[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Ula-klassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ula-klassen
KNM «Utstein» (S 302)
Karriere
SkipstypeUndervannsbåt (SSK)
Oppkalt etterKNM «Ula» (S 300)
Bygget27. apr. 1989 ved Nordseewerke
Operativ1989–
Byggeperiode1987–1992
Skip planlagt6
Skip bygget6
Skip i tjeneste6
Tekniske data
Deplasement1 040 tonn (overflate)
1 150 tonn (neddykket)
Lengde59 meter
Bredde5,9 meter
Dypgående4,6 m
Framdrift2 × MTU 16V 396 SB83 dieselmotorer, hver på 1350 HK (970 kW)
1 × Siemens elektromotor på 2200 kW (3000 HK)
Hastighet11 knop (overflate)
23 knop (neddykket)
Rekkevidde5 000 nm ved 8 knop
Bestykning8 × 533 mm torpedorør
SensorerRadar (overflatesøk), radarvarsler, sonar (passiv/aktiv) og periskop.
VåpenkontrollKongsberg MSI-90U
KommandokontrollKongsberg MSI-90U
MottiltakECM-antenne
Mannskap21

Ula-klassen er en klasse undervannsbåter (type 210) som blir brukt av Den norske marinen og som avløste Kobben-klassen. Båtene har dieselelektrisk framdrift, og har en operativ dykkedybde på 200+ meter i fredstid.[1]

De seks båtene er alle oppkalt etter tidligere båter av U-klassen og er hjemmehørende på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Ula-klassen var i utgangspunktet et felles prosjekt mellom den norske, delvis franske og tyske marine etter initiativ i 1972, men tyskerne trakk seg ut i 1978, og Norge fortsatte utviklingen. Frankrike produserte sidesonarene til ubåten, Norge stod for skrog og angrepssystemer mens Tyskland produserte angrepssonaren. Komponentene ble satt sammen hos Thyssen Nordseewerke i Emden i Tyskland.

I perioden 1983–1992 ble det levert seks båter fra Thyssen Nordseewerke. Kontrakten inneholdt opsjon på to skrog til, men opsjonen ble ikke utløst.[2]

Operasjoner

[rediger | rediger kilde]

Flere av Ula-båtene tok del i NATO-operasjonen Active Endeavour, som fant sted i Middelhavet.[3] Ubåtenes oppgave var å innhente informasjon om skipstrafikken.[4] I forbindelse med operasjonen i det subtropiske klimaet ble tre av båtene oppgradert med kjølesystemer (tropikalisering) mellom 2002 og 2008.[5][6]

Pennantnummer Navn Kjølstrekking Sjøsatt Satt i tjeneste
S 300 Ula uvisst 29. juli 1988 27. april 1989
S 301 Utsira uvisst 21. november 1991 30. april 1992
S 302 Utstein uvisst 25. april 1991 14. november 1991
S 303 Utvær uvisst 20. april 1990 8. november 1990
S 304 Uthaug uvisst 18. oktober 1990 7. mai 1991
S 305 Uredd uvisst 22. september 1989 3. mai 1990

Utdypende artikkel: Type 212CD

I 2017 besluttet Regjeringen at Norge skal gå sammen med Tyskland i et strategisk samarbeid om anskaffelse av nye ubåter. Norge og Tyskland gjennomfører nå en felles kommersiell prosess med leverandøren Thyssenkrupp Marine Systems, der det ble bestilt henholdsvis fire og to nye ubåter.[7]

Som en del av langtids planen for forsvaret 2024 ble det besluttet å utvide bestillingen til seks ubåter.[8]

Den første ubåten har planlagt byggestart i 2023 med levering i 2029.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Steven Saunders, red. (2004). Jane's Fighting Ships 2004–2005. Jane's Information Group. s. 513. ISBN 978-0-7106-2623-3. 
  2. ^ Gardiner & Chumbly, 1995. p.292
  3. ^ Leraand, Dag (26. januar 2023). «Operation Active Endeavour». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. april 2024. 
  4. ^ «Til kamp mot terror i Middelhavet». www.bt.no. 14. januar 2003. Besøkt 8. april 2024. 
  5. ^ Roald Gjelsten (November 2015). «Styrk forsvarsevnen – ta Marinen i bruk!» (PDF). Institutt for forsvarsstudier. s. 89. Besøkt 8. april 2024. 
  6. ^ «Etter to års vedlikehold er KNM «Utvær» klar for nye oppdrag i dypet». www.bt.no. 28. november 2019. Besøkt 8. april 2024. 
  7. ^ https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/innsikt/ubater/id2353930/
  8. ^ Myrseth, Silje Haugen (4. juni 2024). «Enighet om en ny lang ­tidsplan for Forsvaret». NRK. Besøkt 4. juni 2024.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 23 (hjelp)
  9. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nyeubater/id2840758/

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «bt28072009» definert i <references> brukes ikke i teksten.