[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Yokohama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yokohama
横浜市
Minato Mirai-området

Flagg

Våpen

LandJapans flagg Japan
RegionKantō
PrefekturKanagawa
Ligger vedTokyobukta
Port of Yokohama
Tsurumi River
Toriyama River
Grunnlagt1. april 1889
HovedstadNaka-ku
TidssoneUTC+9
Postnummer221-0001–221-0866
Retningsnummer45
Areal437,38 km²
Befolkning3 719 589 (2015[1])
Bef.tetthet8 504,25 innb./km²
Høyde o.h.24 meter
Bystatus1889
Nettsidewww.city.yokohama.lg.jp
Posisjonskart
Yokohama ligger i Japan
Yokohama
Yokohama
Yokohama (Japan)
Kart
Yokohama
35°27′01″N 139°38′03″Ø

Yokohama i prefekturet Kanagawa

Yokohama (横浜市; Yokohama-shi) er hovedstaden i prefekturet Kanagawa i Japan. Yokohama er Japans nest største by med 3,7 millioner innbyggere (2015). Med forsteder har den 4,4 millioner innbyggere. Sammen med Kawasaki og Chiba er Yokohama en del av Stortokyo.

Yokohama ligger på vestsiden av Tokyobukten omkring 30 km sør for Tokyo. Klimaet er mildt med en gjennomsnittstemperatur på 16,6 °C.

Yokohamas historie kan spores tilbake til det 11. århundre,[2] men inntil slutten av Edo-perioden på midten av det 19. århundre var den en liten fiskerlandsby.[3] På den tiden var Japan et meget lukket land med sparsom kontakt med omverdenen, ikke minst til Vesten. I 1850-årene kom en amerikansk krigsflåte imidlertid til landet og forlangte at Japan skulle åpne en rekke havner for handel. Flåten la da til i bukten like sør for Yokohama. Det herskende Tokugawa-shogunatet aksepterte dette forlangende i 1853, og det ble først besluttet å åpne den travle Kanagawa-juku, som lå på forbindelsesveien mellom Edo og Kyoto/Osaka. Imidlertid var shogunatet utrygt ved denne plasseringen, og derfor ble det oppført havnefasiliteter i den lille søvnige fiskelandsbyen Kanagawa (som er i dag bydelen Kanagawa i Yokohama) i stedet. Denne havnen åpnet 2. juni 1859.[4]

Kommandanten på den amerikanske flåten, Matthew Perry, og hans offiserer går i land i Yokohama i 1853

Havnen ble snart et knutepunkt for Japans utenrikshandel. Dette førte blant annet til etableringen av den første engelskspråklige avisen i Japan, Japan Herald, som begynte å komme ut i Yokohama i 1861. Utlendingene bosatte seg i et distrikt som ble kalt «Kannai» (innenfor vollen), fordi det ble omgitt av en vollgrav. Utlendingene oppnådde diplomatisk beskyttelse såvel innenfor som utenfor vollgraven, noe som førte til en rekke praktiske problemer. Etter Meiji-restaurasjonen i 1868 ble havnen utvidet av hensyn til silkehandelen, der den viktigste handelspartneren var Storbritannia. Vestlig påvirkning nådde ofte Japan gjennom Yokohama, for eksempel Japans første dagsavis (1871)[5] og landets første gassgatebelysning (1872).[6] Samme år ble Japans første jernbaneforbindelse oppført mellom Yokohama og Tokyo.

I 1887 ble byens første kraftverk, som var kullbasert, ferdigbygd under ledelse av Samuel Cocking, en britisk handelsmann. I første omgang var det til privat bruk, men det ble begynnelsen på etableringen av byens elektrisitetsverk. Byen fikk bystatus i 1889, og et tiår senere ble den ekstraterritorielle statusen, som utlendingene hadde, opphevet. På det tidspunktet var Yokohama den mest kosmopolitiske byen i Japan, med utstrakte områder bebodd av utlendinger.

Begynnelsen av det 20. århundre var karakterisert av omfattende industrialisering i Yokohama. En lang rekke fabrikker ble bygd, især i nord, mot Kawasaki. Dette området fikk i ettertid navnet Keihin. Den voksende industrien brakte velstand til byen med en rekke velstående handelsfamilier, som bygget seg fornemme beboelseseiendommer. Men samtidig virket byen som en magnet for den fattige landbefolkningen, også fra Korea, som dro til byen for å arbeide i fabrikkene. De bosatte seg i Minami Ōta-området, som ble et stort slumområde.

Den 1. september 1923 ble Kanto-området rammet av et kraftig jordskjelv, og omkring 23 000 av Yokohamas befolkning mistet livet. I dagene etter skjelvet fant det sted massakrer på koreanere i Kojiki-Yato, som følge av rykter om at de hadde for eksempel forgiftet brønner. Så mange som 6000 koreanere kan ha blitt drept.[7] Dette førte til at krigsrettstilstanden ble innført, som først ble opphevet 19. november samme år. Bygningsrester etter jordskjelvet ble etterpå anvendt til landgjenvinning, og det ble oppført parker på de nye landområdene, bl.a. Yamashitaparken ved havnen, som åpnet i 1930.

Byen ble gjenoppbygd, men under annen verdenskrig ble den kraftig bombet i over tretti amerikanske bombetokter. Især det store angrepet 29. mai 1945 gjorde stor skade, idet 7–8000 mennesker omkom, og omkring 1/3 av byen ble lagt i ruiner den dagen.

I årene etter krigen, da Japan var okkupert av amerikanske styrker (1945-1951), fungerte Yokohama som en av de viktigste transitthavnene for forsyninger og transport av amerikansk militærpersonell. Det gjaldt ikke minst under Koreakrigen. Etter okkupasjonen flyttet de fleste amerikanske flåteaktivitetene til en base i Yokosuka litt lenger sør.

De første falne amerikanske soldatene i Koreakrigen sendes hjem fra havnen i Yokohama.

I 1956 fikk Yokohama storbyrstatus, og byen er etterhvert blitt en moderne storby. Fra de senere år kan nevnes oppførelsen av bydelen Minato Mirai 21 gjennom landgjenvinning, et prosjekt som begynte i 1983. Her ble den store Yokohama Exotic Showcase avholdt i 1989,[8] hvorunder en magnetsvevebane for første gang i landets historie ble demonstrert, like som verdens daværende største pariserhjul ble tatt i bruk.[9] I 1993 åpnet det som den gang var Japans høyeste bygning, Yokohama Landmark Tower, og i 2002 fant finalen i VM i fotball sted på Nissan stadion i byen.

Byen er økonomisk velfundert med betydelig shipping-, bioteknologi- og halvlederbransjer. Nissan har hatt sitt hovedkvarter i Yokohama siden 2010.[10]

Ledelse og administrasjion

[rediger | rediger kilde]

Byen består av atten bydeler. Byrådet består av 86 medlemmer,[11] og den sittende borgermesteren er Fumiko Hayashi pr. mai 2017.[12]

I 2015 besøkte 37,6 millioner personer byen.[13]

Yokohama og Norge

[rediger | rediger kilde]

Verdenskjente Kirin Beer er etterfølgeren etter et bryggeri som nordmannen Johan Martinius Thoresen (født 18. mai 1834 i Arendal, Aust-Agder) startet i Yokohama i 1870. Han skiftet navn til William Copeland etter at han fikk amerikansk statsborgerskap.

Søsterbyer

[rediger | rediger kilde]

Trær: kamelia, Camellia sasanqua, ginkgo, keaki, Shii-Castanopsis, Viburnum awabuki

Blomst: Rosen

Yokohama har 18 bydeler:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Statistikk for Yokohama». Arkivert fra originalen 13. januar 2016. Besøkt 16. januar 2016. 
  2. ^ «Hokkaido Toyako Summit - Yokohama - History». www.mofa.go.jp (på engelsk). Besøkt 30. mai 2017. 
  3. ^ Blacker, Carmen; Cortazzi, Hugh; Shillony, Ben-Ami (1. september 1999). Collected Writings of Modern Western Scholars on Japan: Carmen Blacker, Hugh Cortazzi and Ben-Ami Shillony (på engelsk). Psychology Press. ISBN 9781873410967. 
  4. ^ «Hokkaido Toyako Summit - Yokohama - History». www.mofa.go.jp (på engelsk). Besøkt 30. mai 2017. 
  5. ^ «館報「開港のひろば」  横浜開港資料館». www.kaikou.city.yokohama.jp (på japansk). Besøkt 30. mai 2017. 
  6. ^ «東京ガス : おどろき!なるほど!ガスワールド / 明るさからはじまったガス». www.tokyo-gas.co.jp (på japansk). Besøkt 30. mai 2017. 
  7. ^ Hammer, Joshua. «The Great Japan Earthquake of 1923». Smithsonian (på engelsk). Besøkt 30. mai 2017. 
  8. ^ «On the waterfront at Yokohama: Minato Mirai, the port of the future». Japan Today (på engelsk). Besøkt 30. mai 2017. 
  9. ^ «A history of the world's largest Ferris wheels». Telegraph.co.uk (på engelsk). Besøkt 30. mai 2017. 
  10. ^ «Nissan To Create New Global and Domestic Headquarters in Yokohama City by 2010» (på engelsk). Japan's Corporate News. 24. juni 2004. 
  11. ^ «横浜市 横浜市会 議員(定数86人)». www.city.yokohama.lg.jp (på japansk). Arkivert fra originalen 12. mai 2017. Besøkt 30. mai 2017. 
  12. ^ «Mayor of the City of Yokohama Profile». www.city.yokohama.lg.jp. Arkivert fra originalen 13. august 2018. Besøkt 30. mai 2017. 
  13. ^ «Historic treasures at home in modern metropolis | The Japan Times». The Japan Times (på engelsk). Besøkt 30. mai 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]