Melodi Grand Prix 1963

Melodi Grand Prix 1963
Dato:	10. februar 1963
Sted:	Store Studio, Oslo
Programleder:	Odd Grythe
Arrangør:	Norsk rikskringkasting
Deltakere:	5
Vinner:	«Solhverv»
Artist:	Jan Høiland/Nora Brockstedt
Eurovision Song Contest 1963
Plass i finale:	13 av 16 (firedelt sisteplass)
Poeng i finale:	0
Melodi Grand Prix 1962 Melodi Grand Prix 1964

Melodi Grand Prix 1963 var den fjerde utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. NRK fikk inn 221 bidrag og plukket ut fem av dem til finalen 10. februar 1963. Vinneren ble «Solhverv» sunget av Jan Høiland med lite orkester og Nora Brockstedt med Kringkastingsorkestret. Vinnerlåten var komponert av Dag Kristoffersen. I den internasjonale finalen fikk Anita Thallaug oppgaven med å representere Norge. «Solhverv» endte på firedelt sisteplass uten poeng. Dette var første gang Norge fikk 0 poeng i Eurovision Song Contest.

NRK fikk tilsendt 221 bidrag, og en egen jury valgte ut fem av dem til finalen. Juryen besto av programsekretær Otto Nielsen, pianist Robert Levin og Turid Johansen fra NRKs platearkiv.^[1]

Finalen gikk av stabelen søndag 10. februar i Store Studio på Marienlyst, og Odd Grythe var programleder. Bidragene ble først framført akkompagnert av Jørg Petter Røeds ensemble, før de ble framført på nytt av nye artister, akkompagnert av Kringkastingsorkestret under ledelse av dirigent Øivind Bergh. Blant artistene var kjente navn som Jens Book-Jenssen, Ray Adams og Nora Brockstedt, som deltok i sin tredje finale. Miss Norway 1962, Beate Brevik, var også en av artistene.

Finalen ble spilt inn om ettermiddagen og var ferdig ved 18-tiden. Deretter ble programmet sendt i opptak på fjernsynet samme kveld klokka 20.00.^[2]

I likhet med 1961 og 1962 ble vinnerlåten kåret av en jury bestående av fem mannlige oslojournalister og deres respektive koner. Hvert jurymedlem ga fra 1 til 10 poeng til hver sang. «Solhverv» vant en overlegen seier og fikk 22 poeng mer enn andreplassen. Siden finalen ikke finnes i NRKs arkiver, er ikke alle detaljene fra avstemningen kjent.^[3] Poengene under dommer A er stemmene til Morgenpostens Yngvar Holm.^[2]

Melodi Grand Prix 1963 er kanskje den mest anonyme norske finalen noen gang, siden showet ikke ble sendt i radio. I 1963 hadde bare 23 prosent av Norges befolkning tilgang til fjernsyn, noe som innebar at det store flertallet derfor aldri fikk med seg sendingen fra Store Studio. Blant annet ble hele Nord-Norge ekskludert, siden landsdelen ikke hadde tv-dekning vinteren 1963.^[4]

Programledelsen og underholdningsavdelingen i NRK hadde på forhånd blitt enige om ikke å sende konkurransen i radio. «Det er selvsagt resultatet av en kvalitetsvurdering.» sa NRKs informasjonssjef Oddvar Folkestad til Dagbladet. Avisen kommenterte deretter sarkastisk at radiolytterne hadde blitt favorisert og skrev at finalen ikke var noe solverv på noen som helst måte – «for både seere og arrangører var det et spørsmål om å holde seg sterk og vise utholdenhet».^[5]

Det var ikke bare NRK Radio og Dagbladet som var negative til konkurransen. Aftenposten kommenterte at finalen hadde «et visst gammelmodig preg» og la til at «samtlige fem komposisjoner kunne like gjerne vært skrevet for tredve år siden, og vi kan bare takke arrangørene for at det hele ikke ble en temmelig likegyldig forestilling».^[6] VG var også lite imponert og konkluderte med at finalen «bragte fem melodier uten særlige vinnersjanser i den europeiske finale i London».^[7]

Også vinnerkomponisten selv, Dag Kristoffersen, var overrasket over seieren: «Jeg har aldri komponert en slager før, skrevet noen småting til kor har jeg jo, men aldri følt meg kallet som slagerkomponist.» uttalte han til VG dagen etter finalen.^[7]

Også dette året forbeholdt NRK seg retten til å avgjøre hvilken artist som skulle framføre Norges bidrag i den internasjonale finalen, som dette året ble holdt i London. Vinneren Nora Brockstedt kunne ikke reise til London, siden hun allerede hadde takket ja til en landsomfattende turné sammen med Jens Book-Jenssen.^[8] Ryktene ville imidlertid ha det til at Brockstedt ikke likte låten og fryktet en dårlig plassering i London, og til slutt valgte NRK Anita Thallaug til å representere Norge.^[9]

Anita Thallaug spilte aldri inn «Solhverv» på plate. Vinnerlåten ble bare spilt inn av Jan Høiland, og «Solhverv» er trolig en av de minst kjente Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene.^[9] Ingen av de andre finalelåtene bemerket seg heller på hitlistene. Den manglende suksessen kan ha sin forklaring i at de fleste nordmenn aldri fikk hørt sangene, siden finalen ikke ble sendt i radio.

Edith Ranum skrev teksten til «Drømmekjolen», men deltok under pseudonymet Edith Thronsen.^[10]