Vaskebjørn
| Vaskebjørn | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Procyon lotor (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| vaskebjørn[1] (vanlig vaskebjørn, nordlig vaskebjørn) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Halvbjørnfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | Skog og jungel | ||
| Utbredelse: | |||
 rød – naturlig utbredelse blå – innført av mennesker | |||
Vaskebjørn (Procyon lotor) er et lite rovpattedyr i halvbjørnfamilien som holder til i skogområdene fra Canada til Panama. Arten er den mest vanlige av alle halvbjørnene. Arten listes ikke her med underarter, men mange taksonister regner flere av de andre medlemmene av gruppen / underfamilien vaskebjørner (Procyoninae) som nettopp underarter av Procyon lotor.
Vaskebjørner er grå over det meste av kroppen. De har karakteristiske mønstre i ansiktet og halen. Kroppslengden er på omkring 55 cm og halens lengde er omkring 30 cm. Et kjennetegn på vaskebjørn er at rovtannen er mindre spiss og mindre utviklet enn hos andre rovdyr som er mer spesialiserte kjøttetere. De oppholder seg mest i skogområder og klatrer gjerne i trær. De oppholder seg også i nærheten av vann hvor den fanger fisk. I områdene lengst mot nord sover vaskebjørner vintersøvn.
Vaskebjørner anses iblant som skadedyr. Noen steder har de vært beryktet for tyveri av hønseegg. Vaskebjørner har også vært holdt i fangenskap, og de har kunnet bli svært tamme. Skinnet deres er ettertraktet, og kan nyttiggjøres på flere måter.
Vaskebjørnens paring foregår vanligvis i januar/februar, gjerne i hule trestammer og huler, de får kull på fire til fem unger og føder i april/mai
Vaskebjørner spiser blant annet smådyr som lever i vann, insekter, mark, fugleegg og også bær og frukt.
Forvillede bestander av vaskebjørn finnes i Japan, Kaukasia og Tyskland med tilgrensende områder. Det er flere udokumenterte rapporter om forvillede vaskebjørner i Norge tilbake til 1945. To sikre observasjoner ble gjort i Fana i Bergen i 2004. Det ene dyret ble skutt, og det andre forsvant. Arten er ikke funnet i Norge i ettertid. I Norsk svarteliste 2007 ble vaskebjørn vurdert til høy risiko, og i Fremmedartslista 2023 er den vurdert til å være en dørstokkart med svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023.
- ^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for vaskebjørn Procyon lotor som SE (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- A. Bjärvall (1997). «Vaskebjørn». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 164. ISBN 82-02-16287-4.
- F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: Illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 126. ISBN 82-10-00620-7.
- «Procyon lotor (raccoon)». Invasive Species Compendium. Besøkt 21. januar 2020.
- «Procyon lotor vaskebjørn». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 8. september 2021. Besøkt 21. januar 2020.
- «Vaskebjørn Procyon lotor». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 21. januar 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Vanlig vaskebjørn – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Vanlig vaskebjørn i Encyclopedia of Life
- (en) Vanlig vaskebjørn i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Vanlig vaskebjørn hos Artsdatabanken
- (sv) Vanlig vaskebjørn hos Dyntaxa
- (en) Vanlig vaskebjørn hos Fauna Europaea
- (en) Vanlig vaskebjørn hos Fossilworks
- (en) Vanlig vaskebjørn hos ITIS
- (en) Vanlig vaskebjørn hos NCBI
- (en) Kategori:Procyon lotor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Procyon lotor – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
