Melodi Grand Prix 1977
Melodi Grand Prix 1977 | ||||
---|---|---|---|---|
Dato: | 19. februar 1977 | |||
Sted: | Studio 2, NRK Marienlyst, Oslo | |||
Programleder: | Vidar Lønn-Arnesen | |||
Arrangør: | Norsk rikskringkasting | |||
Deltakere: | 22 (6 i finalen) | |||
Vinner: | «Casanova» | |||
Artist: | Anita Skorgan | |||
Eurovision Song Contest 1977 | ||||
Plass i finale: | 14 av 18 | |||
Poeng i finale: | 18 | |||
|
Melodi Grand Prix 1977 var den 17. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Av 348 innsendte låter gikk seks av dem til finalen 19. februar 1977. Vinnerlåten ble «Casanova», sunget av Anita Skorgan, og komponert av Svein Strugstad med tekst av Dag Nordtømme. I den internasjonale finalen i London fikk «Casanova» 18 poeng og ble nummer 14 av 18 deltakere.
Sendingen
[rediger | rediger kilde]Finalen ble sendt fra Studio 2 på NRK Marienlyst lørdag 19. februar 1977 med Vidar Lønn-Arnesen som programleder. Som NRK ofte gjorde på 1970-tallet, ble programmet spilt inn sent på ettermiddagen og sendt i opptak om kvelden.[1] Dette var også første gang finalen ble sendt i stereo, men kun på radio.[2]
Etter kritikken og de dårlige plasseringene årene før valgte NRK en ny løsning for å plukke ut de seks finalemelodiene. Landet ble delt inn i fem regioner knyttet til noen av NRKs distriktskontorer. De som ønsket å sende inn bidrag, måtte sende dem til sitt lokale distriktskontor. Til sammen kom det inn 348 bidrag, nesten tre ganger flere enn i 1975.[3] Lokale juryer gjorde så et utvalg: Seks sanger på Østlandet, og fire i hver av de andre regionene. Disse ble så presentert i distriktssendinger på radio. Lytterne kunne stemme på sin favorittsang ved å sende inn postkort, og alle regionale vinnere gikk til finalen i Oslo. Østlandet fikk også sende andreplassen på grunn av folketallet i regionen.
Artistene ble akkompagnert av Kringkastingsorkestret under ledelse av Carsten Klouman. Den klare vinneren ble «Casanova», framført av Anita Skorgan. Seieren ble Skorgans definitive gjennombrudd i norsk musikkliv.
Resultat
[rediger | rediger kilde]Nr. | Tittel | Artist | Komponist | Tekstforfatter | Poeng | Plass |
---|---|---|---|---|---|---|
A | «Robåtrock» | Rune Larsen | Nils Abrahamsen og John Steffensen | Øyvind Pedersen | 59 | 2 |
B | «Jonathan» | Dag Spantell | Erik Jarlsby og Torkjel Rygnestad | 42 | 5 | |
C | «Make Love, Not War» | Odd Børre | Kåre Grøttum | Bjørn Rønningen | 25 | 6 |
D | «Casanova» | Anita Skorgan | Svein Strugstad | Dag Nordtømme | 91 | 1 |
E | «Ikke mitt bord» | Axel Gran | Axel Gran | 55 | 4 | |
F | «Sang» | Benny Borg og Kirsti Sparboe | Mette Hurlen | 58 | 3 |
Avstemning
[rediger | rediger kilde]Det var seks regionale juryer, hver med elleve medlemmer. Jurymedlemmene var mellom 16 og 60 år, og rundt halvparten var under 25 år. Det var tilnærmet like mange kvinner som menn i juryene.
Jurymedlemmene hadde fem stemmer hver å fordele som de selv ønsket – unntatt bidraget fra egen landsdel. Siden Østlandet hadde to sanger i finalen, ble det opprettet en ekstra jury på Lillehammer som hjemmejury for «Sang», siden Mette Hurlen var bosatt utenfor Oslo. «Make Love, Not War» fikk Oslo som hjemmejury, siden Grøttum og Rønningen bodde i Oslo.
Nr. | Tittel | Tromsø | Trondheim | Bergen | Kristiansand | Lillehammer | Oslo | Totalt |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
A | «Robåtrock» | 14 | 15 | 10 | 2 | 18 | 59 | |
B | «Jonathan» | 11 | 5 | 3 | 16 | 7 | 42 | |
C | «Make Love, Not War» | 3 | 8 | 3 | 8 | 3 | 25 | |
D | «Casanova» | 13 | 12 | 30 | 32 | 4 | 91 | |
E | «Ikke mitt bord» | 6 | 32 | 1 | 2 | 14 | 55 | |
F | «Sang» | 14 | 21 | 5 | 6 | 12 | 58 |
Hendelser
[rediger | rediger kilde]Heller ikke dette året var pressen særlig positiv til nivået på finalen, men like fullt ble vinneren svært populær i Norge. «Casanova» lå hele 15 uker på VG-lista med en fjerdeplass som høyeste notering. Det var første gang på seks år at en vinner av Melodi Grand Prix gikk inn på VG-lista.[4]
Dansende Larsen provoserte kristenfolket
[rediger | rediger kilde]Melodi A, «Robåtrock», skulle egentlig framføres av Helge Nilsen, men han måtte melde pass kort tid før finalen. I stedet trådte Rune Larsen inn som solist.[1] Den svingende opptredenen hans falt ikke i god jord hos en del kristne, og i etterkant av finalen fikk Larsen «masse kjeft og brev fra kristenfolket».[5]
Inspirert av Entebbe-operasjonen
[rediger | rediger kilde]Melodi B, «Jonathan», var inspirert av Entebbe-operasjonen året før. Sangens tittel henspiller på Jonathan Netanyahu som ble drept i aksjonen, og bror til Israels senere statsminister Benjamin Netanyahu.[6]
Planla «homo-stunt» på direkten
[rediger | rediger kilde]Låtskriveren og artisten bak melodi E, Axel Gran, deltok med låten «Ikke mitt bord». Teksten handler om at det er vanskelig å få kontakt med rette person i byråkratiet. Gran, som er homofil, planla å kuppe finalesendingen med å bytte ut teksten med en ny tekst som handlet om undertrykking av homofile.[7] Men på grunn av Jahn Teigens skjelett-stunt året før, besluttet NRK at sendingen også dette året skulle gå i opptak. Dermed valgte Gran å holde seg til den opprinnelige teksten: «Så det gikk i vasken, da. Og det var jo ergerlig», sa Gran i et intervju med Skeivt arkiv i 2018.[7]
Annet
[rediger | rediger kilde]Finalen ble den siste for to store bautaer i norsk Melodi Grand Prix i 1960-årene: Kirsti Sparboe og Nora Brockstedt, som deltok i semifinalen. Brockstedt, da 54 år, var den eldste artisten som noen gang hadde vært med, en rekord som senere ble slått av Jahn Teigen i 2005, av Wenche Myhre i 2009, og igjen av Bobby Bare i 2012.
Sørlandet var rammet av et voldsomt snøfall denne lørdagen, med brøytekanter på opptil 7–8 meter enkelte steder. Det ene jurymedlemmet fra Haugesund kom seg så vidt fram til distriktskontoret i Kristiansand. Flyet hun fløy fra Sola til Kjevik, ble tvunget til å lande på Lista, og derfra måtte hun ta buss videre til Kristiansand.[6]
Semifinalene
[rediger | rediger kilde]Hver landsdel holdt sin lokale semifinale i forkant av finalen. Radiolytterne stemte fram en vinner per postkort. Østlandet fikk sende både første- og andreplassen på grunn av regionens befolkningsstørrelse. Resultatet er ikke fullstending.[8]
Nr. | Tittel | Artist | Komponist og tekstforfatter | Stemmer | Plass |
---|---|---|---|---|---|
1 | «Luta lei» | Kristen Lyngedal | Jarle Okstad | 172 | 3 |
2 | «Ro i motvind» | Kristen Lyngedal | Axel Gran | 45 | 4 |
3 | «Tvilen er vårt liv» | Turid Pedersen | Kjell Pettersen og Kjell Hugo Bjerkås | 212 | 2 |
4 | «Ikke mitt bord» | Turid Pedersen | Axel Gran | 235 | 1 |
Nr. | Tittel | Artist | Komponist | Tekstforfatter | Stemmer | Plass |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | «Salomo» | Supergruppa | Gunnar Andreas Berg | Berg Sr. | 484 | 2 |
2 | «Du var alene» | Supergruppa | Svein Strugstad | Dag Nordtømme | ukjent | 3 |
3 | «Casanova» | Supergruppa | Svein Strugstad | Dag Nordtømme | 601 | 1 |
4 | «Hva nå?» | Supergruppa | Eirik Lie | ukjent | 4 |
Det kom inn 43 bidrag til Midt-Norges semifinale. Supergruppa, en spesielt sammensatt gruppe bestående av profesjonelle musikere, sang alle sangene. Det ble mottatt 1543 stemmer.
Nr. | Tittel | Artist | Komponist | Tekstforfatter | Stemmer | Plass |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | «Tidig» | Brødrene Thue | Ove Thue | 552 | 2 | |
2 | «For seint» | Ellen M. Johansen | Bernt Erik Tylden | 78 | 4 | |
3 | «Robåtrock» | Rune Larsen | Nils Abrahamsen og John Steffensen | Øyvind Pedersen | 558 | 1 |
4 | «Vi trenger kjærlighet på jord» | Brødrene Thue | Johannes Kleppevik | 228 | 3 |
Det kom inn 48 bidrag til Vestlandets semifinale.
Nr. | Tittel | Artist | Komponist og tekstforfatter | Stemmer | Plass |
---|---|---|---|---|---|
1 | «Går her og håper» | Hans Petter Hansen | Lars Christian Sande | ukjent | 2 |
2 | «Storbyjungel» | Magne Høyland | Ukjent | ukjent | ukjent |
3 | «Jonathan» | Hans Petter Hansen | Erik Jarlsby og Torkjell Rygnestad | ukjent | 1 |
4 | «Mellomspill i regn» | Magne Høyland | Ukjent | ukjent | ukjent |
Det kom inn 36 bidrag til Sørlandets semifinale.[9] Det ble avgitt 414 stemmer i sørlandssemifinalen. Detaljene er ikke kjent, annet enn at «Jonathan» vant med klar margin.
Nr. | Tittel | Artist | Komponist | Tekstforfatter | Stemmer | Plass |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | «Poker» | Kirsti Sparboe og Benny Borg | Frode Thingnæs | Philip Kruse | ukjent | 3 |
2 | «Mærra hass Ka'l» | Nora Brockstedt | Helge Stenersen | ukjent | 5 | |
3 | «Det er hans land» | Kirsti Sparboe | Kristian Lindeman | Jan Eggum | ukjent | 4 |
4 | «Make Love, Not War» | Benny Borg | Kåre Grøttum | Bjørn Rønningen | ukjent | 1 |
5 | «Sang» | Kirsti Sparboe og Benny Borg | Mette Hurlen | ukjent | 2 | |
6 | «Springaren» | Nora Brockstedt | Petter Hurlen | ukjent | 6 |
Rundt 200 av de innsendte sangene kom fra Østlandet. Omtrent 1300 stemmer kom inn, men her ble lytterne bedt om å stemme på to sanger. Stemmeresultatet er ikke kjent, bare at vinneren og andreplassen fikk rundt 25 prosent hver av stemmene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b John Steffensen (15. mai 2012). «35 år siden «Robåtrock» kom på 2.-plass i Melodi Grand Prix». Arkivert fra originalen 6. august 2016. Besøkt 24. juli 2016.
- ^ Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 99. ISBN 8273341232.
- ^ «Stor interesse for Melodi Grand Prix». Aftenposten. 14. desember 1976. s. 10.
- ^ «VG-lista for Casanova». VG. Besøkt 25. juli 2016.
- ^ Nilsson, Ørjan (6. oktober 2013). «Rune Larsen fikk kjeft av kristenfolket». Bergensavisen.
- ^ a b «Melodi Grand Prix 1977 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 19. februar 1977. Besøkt 24. juli 2016.
- ^ a b «Axel Gran (født 1950)». Skeivt arkiv. Universitetsbiblioteket i Bergen. 15. oktober 2018. Besøkt 9. august 2023.
- ^ OGAE Norway. «1977 – Oslo (arkivert side)». OGAE Norway/web.archive.org. Arkivert fra originalen 3. august 2015. Besøkt 26. august 2016.
- ^ «36 Grand Prix melodier i Kristiansand». Arbeiderbladet. 16. desember 1976. s. 34.