[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Melodi Grand Prix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For den internasjonale musikkonkurransen, se Eurovision Song Contest. For årets utgave, se Melodi Grand Prix 2024
Melodi Grand Prix
StedNorge
TidspunktJanuar–mars
TypeTV-program, mediafranchise, Nasjonale utvelgelser til Eurovision Song Contest
ArrangørNRK
GenrePop, slager, rock
Nettstedhttps://www.nrk.no/mgp/

Melodi Grand Prix, forkortet MGP, er en årlig norsk musikkonkurranse som arrangeres av NRK. I konkurransen deltar et utvalg originale sanger, og vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest. Melodi Grand Prix er et av Norges største og lengstlevende tv-show, og har lansert karrierer til artister som Jahn Teigen, Hanne Krogh, Anita Skorgan, Karoline Krüger og Alexander Rybak. Den første utgaven ble arrangert i 1960, og siden har over 700 låter deltatt i konkurransen. Flere av dem har blitt store hiter og bitt seg fast i den nasjonale hukommelsen, blant andre «Voi-voi» (1960), «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» (1969), «Mil etter mil» (1978), «Samiid ædnan» (1980), «La det swinge» (1985), «Optimist» (1989), «In My Dreams» (2005), «Fairytale» (2009), «Yes Man» (2010), «Spirit in the Sky» (2019), «Fallen Angel» (2021) og «Queen of Kings» (2023). Konkurransen har produsert tre vinnere i Eurovision Song Contest: «La det swinge» (1985), «Nocturne» (1995) og «Fairytale» (2009). I tillegg vant 2018-vinneren, «That’s How You Write a Song», semifinalen i Eurovision Song Contest 2018, og 2019-vinneren, «Spirit in the Sky», vant seeravstemningen i Eurovision Song Contest 2019.

Siden starten i 1960 har konkurransen blitt arrangert hvert år, med tre unntak: I 1970, da NRK boikottet Eurovision Song Contest; i 1991, da NRK avlyste konkurransen; og i 2002, da Norge ikke var kvalifisert til Eurovision Song Contest. Melodi Grand Prix er det offisielle navnet på den norske konkurransen, men i Norge har Melodi Grand Prix og Grand Prix ofte blitt brukt om Eurovision Song Contest også.

Melodi Grand Prix har siden starten vært et omdiskutert og til tider utskjelt program. Konkurransen har vært omtalt som «programmet alle hater å elske» og har flere ganger opp gjennom historien blitt møtt med flengende kritikk og krav om nedleggelse. Tross kritikken er Melodi Grand Prix blant de mest sette tv-programmene i Norge, og finalen har de siste par tiårene samlet rundt 1 million seere årlig. Melodi Grand Prix skaper også stort engasjement hos seerne, selv mer enn 60 år etter starten. Under finalen i 2020 brøt avstemningssystemet sammen, noe som utløste en voldsom klagestorm fra seere og media. De påfølgende dagene fikk NRK inn rekordmange 948 klager fra sinte og frustrerte seere, og Kringkastingsrådet måtte til slutt behandle saken.

Starten

[rediger | rediger kilde]
Nora Brockstedt ble den aller første vinneren av Melodi Grand Prix.
Foto: Atelier Rude

I 1950-årene var Europa fremdeles preget av ettervirkningene fra andre verdenskrig. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsmannen Marcel Bezençon ønsket derfor Den europeiske kringkastingsunion å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som kunne promotere organisasjonen. Kringkastingsunionen vurderte flere ulike forslag og alternativer, men til slutt falt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske Sanremo-festivalen. Den første finalen ble arrangert i Lugano i 1956 med syv deltakende land.[1]

I Norge startet NRK opp med regulære tv-prøvesendinger først i 1958, og året etter startet norsk Melodi Grand Prix-historie. I en utlysning i norske aviser desember 1959 het det:

Hvem lager den beste norske slageren?
NRK innbyr til konkurranse.
Ledd i Eurovisjonens Melodi Grand Prix 1960.

Annonse i Dagbladet 10. desember 1959[2]

Til sammen fikk NRK inn 303 bidrag fra norske musikere og låtskrivere.[3][4] Navnet «Melodi Grand Prix» var hentet fra danskenes nasjonale konkurranse, som igjen var inspirert av den internasjonale finalen, da kalt Eurovision Grand Prix.

Norges første Melodi Grand Prix-sending gikk torsdag 4. februar 1960 på NRK Radio. Det var en semifinale der en timannsjury skulle vurdere elleve sanger og plukke ut seks av dem til finalen. Artistene Jens Book-Jenssen og Inger Jacobsen delte på å synge de elleve semifinalistene, og de seks beste sangene gikk til finalen i Store Studio i Oslo lørdag 20. februar 1960. Finalen ble sendt både på radio og fjernsyn, til tross for at det ennå var et halvt år igjen til fjernsynets offisielle åpning i Norge.[5][6]

Vinneren ble Georg Elgaaens «Voi-voi», fremført av Nora Brockstedt. Dette ble dermed Norges første bidrag til Eurovision Song Contest. Der endte Brockstedt på en fjerdeplass, som fremdeles er en av Norges beste plasseringer i konkurransen.[7]

Format

[rediger | rediger kilde]
Ketil Stokkan i Stavanger i 1986, den første finalen som ble holdt utenfor Oslo.
Foto: Bo Mathisen/ Riksarkivet

Melodi Grand Prix har vanligvis blitt arrangert som en enkelt finalesending i Oslo en lørdagskveld i februar eller mars. Men det har vært flere unntak. Enkelte år har NRK arrangert semifinaler i forkant av finalen: 1960, 1977, 1982, 1988, 1995, 2006–2014 og fra 2020. I årene 2006–2013 gjorde NRK konkurransen om til en turné med delfinaler på ulike steder i landet, etter modell fra svenske Melodifestivalen.[8][9]

Finalen ble frem til 2020-årene holdt i Osloområdet – med to unntak: i 1986 og 1989, da finalene gikk fra Stavanger Forum. I 2020 flyttet NRK finalen til Trondheim Spektrum.[10][11][12] Med unntak av to pandemi-finaler i Oslo i 2021 og 2022, har finalen blitt arrangert i Trondheim siden. Med 20 finaler har Oslo Spektrum huset flest finaler opp gjennom årene (1992, 1994, 2001 og 2003–2019).

Sistesjansen

[rediger | rediger kilde]

I perioden 2006–2011 og 2021–22 avholdt NRK en «siste sjanse»-runde hvor artister som har blitt slått ut i delfinalen, fikk en ny sjanse til å få plass i finalen.

Vinnere av sistesjansen

[rediger | rediger kilde]
År Artist Låt Sted
2006 Birgitte Einarsen «Saturday» Oslo Spektrum, Oslo
Veronica Akselsen «Like a Wind»
2007 Trine Rein og Andreas Ljones «Maybe»
Jannicke Abrahamsen «Rocket Ride»
2008 Tinkerbells «Hold On» Stratos, Oslo
Ole Ivars «Som i himmelen»
2009 Espen Hana «Two of a Kind» Sunnmørshallen, Ålesund
Publiners «Te stein»
2010 Bjørn Johan Muri «Yes Man» Sarpsborghallen, Sarpsborg
Venke Knutson «Jealous 'Cause I Love You»
2011 Sie Gubba «Alt du vil ha»
The Lucky Bullets «Fire Below»
2021 Jorn «Faith Bloody Faith» NRK Marienlyst, Oslo
2022 Maria Mohn «Fly» H3 Arena, Fornebu, Bærum

«Rocket Ride» fra 2007 har gjort det best av sistesjanse-deltakerne, med en andreplass. «Yes Man» fra 2010 har blitt den største hiten.

To versjoner

[rediger | rediger kilde]

Deltakerantallet i konkurransen har variert mellom 5 og 26 sanger, og finalefeltet mellom 5 og 12 sanger.[13][14] I årene 1961–1968 og 1972–1976 ble også finalebidragene fremført i to versjoner: Først én gang med et lite orkester eller band, deretter i en ny versjon med stort orkester, vanligvis Kringkastingsorkestret. Det var i tillegg forskjellige artister som fremførte de ulike versjonene. Bakgrunnen var at NRK ville organisere konkurransen som resten av Norden. I tillegg skulle jurymedlemmene få et bredere beslutningsgrunnlag når de skulle vurdere låtene.[15][16] I konkurransens første år var det NRK selv som plukket artistene som skulle fremføre melodiene.

I 1963 ble vinnerbidraget fremført i den internasjonale finalen av en som ikke hadde fremført den i den norske. I 1962 og 1966 ble vinnersangen fremført av artisten som sang den med lite orkester, i øvrige av artisten som sang den med stort orkester.

I 1960- og 1970-årene varte sendingene vanligvis mellom tre kvarter og en time, mens sendingene etter 2015 har vært nærmere 2,5 timer lange. Den korteste finalen var i 1965, på 34 minutter.[14] Frem til 1980-årene ble finalene som regel spilt inn om ettermiddagen og sendt i opptak på fjernsyn og radio samme kveld. Dette for å kunne redigere bort tekniske feil og eventuelle andre problemer.[17] Først fra 1982 av ble finalen sendt direkte. Den første finalen i farger ble sendt i 1975, og to år etter ble den første finalen sendt med stereolyd på radio.[18]

Fra show til seriøsitet

[rediger | rediger kilde]

Opp gjennom årene har NRK forsøkt en rekke konsepter for konkurransen. I 1961–1964 ble bidragene fremført mer eller mindre som shownumre, med innlagt koreografi og scenografi etter tematikk og tekst i sangen. I 1964 ble bidragene for eksempel fremført med en gruppe dansere som danset til hvert nummer. Over dem var ansiktet til den syngende artisten klippet inn for å skape en særegen effekt.[19][20] Også levende dyr har blitt tatt i bruk som effekter – i 1962 hadde Laila Dalseth med seg en hundevalp på scenen da hun sang vinnerlåten «Kom sol, kom regn».[21]

Anne-Karine Strøm har vunnet tre norske finaler. Her i 1974 da hun vant med «Hvor er du».
Foto: Petter R. Iversen/ Riksarkivet

Fra midten av 1960-årene gikk NRK bort fra showkonseptet, og bidragene fikk en langt mer nedtonet fremføring uten særlig staffasje og koreografi. Dette varte store deler av 1970-årene, og i 1979 gikk NRK så langt at de fjernet publikum, glitter og dekor og lot i stedet artistene fremføre bidragene iført hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot melodien, ikke «innpakningen» – en tankegang som var gjennomgående i NRK i 1960- og 1970-årene.[22][23]

Showet gjør retur

[rediger | rediger kilde]

Først i 1980-årene fikk de norske finalene og sangene et mer kommersielt preg, med lettere låter og mer fokus på kostymer og koreografi. Samtidig begynte resultatene å bedre seg i Eurovision Song Contest, først med en tolvteplass i 1982 og en niendeplass i 1983. To år senere fikk Norge omsider sin første seier, da Bobbysocks vant med «La det swinge».

I årene 1992–1994 gjorde NRK konkurransen om til temafester: sirkus, varieté og OL-fest.[24][25][26] Dette hadde varierende suksess, og fra 1995 droppet NRK tema-konseptet.[27][28]

Avlysninger og endringer

[rediger | rediger kilde]

Siden 1960 har det vært tre år uten en norsk Melodi Grand Prix-finale. I 1970 trakk NRK seg fra Eurovision Song Contest for ett år. Bakgrunnen var en økende misnøye og kritikk mot konkurransen i Norge, samt at fire land delte seieren i Eurovision Song Contest 1969.[29][30] I 1991 avlyste NRK den norske finalen og begrunnet det med «lav kvalitet og manglende originalitet» blant de 140 innsendte bidragene.[31] I stedet fikk NRK spesialskrevet sangen «Mrs. Thompson», som ble Norges bidrag til Eurovision Song Contest 1991.[32] I 2002 var det heller ingen norsk finale, siden Norge måtte stå over den internasjonale finalen etter å ha kommet sist året før.[33]

To ganger har også en norsk vinnerlåt ikke fått representere Norge i Eurovision Song Contest. I 1968 trakk låtskriver Kari Diesen d.y. vinnerlåten «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» etter plagiatanklager. I stedet fikk andreplassen «Stress» representere Norge i den internasjonale finalen. I 2020 vant Ulrikke Brandstorp med låten «Attention». Dette året ble imidlertid Eurovision Song Contest avlyst på grunn av koronapandemien.[34] Dette var første gang en utgave av Eurovision Song Contest måtte avlyses.[34] Pandemien fikk også konsekvenser for de to neste årene, da NRK besluttet at sendingene skulle gå uten publikum på grunn av smittevern.[35] Finalen i 2021 var den første siden 1979 uten publikum. I 2022 gikk delfinalene uten publikum, mens finalen hadde 500 publikummere.[36]

I 2024 går den 62. utgaven av Melodi Grand Prix av stabelen, og Norge skal delta i Eurovision Song Contest for 62. gang.

Valg av bidrag

[rediger | rediger kilde]

De fleste årene har NRK invitert både profesjonelle komponister og amatører til å sende inn bidrag til en åpen konkurranse. I tillegg pleier NRK å spesialinvitere utvalgte komponister og musikere til å bidra. Opprinnelig var konkurransen bare åpen for norske låtskrivere, men artistene kunne være utlendinger. I 2003 åpnet NRK konkurransen for alle.[37] Året etter kom den første vinnerlåten som ikke var skrevet av en nordmann.[38]

Grupper ble tillatt i 1970-årene. Her er Dizzie Tunes og Grethe Kausland på prøvene før finalen i 1974.
Foto: Petter R. Iversen/ Riksarkivet

De øvrige reglene for Melodi Grand Prix har stort sett vært de samme som for Eurovision Song Contest. Det innebærer blant annet at sangen må ikke ha vært utgitt tidligere og være på maksimalt tre minutter. Frem til 1973 fikk heller ikke grupper delta.[39] Siden har flere regler kommet til, blant annet at artisten må ha fylt 16 år.[40][41]

Inntil 1998 måtte også bidragene fremføres på norsk.[42] NRK åpnet imidlertid for at enkelte strofer og ord kunne være på fremmede språk, noe som forklarer titler som «Inkululeko» og «Je ne sais pas» fra henholdsvis 1986 og 1988.

Språkregelen ble opphevet i 1998, og allerede året etter hadde alle finalelåtene engelsk tekst.[42] Siden 1998 har det bare vært én vinner med norsk tekst i Melodi Grand Prix – «Alvedansen» fra 2006. Vinneren fra 2021, «Fallen Angel» med TIX, var opprinnelig på norsk, men ble fremført på engelsk i finalen.

Antall innsendte bidrag til den åpne konkurransen har variert fra 120 sanger i 1975 til nærmere 1200 bidrag i 2018.[43][44][45] Spesialjuryer har lyttet gjennom bidragene og plukket ut en håndfull av dem til finalen.

Ved flere anledninger, som i 1976, 1985 og 1998–2001, har NRK droppet en åpen konkurranse.[37][46] I stedet har kringkasteren henvendt seg direkte til profesjonelle og erfarne musikere og bedt dem levere bidrag til den norske finalen. Frem til 1971 ble også alle komponister og tekstforfattere hemmeligholdt til etter at resultatet var klart.[14] Dette ble gjort for å unngå at jurymedlemmene skulle påvirkes av navnene bak sangene.

Innsendte bidrag

[rediger | rediger kilde]

En del av tallene for mottatte bidrag, særlig etter 2008, er omtrentlige, avrundende tall. Etter 2022 har ikke NRK oppgitt tall for mottatte bidrag.

År Mottatte bidrag
1960 303
1961 349
1962 Delvis lukket konkurranse
1963 221
1964 271
1965 338
1966 325
1967 305
1968 228
1969 418
1970 Ingen konkurranse
1971 196
1972 175
1973 191
1974 272
1975 120
1976 Lukket konkurranse
1977 348
1978 650
1979 312
1980 Lukket konkurranse
1981
1982 480
1983 480
1984 950
1985 Lukket konkurranse
1986 750
1987 305
1988 400
1989 Lukket konkurranse
1990
1991 140
1992 400
1993 400
1994 300
1995 277
1996 365
1997 350
1998 Lukket konkurranse
1999
2000
2001
2002 Ingen konkurranse
2003 450
2004 530
2005 Lukket konkurranse
2006 586
2007 464
2008 600
2009 350
2010 1000
2011 700
2012 800
2013 600
2014 600
2015 800
2016 1000
2017 1035
2018 1200
2019 1000
2020 800
2021 1200
2022 1200
2023 Ikke offentliggjort
2024

Avstemning

[rediger | rediger kilde]

En rekke ulike metoder har blitt brukt for å kåre vinnerne i Melodi Grand Prix. De første årene var det som regel en mannsdominert timannsjury som ga fra 1 til 10 poeng til hver sang. De satt vanligvis i et nabostudio og avleverte stemmene sine derfra. I 1960 var timannsjuryen forsterket med to tilfeldig utvalgte publikummere i Store Studio. Alle dommerne satt bak en vegg og viste poengene sine gjennom hull i veggen, for ikke å la seg påvirke av hverandre.[7]

Fra 1962 til 1964 besto juryene av fem Oslo-journalister – med sine respektive fruer, for «gi sitt votum ut fra et mer ikke-faglig synspunkt», som Aftenposten bemerket.[47]

Postkort og eksperter

[rediger | rediger kilde]

I 1965 fikk folket for første gang kåre vinneren, da ved å sende inn postkort med nummeret på favorittmelodien.[48] Året etter innførte NRK et system med ti regionale juryer, et system som ble brukt til 1969.[49]

Bobbysocks sørget for Norges første seier i Eurovision Song Contest i 1985. Her fra den internasjonale finalen.
Foto: Trygve Indrelid/ Riksarkivet

I årene 1971–1974 ble vinneren kåret av 14 musikkinteresserte seere fra ulike steder i landet. Halvparten av dem var under 25 år, og hvert medlem bedømte hver sang fra 1 til 5 poeng. Jurymedlemmene satt i et nabostudio og avleverte sine poeng for åpen skjerm.[50] I 1975 og 1978–1981 var folkedommerne byttet ut med profesjonelle musikere.[51]

De regionale jurygruppene kom tilbake i 1976 og 1977, og for fullt igjen fra 1982.[52][53] I 1984 var det imidlertid ingen regionale juryer, men aldersdelte jurygrupper som satt i salen og stemte.[54] Et lignende konsept ble brukt i 1989.[55]

Lotto og telefon

[rediger | rediger kilde]

Utover i 1990-årene gjorde moderne teknologi det mulig for tv-seerne å si sin mening. I 1994 ble allmennheten invitert til å stemme, for første gang siden postkort-avstemningen i 1965. Det ble gjort ved å gå til nærmeste lottokommisjonær og stemme via Norsk Tippings datasystem i dagene før finalen.[56] I 1995 kunne seerne for første gang stemme over telefon,[57] men da bare i uken før finalen og like frem til sendingen startet.[58]

I 1997 fikk seerne for første gang stemme under selve finalen. Interessen var så enorm at telefonnettet i en rekke norske byer ble kraftig overbelastet, og en telefonsentral i Oslo brøt sammen. Trolig prøvde rundt 400 000 å avgi sin stemme, men bare 70 000 kom gjennom.[59] Først i 1999 ble telefonavstemningen gjennomført uten problemer.[60] Fra 1997 til 2001 ble vinneren kåret av seernes stemmer i kombinasjon med fagjuryer, men i 2003 ble fagjuryene fjernet,[61] og seerne avgjorde hele resultatet alene. Fagjuryene ble gjeninnført i årene 2007–2013, men i 2014–2016 og 2020–2022 ble vinneren igjen ene og alene kåret av seerne. Under finalen i 2020 måtte Imidlertid NRK bruke en reservejury ved den første avstemningsrunden, siden stemmesystemet brøt sammen. Seerne avgjorde imidlertid resultatet i gullfinalen.[62] I 2023 gjeninnførte NRK de internasjonale fagjuryene.

Internasjonale juryer

[rediger | rediger kilde]

I 2017–2019 og fra 2023 av har ti internasjonale jurygrupper vært med på å avgjøre resultatet sammen med seerne – etter samme modell som svenske Melodifestivalen. Målet er at de internasjonale juryene skal hjelpe Norge med å velge en låt som kan vinne Eurovision Song Contest.[63]

Også to ganger før 2017 hentet NRK inn ekspertise fra utlandet – uten at det var noen stor suksess. I 1985 kåret fire internasjonale musikkfolk og fem norske distriktsjuryer vinneren. De internasjonale jurymedlemmene gikk for «Karma», mens distriktsjuryene ville ha «La det swinge». I 1995 var en irsk musikerjury i Dublin med på å velge den norske vinneren. Heller ikke den gang bidro de til å velge rett låt: irene ga like mange stemmer til andreplassen «La oss feire livet» som til «Nocturne», mens folket hadde «Nocturne» som klar favoritt. Både «La det swinge» og «Nocturne» vant senere de internasjonale finalene for Norge.[64][65] I 2019 hadde de internasjonale juryene D'Sound og «Mr. Unicorn» som favoritt, mens seerne gikk for KEiiNO og «Spirit in the Sky». Sistnevnte vant konkurransen og gikk senere hen og vant telefonavstemningen i den internasjonale finalen i Tel Aviv.

Artister og komponister

[rediger | rediger kilde]
Alf Prøysen er en av Melodi Grand Prix' mange låtskrivere.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/ Oslo Museum

Melodi Grand Prix har tradisjonelt hatt et litt frynsete rykte i deler av norsk kulturliv, og enkelte artister har opplevd å miste spilleoppdrag etter å ha deltatt i konkurransen.[14][66][67] Likevel har Melodi Grand Prix vært med på å fremme norske artister og norsk musikk siden starten i 1960, og konkurransen har skapt en rekke slagere og hiter i Norge. Konkurransen har også bidratt til å lansere nasjonale karrierer til artister som Hanne Krogh, Jahn Teigen, Anita Skorgan, Karoline Krüger og Alexander Rybak.

I 1960- og 1970-årene valgte NRK selv en håndfull kjente artister til å fremføre bidragene. Utover i 1980-årene kom stadig flere nye og ukjente artister inn i konkurransen, og fra 1990-årene og utover har flertallet av artistene vært relativt ukjente for tv-seerne. Det har vært år med unntak, blant annet i 2010, da en rekke kjente artister deltok.[68]

Kjente navn

[rediger | rediger kilde]

Opp gjennom årene har en rekke folkekjære og populære artister stått på Melodi Grand Prix-scenen. Blant dem er navn som Nora Brockstedt, Jens Book-Jenssen, Per Asplin, Wenche Myhre, Lill-Babs, Inger Lise Rypdal, Hanne Krogh, Jahn Teigen, Anita Skorgan, Dizzie Tunes, Øystein Sunde, Åge Aleksandersen, Halvdan Sivertsen, Finn Kalvik, Tor Endresen, Elisabeth Andreassen og Maria Haukaas Mittet. Men også artister fra en rekke andre musikksjangere har deltatt, blant andre Karin Krog, Radka Toneff, Tramteatret, Kari Bremnes, Marius Müller, Bjørn Eidsvåg, Silje Nergaard, Jørn Hoel, Claudia Scott, Sigvart Dagsland, Surferosa, Helene Bøksle, metallbandet Keep of Kalessin og Kristian Valen.

Blant låtskriverne opp gjennom finnes også kjente navn som Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Arne Paasche Aasen, Rolv Wesenlund, Terje Rypdal, Herodes Falsk, Ole Paus, Henning Sommerro, Ketil Bjørnstad, Jan Eggum, Lars Mjøen, Terje Formoe, Lars Kilevold, Lage Fosheim, Eivind Rølles, Anne Grete Preus, Jonas Fjeld, Arne Lindtner Næss, Erik Hillestad, Tore W. Aas, Eyvind Skeie, Trygve Hoff, Jan Vincents Johannessen, Christian Ingebrigtsen, Mira Craig, Simone Larsen, Christine Dancke, Samsaya og Ina Wroldsen. Arne Bendiksen, Benny Borg og Ove Thue har vært både låtskriver og utøver av andres låter.

Flest, eldst, yngst

[rediger | rediger kilde]

En rekke artister har deltatt flere ganger, men rekorden har Jahn Teigen med 14 norske finaler. Han deltok første gang i 1974 og siste gang i 2005. I tillegg medvirket han i enda flere finaler, siste gang som pauseunderholder i 2008 og 2016.

Jahn Teigen har rekorden med flest deltakelser i Melodi Grand Prix.
Foto: Bamble kommune

Tor Endresen har deltatt nest flest ganger med tolv norske finaler. Han var første gang med i 1987 og hittil siste gang i 2015. Like bak ham følger Inger Lise Rypdal med elleve finaler, mens Kirsti Sparboe har deltatt i åtte finaler.

Sparboe er også den artisten som har vunnet flest finaler, med fire seire: 1965, 1967, 1968 og 1969. Rekorden deler hun med Jahn Teigen, som vant i 1974, 1978, 1982 og 1983. Rett bak kommer Nora Brockstedt, Anne-Karine Strøm, Elisabeth Andreassen og Hanne Krogh med tre seire hver.

Den eldste artisten som noen gang har deltatt i Melodi Grand Prix, er countryartisten Bobby Bare, som var 76 år da han deltok i 2012.[69] Den yngste artisten i Melodi Grand Prix var Anita Hegerland, som bare var 9 år da hun deltok i 1971.[70] Elleve dager etter finalen fylte hun 10 år. Den yngste vinneren er Hanne Krogh, som bare var 15 år da hun vant i 1971.[71] Etter hvert måtte artistene være 16 år for å delta i Melodi Grand Prix, og Hegerland forblir dermed den yngste artisten som noen gang har deltatt, mens Krogh forblir den yngste vinneren.[41]

Kritisert og elsket

[rediger | rediger kilde]

Utover i 1960-årene vokste det frem en økende kritikk mot konkurransen og kvaliteten på sangene. Særlig var skepsisen stor i deler av pressen og den etablerte musikerstanden.[72] Fra tid til annen diskuterte både pressen og NRK også om Norge skulle trekke seg fra Eurovision Song Contest, slik Danmark gjorde i årene 1967–1977. Programmet fikk fort merkelapper som «årets mest utskjelte» og «programmet alle elsker å hate, men hater å elske».[14][67] Tross kritikken valgte NRK likevel å delta.

Juryene møter kritikk

[rediger | rediger kilde]

Etter finalen i 1964 var sinnet stort da storslageren «La meg være ung» endte på en tredjeplass. «Man må undre seg over at en jury av journalister har så lite greie på hva som vil kunne hevde seg i finalen», skrev en skuffet leser i et innlegg i Aftenposten.[73] Uken etter finalen i 1966 sendte fjernsynet programmet Tema med variasjoner – De refusertes Melodi Grand Prix. Her ble ti melodier som ikke nådde finalen, presentert. Poenget var å vise hvor «mye eiendommelig musikk juryen hadde å velge mellom, og imøtekomme den årlige kritikken om det virkelig var de beste melodiene som nådde finalen.»[74]

Bråket i 1969

[rediger | rediger kilde]
Da Kirsti Sparboe vant med «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli», ble det rabalder.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/ Oslo Museum

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1969

I 1969 nådde kritikken sitt toppunkt, da Arne Bendiksens «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» vant den norske finalen. Samme kveld var Bendiksen og artisten Kirsti Sparboe gjester i tv-programmet Her og nå!. Der ble de møtt av den danske universitetslektoren Erling Nielsen som regelrett slaktet sangteksten.[75] Dette førte igjen til klagestorm mot NRK og flere påfølgende debattprogrammer med høy temperatur.[76][77][78] Komikerlegenden Rolv Wesenlund mente debatten hadde utløst «et engasjement som overskrider ‘Biafra-grensen’, som skulle være det maksimale engasjement når det gjelder opprørthet i Norge.»[79] Den intense debatten var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra Eurovision Song Contest året etter. Dette er første og eneste gang Norge frivillig har stått utenfor konkurransen.

1970-årenes kulturkritikk

[rediger | rediger kilde]

Norge var tilbake i konkurransen igjen i 1971, men utover i 1970-årene fortsatte kritikken mot Melodi Grand Prix.[72] Få sanger ble husket etter de norske finalene, og perioden 1967–1982 var en elendig tid resultatmessig for Norge i Eurovision Song Contest. Norge kom på sisteplass fem ganger, to ganger uten poeng. Bare én gang kom Norge blant de ti beste, da Bendik Singers sang Norge inn til en syvendeplass i 1973.

De svake resultatene ga grobunn for kritikk fra deler av Kultur-Norge. Komponisten Egil Monn-Iversen mente konkurransen hadde fjernet seg fra sin grunntanke og hadde i flere år allerede kjempet for at NRK skulle avlyse Melodi Grand Prix. NRKs redaksjonssekretær Sverre Christophersen var derimot en ivrig forkjemper og sammenlignet Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest med et reptilshow: Folk «vil se slangene, men gyser ved synet!».[80]

Aftenpostens Mona Levin samlet Monn-Iversen og Christophersen til en diskusjon i november 1974. Her argumenterte Monn-Iversen for at sangene måtte bedømmes av profesjonelle musikere, og ikke lekfolk. Christophersen parerte med at «Vi må ikke ta Grand Prix så gravalvorlig». Til dette kommenterte Monn-Iversen: «Men tenk så mye fin populærmusikk som kunne fremkommet med en faglig vurdering. Gershwins musikk f.eks. har kvaliteter som alle musikere ville akseptere» – hvorpå Christophersen svarte: «Spørsmålet er om Gershwin ville vært god nok til Melodi Grand Prix i 1975!»[80]

Egil Monn-Iversen prøvde å få stoppet Melodi Grand Prix flere ganger.

Rett før den internasjonale finalen i 1975 gikk deler av norsk kulturliv til aksjon mot norsk deltakelse. De krevde at NRK trakk seg fra konkurransen, siden grand prix-musikken hadde utviklet seg til en «egen genre i musikk og tekst som ikke har noen naturlig plass i norsk musikkliv».[81] Blant de mange som hadde signert kampanjen, var organisasjoner som Det Norske Studentersamfund, Norsk jazzforbund, plateselskapet MAI, foreningen NyMusikk og personer som Lillebjørn Nilsen, Finn Ludt, Lars Klevstrand, Erling Nielsen og Synne Skouen.[81] Nok en gang måtte programsekretær Sverre Christophersen rykke ut og ta konkurransen i forsvar: «Man kan ikke se bort fra at det faktisk er det mest populære programmet vi sender i året – på godt og vondt (…) Det er uhyre sjelden vi støter på dem som ikke gidder å se.»[82]

Tross kritikken fra deler av norsk kultur- og musikkliv, holdt NRK fast ved Melodi Grand Prix. I stedet prøvde kringkasteren å møte kritikken fra kulturlivet med å innta en ikke-kommersiell innstilling til konkurransen utover i 1970-årene. Som regel ble finalelåtene kun bedømt av fagfolk, og i 1979 fjernet NRK all dekor og pynt fra studio. I stedet stilte artister, jury og orkester i hverdagslige klær og opptrådte uten koreografi.[83][84]

Norges svake innsats og låtenes manglende suksess ble forklart på flere ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal.[85] Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984.[86] Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen mener det var de norske ekspertjuryene som var skyld for Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Han siktet til at de norske fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover på 1970-tallet. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.[87]

Vendepunktet og seieren

[rediger | rediger kilde]

I 1977, da Anita Skorgan vant med «Casanova», begynte situasjonen så smått å endres. «Casanova» ble en salgssuksess, lå 14 uker på VG-lista og banet vei for en videre karriere for Skorgan.[88] Året etter gjorde Jahn Teigen enda større kommersiell suksess med «Mil etter mil». Han fikk ikke et eneste poeng i den internasjonale finalen, men låten og det påfølgende albumet This Year’s Loser er likevel blant de største salgssuksessene i norsk Melodi Grand Prix-historie.

Utover i 1980-årene begynte de norske finalene og sangene gradvis å få et mer kommersielt preg. I 1980 og 1981 spesialinviterte NRK etablerte komponister og musikere til å delta. Samtidig ble de norske finalene mer showpreget enn tidligere. I 1982 gikk finalen direkte for første gang på mange år, og i 1984 flyttet NRK sendingen ut av Marienlyst for første gang på elleve år. I 1985 var mediainteressen på topp, og med Bobbysocks' «La det swinge» lyktes det omsider Norge å gå helt til topps i Eurovision Song Contest. Den norske finalen i 1986 var den største til da, med 4000 publikummere i salen og en rekke kjente artister og låtskrivere på scenen.[89][90]

Seertall for Melodi Grand Prix-finaler i årene 1993–2020. Det er gjort flere endringer i målemetoden i perioden, noe som gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare.[91][92]

Svingende interesse

[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1980-årene og i 1990-årene dalte interessen igjen, og etablerte artister ble stadig sjeldnere å se på scenen. I 1990 hadde NRK problemer med å få etablerte artister til å stille, og i 1991 avlyste NRK hele konkurransen og begrunnet det med at de innsendte låtene var for dårlige.[93] Tross den labre interessen hjemme, lyktes det likevel Norge å få én seier og én andreplass i den europeiske finalen ved Secret Garden og Elisabeth Andreassen i henholdsvis 1995 og 1996.

Fra årtusenskiftet har NRK gradvis modernisert konkurransen, blant annet ved å innføre delfinaler og hente inn profesjonelle låtskrivere og musikere. Dette resulterte i flere store salgssuksesser og ikke minst Alexander Rybaks Eurovision-seier i 2009.

Stemmekollapsen i 2020

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2020

At Melodi Grand Prix også engasjerer i den nye medievirkeligheten etter 2010, ble konkurransen i 2020 et bevis på. Under finalen fikk NRK inn over 38 millioner emojier, såkalte øyeblikksreaksjoner fra seerne. Engasjementet var så høyt at stemmesystemet brøt sammen og seerne ikke fikk stemt i første runde av finalen.[94] I stedet brukte NRK en reservejury på 30 personer, noe som førte til en massiv proteststorm fra seere, deltakere og media.[95] I løpet av finalehelgen mottok Kringkastingsrådet 842 klager, mens NRKs publikumstjeneste ble nedringt av rekordmange sinte og skuffede seere.[96][97] NRK ble møtt av ord som «katastrofe» og «skandale» og mulige erstatningskrav fra flere av deltakerne.[98][99] Dagen etter finalen måtte prosjektleder Stig Karlsen stille opp på en ekstraordinær pressekonferanse, mens stemmekollapsen var tema i flere debatter, artikler, reportasjer – og satireprogrammer i dagene etter.[100][101][102][103][104] Totalt fikk NRK inn 948 klager, og Kringkastingsrådet måtte til slutt behandle saken under sitt møte i april 2020.[105][106]

Seertall

[rediger | rediger kilde]

Tross kritikken og svingende medieinteresse har Melodi Grand Prix alltid vært blant de mest sette programmene på norsk fjernsyn. Under en tv-debatt i 1969 uttalte den danske universitetslektoren Erling Nielsen:

Jeg må meddele at jeg aldri noensinne ser Grand Prix.
Det er den eneste aftenen man kan kjøre drosje i Oslo alt det man vil, hele aftenen.
Og det gjør jeg.

Universitetslektor Erling Nielsen i tv-debatt våren 1969[107]

Telefonundersøkelser i 1980-årene antyder at de norske finalene ble sett av opptil 2,5 millioner.[108] I 1992 kom moderne målinger med et mer presist bilde av nordmenns tv-vaner. Siden da har seertallene for finalen stort sett ligget godt over millionen. Rekorden ble satt i 2009 med drøye 1,5 millioner seere.[109] Med nye målemetoder fra 2018 har seertallet ligget like under millionen.[91][92]

Slagere og hiter

[rediger | rediger kilde]
Alexander Rybaks «Fairytale» er den mest suksessrike Melodi Grand Prix-sangen gjennom tidene.
Foto: Daniel Kruczynski

Fra 1960 og til og med 2024 har 727 sanger blitt fremført i semifinaler og finaler i Melodi Grand Prix – 728 hvis man inkluderer «Mrs. Thompson», som ble internt valgt av NRK. De fleste bidragene har blitt raskt glemt, men noen har blitt værende igjen i den nasjonale hukommelsen: «Voi-voi», «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli», «Mil etter mil», «Sámiid ædnan», «Aldri i livet», «La det swinge» og «Fairytale» er noen av vinnerne som har blitt store hiter i Norge.

Vinnerne som ble hiter

[rediger | rediger kilde]

Tabellen under baserer seg på plasseringer på den offisielle norske singellisten, og omfatter bare vinnere som nådde førsteplass.

Rang Sang Artist År Uker på
topp 		Uker på
topp 10 		Uker på
listen[a] 		Kilde
1 «Fairytale» Alexander Rybak 2009 10 20 22 [111]
2 «Mil etter mil» Jahn Teigen 1978 5 18 19 [112]
3 «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» Kirsti Sparboe 1969 4 11 11 [113]
4 «Sámiid ædnan» Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta 1980 4 10 10 [114]
5 «Haba Haba» Stella Mwangi 2011 4 9 13 [115]
6 «In My Dreams» Wig Wam 2005 3 14 19 [116]
7 «Hold On Be Strong» Maria Haukaas Storeng 2008 1 18 21 [117]
8 «Queen of Kings» Alessandra 2023 1 11 25 [118]
9 «Ut av mørket» TIX 2021 1 8 18 [119]
10 «La det swinge» Bobbysocks 1985 1 8 8 [120]
11 «Spirit in the Sky» KEiiNO 2019 1 6 22 [121]

Ikke-vinnende hiter

[rediger | rediger kilde]
«Yes Man», her fremført av Bjørn Johan Muri som pauseunderholdning i Melodi Grand Prix 2011, er en av de største hitene fra Melodi Grand Prix.
Foto: Ernst Vikne

Flere ikke-vinnende bidrag har også blitt store hiter i Norge, der Wenche Myhres «La meg være ung» fra 1964 og Bjørn Johan Muris «Yes Man» fra 2010 er de mest suksessrike målt ut fra Norges offisielle singelliste. Like bak kommer Adelén med «Bombo» fra 2013 og Freddy Kalas med «Feel Da Rush» fra 2016.[110]

Rang Sang Artist I MGP År Høyeste
plassering 		Uker på
topp 		Uker på
topp 10 		Uker på
listen 		Kilde
1 «Yes Man» Bjørn Johan Muri 4. 2010 1 6 16 17 [122]
2 «La meg være ung» Wenche Myhre 3. 1964 1 5 15 15 [123]
3 «Bombo» Adelén 2. 2013 1 3 14 22 [124]
4 «Butterflies» Tone Damli Aaberge 2. 2009 2 – 12 17 [125]
5 «Feel Da Rush» Freddy Kalas 2. 2016 2 – 8 21 [126]
6 «Glasnost» Jahn Teigen 2. 1988 3 – 7 7 [127]
7 «Optimist» Jahn Teigen =4. 1989 4 – 5 5 [128]
8 «Ekko inni meg» Jone 5. 2023 4 – 3 3 [129]
9 «Lena» Odd Børre 2. 1969 7 – 8 8 [122]
10 «Monument» KEiiNO 2. 2021 8 – 2 12 [130]

I tillegg har flere andre sanger blitt kjente uten å dukke opp på den offisielle singellisten. Blant annet har mange deltakerlåter figurert på Norsktoppen. To eksempler er Tor Endresens «Café le swing» og «Radio Luxembourg», som toppet Norsktoppen i henholdsvis 7 og 15 uker.[131][132]

Orkestre og vokal

[rediger | rediger kilde]

Frem til 2000 ble finalelåtene akkompagnert av levende musikk. I konkurransens første år var det som regel Kringkastingsorkestret som spilte melodiene, men enkelte år var Kringkastingsorkestret forsterket eller byttet ut med et annet stororkester.

I 1976 og årene 1985–1999 var det store orkesteret byttet ut med ulike storband og ensembler, og i 2000 forsvant orkesteret fullstendig. I stedet synger nå artistene direkte med ferdiginnspilt musikk, slik det også gjøres i Eurovision Song Contest.[133] I 2015 gjeninnførte NRK orkestret for ett år, og Kringkastingsorkestret vendte dermed tilbake til konkurransen for første gang på 31 år. Seks av de elleve finalelåtene brukte orkesteret.[134]

All hovedvokal må fremføres live, men fra 2023 åpnet NRK for bruk av autotune.[135] Støttevokal og annen bakgrunnsvokal kan være forhåndsinnspilt, slik det også er i Eurovision Song Contest.

Vinnere

[rediger | rediger kilde]
År Vinnertittel Artist Komponist Tekstforfatter Programleder Sted
1960 «Voi-voi» Nora Brockstedt Georg Elgaaen Erik Diesen og Odd Grythe Store Studio, Oslo
1961 «Sommer i Palma» Per Asplin/ Nora Brockstedt Jan Wølner Egil Hagen NRK Studio A, Oslo
1962 «Kom sol, kom regn» Inger Jacobsen/ Laila Dalseth Kjell Karlsen Ivar Andersen Odd Grythe Store Studio, Oslo
1963 «Solhverv» Jan Høiland/ Nora Brockstedt Dag Kristoffersen
1964 «Spiral» Elisabeth Granneman/ Arne Bendiksen Sigurd Jansen Egil Hagen NRK Studio A, Oslo
1965 «Karusell» Kirsti Sparboe Jolly Kramer-Johansen Store Studio, Oslo
1966 «Intet er nytt under solen» Åse Kleveland/ Grynet Molvig Arne Bendiksen Øivind Bergh Centralteatret, Oslo
1967 «Dukkemann» Torill Ravnaas/ Kirsti Sparboe Tor Hultin Ola B. Johannessen Jan Voigt
1968 «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» (trukket) Kirsti Sparboe/ Odd Børre Kari Neegaard
1969 «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» Kirsti Sparboe Arne Bendiksen Janka Polanyi Store Studio, Oslo
1970 Ingen Melodi Grand Prix
1971 «Lykken er» Hanne Krogh Arne Bendiksen Jan Voigt NRK Studio 1, Oslo
1972 «Småting» Hanne Krogh/ Grethe Kausland og Benny Borg Kåre Grøttum og Ivar Børsum Vidar Lønn-Arnesen
1973 «Å, for et spill» Ola Neegaard, Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal/ Bendik Singers Arne Bendiksen Chateau Neuf, Oslo
1974 «Hvor er du» Jahn Teigen/ Anne-Karine Strøm Frode Thingnæs Philip Kruse NRK Studio 1, Oslo
1975 «Det skulle ha vært sommer nå» Stein Ingebrigtsen/ Ellen Nikolaysen Svein Hundsnes Bergljot Engeset
1976 «Mata Hari» Gudny Aspaas/ Anne-Karine Strøm Frode Thingnæs Philip Kruse Jan Voigt
1977 «Casanova» Anita Skorgan Svein Strugstad Dag Nordtømme Vidar Lønn-Arnesen NRK Studio 2, Oslo
1978 «Mil etter mil» Jahn Teigen Kai Eide Egil Teige
1979 «Oliver» Anita Skorgan Anita Skorgan Philip Kruse
1980 «Sámiid ædnan» Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta Sverre Kjelsberg Ragnar Olsen Åse Kleveland
1981 «Aldri i livet» Finn Kalvik Sverre Kjelsberg
1982 «Adieu» Jahn Teigen og Anita Skorgan Jahn Teigen Herodes Falsk Ivar Dyrhaug
1983 «Do re mi» Jahn Teigen Anita Skorgan og Jahn Teigen Herodes Falsk og Jahn Teigen NRK Studio 1, Oslo
1984 «Lenge leve livet» Dollie De Luxe Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov Sissel Keyn Lodding Chateau Neuf, Oslo
1985 «La det swinge» Bobbysocks Rolf Løvland Rita Westvik
1986 «Romeo» Ketil Stokkan Jarl Goli Stavanger Forum
1987 «Mitt liv» Kate Gulbrandsen Rolf Løvland Rolf Løvland og Hanne Krogh Eldbjørg Vaage Chateau Neuf, Oslo
1988 «For vår jord» Karoline Krüger Anita Skorgan Erik Hillestad Dan Børge Akerø
1989 «Venners nærhet» Britt-Synnøve Johansen Inge Enoksen Leiv Grøtte Øystein Bache Stavanger Forum
1990 «Brandenburger Tor» Ketil Stokkan Leif Erik Forberg Hotel Royal Christiania, Oslo
1991 «Mrs. Thompson» Just 4 Fun Dag Kolsrud P.G. Roness og Kaare Skevik Jr Ingen Melodi Grand Prix
1992 «Visjoner» Merethe Trøan Robert Morley Eva Jansen Jahn Teigen og Elisabeth Andreasson Oslo Spektrum
1993 «Alle mine tankar» Silje Vige Bjørn Erik Vige Ingunn Kyrkjebø Chateau Neuf, Oslo
1994 «Duett» Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen Rolf Løvland Hans Olav Mørk Tande-P. Oslo Spektrum
1995 «Nocturne» Secret Garden Rolf Løvland Petter Skavlan Petter Nome NRK Studio 2, Oslo
1996 «I evighet» Elisabeth Andreassen Torhild Nigar Tande-P.
1997 «San Francisco» Tor Endresen Tor Endresen og Arne Myksvoll
1998 «All I Ever Wanted (Was You)» Lars A. Fredriksen David Eriksen Per Kristian Ottestad Rune Gokstad og Øystein Bache
1999 «Living My Life Without You» Stig van Eijk Stig van Eijk og Mikkel S. Eriksen
2000 «My Heart Goes Boom» Charmed Morten Henriksen Tore Madsen Stine Buer og Hans Christian Andersen NRK Studio 1, Oslo
2001 «On My Own» Haldor Lægreid Ole Henrik Antonsen og Tom-Steinar Hanssen Antonsen, Hanssen og Ole Jørgen Olsen Hans Christian Andersen Oslo Spektrum
2002 Ingen Melodi Grand Prix
2003 «I'm Not Afraid to Move On» Jostein Hasselgård Arve Furset Øystein Bache Oslo Spektrum
2004 «High» Knut Anders Sørum Thomas Thörnholm og Lars Andersson Dan Attlerud Ivar Dyrhaug
2005 «In My Dreams» Wig Wam Trond «Teeny» Holter
2006 «Alvedansen» Christine Guldbrandsen Kjetil Fluge, Atle Halstensen og Christine Guldbrandsen Stian Barsnes-Simonsen og Synnøve Svabø
2007 «Ven a bailar conmigo» Guri Schanke Thomas G:son
2008 «Hold On Be Strong» Maria Haukaas Storeng Mira Craig Per Sundnes
2009 «Fairytale» Alexander Rybak Per Sundnes og Maria Haukaas Storeng
2010 «My Heart Is Yours» Didrik Solli-Tangen Hanne Sørvaag og Fredrik Kempe Per Sundnes og Marte Stokstad
2011 «Haba Haba» Stella Mwangi Beyond51 og Big City Stella Mwangi Anne Rimmen og Per Sundnes
2012 «Stay» Tooji Tooji, Peter Boström og Figge Boström Marte Stokstad og Per Sundnes
2013 «I Feed You My Love» Margaret Berger Karin Park, Robin Lynch og Niklas Olovson Jenny Skavlan og Erik Solbakken
2014 «Silent Storm» Carl Espen Josefin Winther
2015 «A Monster Like Me» Kjetil Mørland og Debrah Scarlett Kjetil Mørland Silya Nymoen og Kåre Magnus Bergh
2016 «Icebreaker» Agnete Johnsen Agnete Johnsen, Gabriel Alares og Ian Curnow
2017 «Grab the Moment» JOWST Joakim With Steen Jonas McDonnell Line Elvsåshagen og Kåre Magnus Bergh
2018 «That's How You Write a Song» Alexander Rybak Silya Nymoen og Kåre Magnus Bergh
2019 «Spirit in the Sky» KEiiNO Tom Hugo, Fred Buljo, Alexandra Rotan, Henrik Tala, Alex Olsson og Rüdiger Schramm Heidi Ruud Ellingsen og Kåre Magnus Bergh
2020 «Attention» Ulrikke Brandstorp Ulrikke Brandstorp, Christian Ingebrigtsen og Kjetil Mørland Kåre Magnus Bergh, Ingrid Gjessing Linhave og Ronny Brede Aase Trondheim Spektrum
2021 «Fallen Angel» TIX Andreas Haukeland Andreas Haukeland, Emelie Hollow og Mathias Haukeland Kåre Magnus Bergh, Ingrid Gjessing Linhave/ Silje Nordnes[b] og Ronny Brede Aase H3 Arena, Bærum
2022 «Give That Wolf a Banana» Subwoolfer «Keith» og «Jim», DJ Astronaut Kåre Magnus Bergh, Annika Momrak og Mikkel Niva
2023 «Queen of Kings» Alessandra Mele Henning Olerud, Stanley Ferdinandez, Alessandra Mele og Linda Dale Arian Engebø og Stian «Staysman» Thorbjørnsen Trondheim Spektrum
2024 «Ulveham» Gåte Sveinung Sundli og Ronny Janssen Sveinung Sundli, Janssen, Marit Jensen Lillebuen, Gunnhild Sundli, Magnus Børmark og Jon Even Schärer Marion Ravn og Fredrik Solvang
2025 Marte Stokstad, Tete Lidbom og Markus Neby Oslo Spektrum

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

TV-produksjonen av Melodi Grand Prix har vunnet fire Gullrute-priser og vært nominert i flere priskategorier, de fleste av dem under Gullrutens fagpris.

Pris Kategori Nominert/vinner Resultat
Gullruten 2009 Beste regi flerkamera Kim Strømstad Vant
Beste foto flerkamera Tim Tønnessen (for steadicam) Vant
Henning Våge Nominert
Gullruten 2010 Beste regi flerkamera Kasper Mærli Vant
Gullruten 2011 Beste kvinnelige programleder Anne Rimmen Nominert
Beste foto flerkamera Tim Tønnessen og Tom Arne Moen Nominert
Gullruten 2012 Beste foto flerkamera Henning Våge Nominert
Gullruten 2013 Beste regi flerkamera Kasper Mærli Nominert
Gullruten 2018[137] Beste event eller sportssending — Nominert
Gullruten 2020[138] Beste regi flerkamera Nicolai Sørensen Vant
Gullruten 2021[139] Årets TV-øyeblikk — Nominert
Gullruten 2023[140] Beste foto flerkamera A-foto Norun Helen Knotten med fototeam Nominert
Beste lysdesign Joakim Faxvaag og Lars Johan Helgeland med team Nominert
Gullruten 2024[141] Beste lysdesign Joakim Faxvaag med lysteam Nominert
Beste regi flerkamera Erlend Jones, Kristian Løkken med team Nominert

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Listen er rangert ut fra antall uker på førsteplass, og deretter ut fra antall uker på topp ti. Årsaken er at singellisten i 1995 ble utvidet fra topp 10 til topp 20, og i 2014 fra 20 til 40. Dermed kan en ikke sammenligne antall uker på listen før og etter disse skillene.[110]
  2. ^ På grunn av ryggproblemer steppet Silje Nordnes inn som vikar for Linhave de tre siste sendingene.[136]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ European Broadcasting Union. «The Story – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. Besøkt 28. august 2016. 
  2. ^ Hagelund (red.), Karl Emil (10. desember 1959). «Hvem lager den beste norske slageren?». Dagbladet. s. 6. 
  3. ^ Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 28. ISBN 8273341232. 
  4. ^ «Schlager-semifinalen kringkastes ikveld». Aftenposten. 4. februar 1960. s. 4. «Det var som kjent 303 melodier som ble innlevert i Norge» 
  5. ^ «I eteren». Aftenposten. 20. februar 1960. s. 4. «Den nasjonale finalen finner sted i Store Studio mellom klokken 19.30 og 20.10 og overføres både av fjernsynet og 'dampradioen'.» 
  6. ^ Fjernsynets historie (22. april 2009). «Fjernsynets historie». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  7. ^ a b «1960 – Oslo (arkivert side)». OGAE Norway. Arkivert fra originalen 5. august 2002. Besøkt 28. august 2016. 
  8. ^ NRK (16. november 2005). «MGP med semifinaler». NRK (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  9. ^ Mo, Jan Erik (13. januar 2006). «Har stor tro på semifinaler». NRK. Besøkt 23. mai 2017. 
  10. ^ Jacobsen, Christian (9. november 2009). «1986-88: Dragshow, punkerhår og en flott ballade – escNorge». ESCNorge.net. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. mai 2017. «For første gang ble en MGP finale avviklet utenfor Oslo» 
  11. ^ «NRK TV – Melodi Grand Prix 1989: Dagen før dagen». Norsk telegrambyrå (på norsk). 10. mars 1989. Besøkt 26. mai 2017. 
  12. ^ Thobroe, Grete (12. november 2019). «Melodi Grand Prix-finalen arrangeres i Trondheim Spektrum i 2020». NRK. Besøkt 12. november 2019. 
  13. ^ NRK. «MGP blir større enn noensinne». NRK (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  14. ^ a b c d e Jostein Pedersen (23. mai 2006). «Absolutt Grand Prix, Volum 1». Ballade.no. Besøkt 28. august 2016. «I den rekordstore norske finalen på 12 melodier var det mye interessant» 
  15. ^ «MGP 1961». OGAE Norway. Arkivert fra originalen 13. august 2002. Besøkt 22. mai 2017. 
  16. ^ «NRK brøt sine egne konkurranseregler i Melodi Grand Prix». Morgenposten. 21. februar 1961. s. 1–2. 
  17. ^ Storeng, Jørn (18. mars 1978). «Grand Prix! Alle melodiene SKAL rangeres». Verdens Gang. s. 53. 
  18. ^ Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 99. ISBN 8273341232. 
  19. ^ Torp, Eivind (17. februar 1964). «Underholdende melodi-finale tross stor dommer-uenighet». Morgenposten. s. 3. 
  20. ^ «Underholdningskavalkade 1964 – Televimsen ser tilbake». Norsk rikskringkasting. 2. januar 1965. Besøkt 3. oktober 2016. «Finalen eksisterer ikke i NRKs arkiver, men Wenche Myhres framføring finnes i NRKs underholdningskavalkade for året 1964.» 
  21. ^ «Send hunden til Lux». Verdens Gang. 20. februar 1962. s. 4. 
  22. ^ Wærhaug, Sølvi (10. februar 1979). «Klart for Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 52. 
  23. ^ Bergljot Engeset (25. januar 1975). «Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. Besøkt 1. november 2017. 
  24. ^ «NRK TV – Cirkus Melodi Grand Prix (Melodi Grand Prix 1992 – norsk finale)». Norsk rikskringkasting (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  25. ^ «NRK TV – Varieté Melodi Grand Prix (Melodi Grand Prix 1993 – norsk finale)». Norsk rikskringkasting (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  26. ^ «NRK TV – Melodi Grand Prix 1994 – norsk finale». Norsk rikskringkasting (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  27. ^ NTB Tekst (5. mars 1993). «Melodi Grand Prix i nostalgiens tegn». Norsk Telegrambyrå. 
  28. ^ Pedersen, Jostein (26. mai 2006). «Absolutt Grand Prix, vol. III: Nye høyder og daler». ballade.no. Besøkt 22. mai 2017. 
  29. ^ «Nye regler for Melodi Grand Prix drøftes i London». Aftenposten Aften. 16. oktober 1969. s. 2. 
  30. ^ «Norge ikke med i Melodi Grand Prix neste år». Aftenposten. 1. november 1969. s. 1 og 20. 
  31. ^ Idås, Bård (18. februar 1991). «Grand Prix-låtene for dårlige». Aftenposten. s. 4. 
  32. ^ «Låt med trøkk, sier Hanne Krogh». NTB. 16. mars 1991. 
  33. ^ «Norge ute av Grand Prix». Stavanger Aftenblad. 14. mai 2001. 
  34. ^ a b Svendsen, Maiken (18. mars 2020). «Eurovision Song Contest avlyst». NRK. Besøkt 19. mars 2020. 
  35. ^ Hauger, Knut Kristian (9. desember 2020). «Klare for musikkfest på NRK: - Melodi Grand Prix i 2021 blir tidenes viktigste». kampanje.com. Besøkt 20. februar 2021. 
  36. ^ Eliassen, Heather Ørbeck (2. februar 2022). «MGP med 500 publikummere i salen». NRK. Besøkt 20. september 2022. 
  37. ^ a b Utler, Knut (21. januar 2003). «Svensker i norsk GP-finale». Aftenposten. s. 12. 
  38. ^ «Fløy høyest med ‘High’». Arbeidets Rett. 8. mars 2004. 
  39. ^ «Melodi Grand Prix». Aftenposten Aften. 17. februar 1973. s. 8. 
  40. ^ NRK. «Regler for innsending av bidrag». NRK (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  41. ^ a b NRK. «Påmeldingsskjema: Melodi Grand Prix 2018». NRK (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  42. ^ a b «Norsk Grand Prix på engelsk». Dagbladet. 14. februar 1998. s. 33. 
  43. ^ Anders Martinius Tangen (12. september 2016). «Ny rekord i antall innsendte bidrag til MGP». escnorge.net. Besøkt 15. september 2016. [død lenke]
  44. ^ Braseth, Sofie (9. november 2016). «Slik skal Norge kuppe Eurovision Song Contest». Dagbladet.no. 
  45. ^ Hyttebakk, Jon Marius (11. september 2017). «Ny påmeldingsrekord i MGP». NRK.no (på norsk). Besøkt 11. september 2017. 
  46. ^ Dalland, Sverre (2. mars 1985). «Alternativt norsk Melodi Grand Prix». Aftenposten. s. 8. 
  47. ^ «Norsk melodifinale i radio og fjernsyn søndag». Aftenposten. 15. februar 1962. s. 1. 
  48. ^ «Publikum avgjør årets Grand Prix-melodi iår». A-magasinet. 13. februar 1965. s. 16. 
  49. ^ Øivind Bergh (5. februar 1966). «Melodi Grand Prix 1966 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 
  50. ^ Jan Voigt (20. februar 1971). «Melodi Grand Prix 1971 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 
  51. ^ Bergljot Engeset (25. januar 1975). «Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 
  52. ^ «NRK TV – Melodi Grand Prix 1976 – norsk finale, avstemning». Norsk rikskringkasting (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  53. ^ «NRK TV – Melodi Grand Prix 1982 – norsk finale, informasjon om avstemning». Norsk rikskringkasting (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  54. ^ «NRK TV – Melodi Grand Prix 1984 – norsk finale, avstemning». Norsk rikskringkasting (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  55. ^ «NRK TV – Melodi Grand Prix 1989 – norsk finale, avstemning». Norsk rikskringkasting (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  56. ^ Hansen, Bård Espen; Nodland, Erik; Møller, Line (26. april 1994). «Førde fikk ny refs». VG. 
  57. ^ «Programomtaler». Bergens Tidende. 1. april 1995. 
  58. ^ «Melodi Grand Prix 1995 – Knut Bjørnsen forklarer telefonavstemningsreglene». Norsk rikskringkasting. 1. april 1995. Besøkt 23. mai 2017. «Dette er altså da resultatene av de stemmene som er kommet inn per telefon, fra forrige lørdag og like fram til programmet startet i dag.» 
  59. ^ «Fullt tele-kaos». Verdens Gang. 9. februar 1997. s. 50. 
  60. ^ «282 000 ringte inn». Verdens Gang. 28. februar 1999. s. 44. 
  61. ^ «Jostein sikret Riga-reisen». Aftenposten. 2. mars 2003. 
  62. ^ «Slik blir MGP 2021 -». 11. oktober 2020. Besøkt 4. desember 2020. 
  63. ^ Zakariassen og Woldsdal, Gaute og Nicolay (7. september 2016). «MGP satser på Bobbysocks-oppskriften». NRK.no. 
  64. ^ «Melodi Grand Prix 1985 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 30. mars 1985. Besøkt 30. juli 2016. 
  65. ^ «Melodi Grand Prix 1995 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 1. april 1995. Besøkt 3. august 2016. 
  66. ^ Grønneberg, Anders (2. februar 1998). «Kineser-boikott: Skrev Grand Prix-låt, vraket av studenter». Dagbladet. s. 55. 
  67. ^ a b Riise, Hege Bakken (11. mars 2014). «MGP – Programmet alle elsker å hate». nrk.no. 
  68. ^ «Store kjendiser i MGP». TV 2 (på norsk). 27. november 2009. Besøkt 22. mai 2017. 
  69. ^ NRK. «Bobby Bare & Petter Øien». NRK (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  70. ^ Rockheim. «Anita Hegerland « Norsk pop- og rockleksikon (2013) « Rockipedia». Rockipedia. Besøkt 22. mai 2017. 
  71. ^ «Hanne Krogh – Biografi». hannekrogh.com. Besøkt 22. mai 2017. 
  72. ^ a b Jostein Pedersen. «Absolutt Grand Prix, Volum 1». Ballade.no. Besøkt 12. desember 2016. «På denne tiden var Grand Prixs popularitet på nullpunktet, særlig i musikerkretser. Etter EEC/EF-kampen vokste radikaliseringen og venstresidens aktive kulturliv dominerte. I flere land var det demonstrasjoner mot GP-sirkuset og den multikapitalistiske musikkindustrien.» 
  73. ^ S.E. (24. februar 1964). «Lesernes mening: Melodi Grand Prix 1964». Aftenposten Aften. s. 7. 
  74. ^ Hjorthen og Kjølleberg, ngeborg Rygh og Even (19. februar 2010). «Grand Prix-sirkusets første år». nrk.no. 
  75. ^ «NRK TV – Se Her og nå! Debatt om pop og tekst». Norsk rikskringkasting (på norsk). Besøkt 22. mai 2017. 
  76. ^ Ringnes, Haagen (1969). Her og nå. Utdrag av en fjernsynsserie. Oslo: Pax. s. 29. 
  77. ^ Pedersen, Jostein: Absolutt Grand Prix, Volum 1
  78. ^ Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 117. ISBN 8273341232. 
  79. ^ Rolv Wesenlund (6. mars 1969). «Åpen post (tidskode 47:50)». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  80. ^ a b Levin, Mona (15. november 1974). «Eurovisjon-spleis fra 1976: Grand Prix – Sirkus og reptilshow for 500 millioner seere!». Aftenposten. s. 4. 
  81. ^ a b Fagerheim, Kjersti (12. mars 1975). «Ny aksjon mot deltakelse i Melodie Grand Prix». Verdens Gang. s. 35. 
  82. ^ Fagerheim, Kjersti (12. mars 1975). «Ny GP-situasjon fra 1976». Verdens Gang. s. 35. 
  83. ^ «Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 25. januar 1975. Besøkt 12. desember 2016. «Programleder Bergljot Engeset: "Når det gjelder selve arrangementet Melodi Grand Prix, så kan man vel ikke si det har skjedd særlig store forandringer i løpet av de 15 årene Norge har deltatt. Og vi, ja, vi kommer vel også denne gang til å holde oss til det tradisjonelle mønsteret. Men vi har lyst til å minne om at det tross alt er melodien, teksten og musikken som er viktig i dette storstilte arrangementet. Og vi får håpe at de som er med på å stemme, ikke lar seg påvirke for mye av innpakningen her i studio."» 
  84. ^ «Melodi Grand Prix 1979 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 10. februar 1979. Besøkt 12. desember 2016. «Programleder Egil Teige: "Det er lydbildet vi satser på i Grand Prix, så det er betraktelig mindre glitter og stas enn vanligvis altså, men det skulle vel ikke ha noe betyding for det musikalske utbyttet?"» 
  85. ^ Meiner, Knut (17. januar 1975). «Uten sjanser i Grand Prix i år også?». Verdens Gang. s. 33. 
  86. ^ Sparboe, Kirsti (1984). Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum. Oslo: Atheneum. s. 46–47. ISBN 8273340309. 
  87. ^ «Tidsvitne – Bobbysocks». NRK. 2. oktober 2013. Besøkt 18. juli 2018. 
  88. ^ Eivind M. Sætre (30. oktober 2013). «Anita Skorgan – Casanova». GV-musikk.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. mai 2017. 
  89. ^ NTB Tekst (20. februar 1986). «Finalister og melodier utpekt i Stavanger». Norsk Telegrambyrå. 
  90. ^ «Topp TV-sending». Verdens Gang. 24. mars 1986. s. 20. 
  91. ^ a b «TV-kanalenes seertall per år». medienorge (på norsk). Besøkt 11. mai 2020. 
  92. ^ a b Jerijervi, Dag Robert. «NRK knuste TV 2 med Melodi Grand Prix». kampanje.com. Besøkt 11. mai 2020. 
  93. ^ Idås, Bård (18. februar 1991). «Grand Prix-låtene for dårlige». Aftenposten. s. 4. 
  94. ^ Alnes, Espen (17. februar 2020). «Stort engasjement skapte stemmekaos i Melodi Grand Prix». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 19. februar 2020. 
  95. ^ Synne Eggum Myrvang, Ola Haram, Thomas Talseth, Emil Mogård (16. februar 2020). «NRK: Ser ut som 38 millioner emojis gjorde at det knakk sammen». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 19. februar 2020. 
  96. ^ «NRK: Har fått 842 klager på MGP - VG Direkte: Nyhetsdøgnet». direkte.vg.no (på norsk). Besøkt 19. februar 2020. 
  97. ^ Lambertsen, Ole-Fredrik (17. februar 2020). «To helgevakter sto i klagestormen etter MGP-skandalen: «Forbanna svindel mot det norske folk»». NRK. Besøkt 19. februar 2020. 
  98. ^ Tor Martin Bøe (16. februar 2020). «Melodi Grand Prix: En avstemningstragedie». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 19. februar 2020. 
  99. ^ Dønvold-Myhre, Lars (18. februar 2020). «Slår tilbake mot pengekrav». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 19. februar 2020. 
  100. ^ Ingvill Dybfest Dahl, Espen André Breivik, Ole Løkkevik (17. februar 2020). «MGP-finalen: – En uheldig kjedereaksjon». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 19. februar 2020. 
  101. ^ Hanna Haug Røse, Atle Jørstad Wergeland, Oda Ording (19. februar 2020). «NRK nekter å gi ut opplysninger om folkejuryen». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 19. februar 2020. 
  102. ^ Johansen, Markus Gaupås (16. februar 2020). «(NRK Satiriks) Folkejury på 30 personer har kåret NRK til verdens beste TV-kanal». NRK. Besøkt 19. februar 2020. 
  103. ^ «FN sender fredsbevarende styrker til Norge etter MGP-katastrofen (satirisk sak)». Vredens Gnag. 16. februar 2020. Arkivert fra originalen 19. februar 2020. Besøkt 19. februar 2020. 
  104. ^ «TV-aksjonen skal gå til rammede MGP-deltagerne (satirisk sak)». Vredens Gnag. 17. februar 2020. Arkivert fra originalen 19. februar 2020. Besøkt 19. februar 2020. 
  105. ^ Njie, Ragnhild Aarø. «NRK om MGP-trøbbel: - Klagebunken er en påminnelse om det enorme engasjementet». kampanje.com. Besøkt 5. november 2022. 
  106. ^ «(+) NRK snakker ut om MGP-stemmetrøbbel: – Programlederne dro ut tiden så langt det lot seg gjøre». m24.no. 29. april 2020. Besøkt 5. november 2022. 
  107. ^ Erling Nielsen (6. mars 1969). «Åpen post (tidskode 55:45)». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  108. ^ Lillelien, Per (15. mars 1989). «Spenningen borte fra Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 40. 
  109. ^ Alnes, Espen (29. februar 2016). «Beste MGP-finale sidan 2010». nrk.no. 
  110. ^ a b «VG-lista – søkbar database». VG Nett. 
  111. ^ «Fairytale». VG-lista 2020. Besøkt 10. februar 2020. 
  112. ^ «Mil etter mil – 2009 Remastered Version». VG-lista 2020. Besøkt 10. februar 2020. 
  113. ^ «Kirsti Sparboe – «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli»». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  114. ^ «Samiid Ædnan på VG-lista». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  115. ^ «Haba Haba – Eurovision 2011 – Norway». VG-lista 2020. Besøkt 10. februar 2020. 
  116. ^ «norwegiancharts.com - Wig Wam [NO] - In My Dreams». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  117. ^ «norwegiancharts.com - Maria Haukaas Storeng - Hold On Be Strong». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  118. ^ «Alessandra». topplista.no. Besøkt 10. februar 2023. 
  119. ^ «Ut Av Mørket». VG-lista 2021. Besøkt 26. februar 2021. 
  120. ^ «norwegiancharts.com - Bobbysocks - Let It Swing». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  121. ^ «norwegiancharts.com - KEiiNO - Spirit In The Sky». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  122. ^ a b «norwegiancharts.com - Norwegian charts portal». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  123. ^ «La Meg Være Ung». VG-lista 2020. Besøkt 10. februar 2020. 
  124. ^ «Adelen – «Bombo»». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  125. ^ «norwegiancharts.com - Tone Damli Aaberge - Butterflies». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  126. ^ «norwegiancharts.com - Freddy Kalas - Feel Da Rush». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  127. ^ «norwegiancharts.com - Jahn Teigen - Glasnost». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  128. ^ «norwegiancharts.com - Jahn Teigen - Optimist». norwegiancharts.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  129. ^ «JONE». topplista.no. Besøkt 5. februar 2023. 
  130. ^ «MONUMENT». VG-lista 2021. Besøkt 26. februar 2021. 
  131. ^ «Norsktoppen-lister 1989–1990». www.musikalske.net. Besøkt 22. mai 2017. 
  132. ^ «Norsktoppen-lister 1991–1992». www.musikalske.net. Besøkt 22. mai 2017. 
  133. ^ «Hvem reiser til Stockholm?». Dagbladet. 26. januar 2000. «Vi har ikke orkester i studio. Det har de sluttet med i den internasjonale finalen, og vi retter oss etter det, forteller prosjektleder Jon Ola Sand.» 
  134. ^ Askersrud, Rikke (9. mars 2015). «Se hvilket startnummer din MGP-favoritt har». nrk.no. 
  135. ^ Stein Østbø (6. januar 2023). «Historisk endring: NRK innfører «autotune» i Melodi Grand Prix». www.vg.no. Besøkt 5. februar 2023. 
  136. ^ Hyttebakk, Jon Marius (12. februar 2021). «Silje Nordnes vikarierer som MGP-programleder». NRK. Besøkt 20. februar 2021. 
  137. ^ «Dette er de nominerte til Gullruten 2018». nrk.no. 22. mars 2018. Besøkt 10. mai 2018. 
  138. ^ «Storeslem til NRK under Gullrutens fagpriser - gull til både 22. juli og Exit». kampanje.com. 19. juni 2020. Besøkt 19. juni 2020. 
  139. ^ «Disse er nominert til Gullruten». dagbladet.no. 16. april 2021. Besøkt 13. mai 2021. 
  140. ^ «Narkogangstere, Tjelta-såpe og fotballhelter topper Gullruten-listen». kampanje.no. 31. mars 2023. Besøkt 22. april 2023. 
  141. ^ «Gullruten 2024: De nominerte til fagprisene.». rushprint.no. 26. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Melodi_Grand_Prix&oldid=24814692»