William Hogarth

William Hogarth
Født		10. nov. 1697[1][2][3][4] London[1][5][6]
Død		26. okt. 1764[7][8][9][10] (66 år) London[5][11][6]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, karikaturtegner, illustratør, grafiker, exlibrisist, tegner, korrekturleser
Embete		Hoffmaler
Ektefelle		Jane Hogarth
Far		Richard Hogarth[12]
Mor		Anne Gibbons[12]
Nasjonalitet		Kongeriket Storbritannia
Gravlagt		St. Nicholas Church, Chiswick
William Hogarth på Commons

William Hogarth (født 10. november 1697 i London, død 26. oktober 1764) var en engelsk maler og grafiker. Han var en satirisk kunstner i opposisjon til borgerskapet og kapitalismen.

Han var sønnen av en fattig skolelærer og lærebokforfatter. William Hogarth ble født i Bartholomew Close i London 10. november 1697. I sin ungdom ble han satt i lære av gravøren Ellis Gamble i Leicester Fields, hvor han lærte å gravere visittkort og lignende. Unge William hadde også betydelig interesse for gatelivet i metropolen og markedene i London, og moret seg ved å lage skisser av skikkelsene han så. Hans far, som hadde åpnet et kaffehus i St John's Gate, ble satt i fengsel for gjeld i Fleet Prison i fem år. Hogarth snakket aldri om hendelsen. Innen april 1720 var han gravør, og graverte i begynnelsen våpenskjold, med mer.

I 1727 ble han ansatt av Joshua Morris for å forberede en utforming for Element of Earth. Men Morris, som hadde hørt at han var gravør, og ikke maler, avslo arbeidet da det ble ferdig. Det førte til at Hogarth saksøkte ham, han ville tross alt tjene for arbeidet, i Westminster Court, hvor han, den 28. mai 1728, vant saken.

Den 23. mars 1729 giftet han seg med Jane Thornhill, datter av kunstneren James Thornhill.

Hogarth døde i London 26. oktober 1764, og ble begravet i St. Nikolas Kirkegård i Chiswick Mall i Chiswick, London. Hans venn, skuespilleren David Garrick skrev inskripsjonen på hans gravsten.

Hogarth gikk i lære til gullsmed og lærte der gravering. Han ble utdannet som maler ved St. Martin's Lane-akademiet, som han selv drev i perioden 1735–1755.

I 1731 begynte han med satiriske fremstillinger han kalte «moderne moralske emner», som parodierte samtiden. Den første av disse, En hores liv (1731–1732), var en umiddelbar suksess, og fremstillingene, som først ble malt, ble senere gjengitt som trykk.

På grunn av trykkenes popularitet og mange piratkopier ble det vedtatt en opphavsrettsbeskyttelseslov som ble oppkalt etter ham.

I traktaten Analyse av skjønnheten (Analysis of Beauty), 1753 gjorde han rede for sine kunstteoretiske ideer. Etter Hogarths syn, var et bildes skjønnhet gitt av dets evne til å gjengi naturens mangfold.

Stanley Kubrick brukte Hogarths bilder som inspirasjon ved utforming av Barry Lyndon.^[13]

• En hores liv (A Harlot's Progress), 1731–32
• En libertiners liv (A Rake's Progress), 1735, Soane Museum, London
• Ekteskap på moten (Marriage à la Mode), 1743–1745, National Gallery, London
• Selvportrett med hund, 1745, Tate Gallery, London
• Hogarths tjenerskap, 1757, Tate Gallery, London

• Dreyers kunstleksikon, Dreyers forlag, 1990, 5. bind, p. 144f.

• (en) William Hogarth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) William Hogarth – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• 130 bilder fra Wales' Universitet