om å legge et lenger tidsperspektiv til grunn i DRAMMEN 2036 tar utgangspunkt i muligheter og utfordringer i den konkrete situasjonen nå: (---)»
^Ole P. Pedersen (24. april 2007). «Måleorgie i Naturbania». www.kommunal-rapport.no (på norsk). Besøkt 28. mai 2021. «Et problem er at slik målstyring kan bli vel rigid, hvis den ikke suppleres med gode, konkrete mål knyttet til hvert enkelt år. De finner jeg svært få av. I en by der politikerne tør å vedta at de bor i Naturbania, «en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap», må vi forlange mer. Vi får vite at 940 står i barnehagekø per 1. mars i år. Hva var målet?»
^Wernersen, Camilla (19. april 2010). «Slik skal Drammen sentrum se ut». NRK. Besøkt 28. mai 2021. «Mandag ble vinnerne av idékonkurransen om utvikling av Strømsø sentrum i Drammen kåret med store ord og visjoner. | Vinneren "Look to Drammen" vant med sitt fokus på grønne lunger, bilen ut av sentrum og energisparing. Skissen skal danne utgangspunktet for hvordan bydelen Strømsø skal utvikles de neste tiåra.»
^«Nytt sykehus i Drammen». Vestre Viken (på norsk). Besøkt 29. april 2021. «14. oktober 2019 var det offisiell markering av byggestart på den nye sykehustomten i Drammen, etter flere måneder med klargjøringen av tomten. | På det gamle industriområdet på Brakerøya er det mye som har blitt revet og ryddet før byggestart. | Sykehuset skal bygges i perioden frem til 2024, med testing og fortløpende innflytting i 2024–2025.»
^Pettersen, Martina (22. juni 2022). «Ingen feiring på Holmennokken – dette skjer til Sankthans». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 24. september 2024. «Etter ti år med storstilt feiring og gedigent bål på Holmennokken i Drammen, meldte Drammenselvas venner i 2019 at sankthansfeiringen på Holmennokken kunne være over. Av naturlige årsaker ble det et opphold på to år under pandemien. [---] Siden deler av Holmennokken nå er stengtfordi det brukes som riggområde i forbindelse med bygging av bybrua, var planen til Drammenelvas venner og i år avholde et midtsommerarrangement på Tangenkaia helgen før Sankthans.»
^Fulani, Aisha (22. juni 2024). «(+) Slik blir årets sankthansfeiring i Drammen». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 24. september 2024. «I år blir det flere arrangementer i drammensområdet som feirer sankthans, men Holmennokken er utilgjengelig.»
^«Holmennokken». Drammen kommune (på norsk). Besøkt 12. januar 2024.
^Askheim, Svein; Thorsnæs, Geir (18. mars 2022). «Navn og kommunevåpen». Store norske leksikon. Besøkt 7. august 2023. «Kommunevåpenet (vedtatt i 1960) har en sølvfarget søyle på sølvfarget fjellgrunn korslagt med sølvfarget nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn.»
^Thorson, Odd (1981). «Byens styre og administrasjon». Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie. Drammen: Drammen kommune. s. 421. «Tegnet av byarkitekt Alf Bugge. Vedtatt av Drammens formannskap 13. juni 1930. Flaggets dimensjoner er 12:8. Båndet utgjør 1/4 av bredden.»
^«Byflagg». byleksikon.drmk.no. Drammen Byleksikon. Besøkt 9. mai 2021.
^Thorsnæs, Geir (15. juni 2023). «Drammen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. august 2023.
Norge
Polen
Tyrkia
Irak
Afghanistan
Pakistan
Litauen
Somalia
Kosovo
India
Iran
Vietnam
Bosnia-Hercegovina
Syria
Eritrea
Sverige
Danmark
Russland
Thailand
Tyskland
Filippinene
Örebro, Örebro län, Sverige
Kolding, Region Syddanmark, Danmark
Villmanstrand, Södra Finland, Södra Karelen
Stykkishólmur, Vesturland, Island
Kiel, Schleswig-Holstein, Tyskland
Dnipro, Dnipropetrovsk oblast, Ukraina
Drammen hos Wikivoyage
