[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Minedykkerkommandoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Minedykkerkommandoen
Basisdata
AktivFroskemenn 19531968 Minedykkere 1968 - dags dato
LandNorges flagg Norge
Etablert1958
Overordnet enhetMarinen
HovedkvarterHaakonsvern Orlogsstasjon
Ramsund orlogsstasjon
Operativt oppdrag
Oppdrag"Minedykkerkommandoen er en avdeling bestående av spesialtrente dykkere som er utdannet til å uskadeliggjøre alle typer eksplosiver. "
RolleExplosive Ordnance Disposal (EOD)
Improvised Explosive Device Disposal (IEDD)
Expeditionary force
KonflikterOperation Enduring Freedom
International Security Assistance Force
Operation Pickaxe-Handle
Operation Atalanta
Operation Ocean Shield
Macedonia Conflict
RECSYR
Operasjon Triton[1]

Minedykkerkommandoen (MDK) er en avdeling i det norske Sjøforsvaret med spesialtrente dykkere som er utdannet til å uskadeliggjøre alle typer eksplosiver. MDK har base ved Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen og er inndelt i flere mindre tropper, hvorav én har tilhold ved Ramsund orlogsstasjon utenfor Harstad.

Minedykkerkommandoens oppgaver

[rediger | rediger kilde]

MDK er Forsvarets eneste stående operative enhet innenfor uskadeliggjøring av eksplosiver på land og i vann. I tillegg til Sjøforsvaret jobber minedykkerne bl.a. med de andre forsvarsgrenene, Politiet og Kystverket. Oppdragene innbefatter farvannsundersøkelser, rydding av historisk ammunisjon[2], oppdukkende eksplosivrydderoppdrag og nasjonal beredskap mot terrorbomber (IED).

For å klarere farvann benytter minedykkerne avansert teknologi som autonome undervannsfarkoster (AUV) med søkesonar, fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) med kamera, undervannsnavigasjon, håndholdte sonarer og svømmehjelp.

MDK har også trening og spesialutrustning for å kunne bistå i havarisituasjoner og har tidligere bidratt med å fjerne store mengder ammunisjon og objekter ved tidligere fly- og skipshavarier som f.eks. KNM Oslo, KNM Orkla og KNM Helge Ingstad.[3][4]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Minedykkerkommandoen har bakgrunn i utdannelsen av forsvarets første froskemenn i 1953. Froskemennenes oppgave var todelt, de skulle kunne uskadeliggjøre alle typer sprenglegemer og de skulle kunne utføre sabotasje mot fiendtlige mål. Oppgavene for froskemennene ble omfattende og krevde mange spesialiseringer. Tjenesten ble derfor splittet mellom minedykkere og marinejegere i 1968[5]. Det ble opprettet en minedykkertropp for Nord-Norge og en for Sør-Norge.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Veien til operativ minedykker begynner med en grovseleksjon (MDUP1) ved Dykker- og Froskemannssenteret (DFS) på Haakonsvern, der man blant annet gjennomgår fysiske og psykiske tester, samt mestringsevne i vann.

Videre vil personell som blir tilbudt plass på Minedykkerkurset starte utdannelsen på DFS. De som ikke blir tilbudt plass får tildelt annen førstegangstjeneste etter Forsvarets behov (førstegangstjeneste), sendt tilbake til egen avdeling (stadig tjenestegjørende) eller dimittert fra Forsvaret (sivile).

Minedykkerkurset består av 2 moduler:

  • Minedykker Utdanningsprogram (MDUP) 2: Grunnleggende minedykkerutdannelse
  • MDUP 3: Videregående minedykkerutdannelse.

Kandidater som gjennomfører minedykkerutdannelsen tilfredsstillende og kvalifiserer seg til videre tjeneste blir overført til Minedykkerkommandoen som minedykkeroperatører.

Videreutdanning

[rediger | rediger kilde]

Som operatør og profesjonell minedykker utvikler operatørene seg kontinuerlig innenfor faget og egen spesialisering. Operatørene kan påregne videre utdanning i Norge og utlandet innenfor sin spesialisering. Avhengig av egne forutsetninger og avdelingens behov tilbys utvalgte operatører befalsutdannelse eller offisersutdannelse.

Spesialisering

[rediger | rediger kilde]

Operatører på Minedykkerkommandoen innehar følgende spesialisering:

Internasjonale operasjoner

[rediger | rediger kilde]

Minedykkerkommandoen har deltatt med personell i operasjoner i blant annet Afghanistan, Irak, Syria, Somalia, Estland, Latvia, Litauen og Nord-Makedonia

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata