Motorveier i Norge

Motorveier i Norge
Langåsenkrysset på E 18 ved Kristiansand Dyrepark.
Strekning
Europavei 6 Europavei 16 Europavei 18 Europavei 39 Riksvei 3 Riksvei 4 Riksvei 25 Riksvei 159 Riksvei 555
Data
Lengde		624 kilometer
Status		Første strekning åpnet 1962, utbygging pågår.
Fylke		Agder, Akershus, Buskerud, Innlandet, Oslo, Rogaland, Telemark, Trøndelag, Vestfold, Vestland og Østfold
Motorveier i Norge på Commons

Motorveier i Norge er gradvis bygget ut fra og med 1960-årene. Kravene til motorveier er blant annet minst to kjørefelt i hver retning, fysisk skille mellom kjøreretningene og planskilte kryss. Tidligere kunne også visse tofeltsveier klassifiseres som motorvei i Norge, såkalt motorvei klasse B, men fra 2005 ble slike veier omdøpt til motortrafikkvei. Per 24. september 2024 er det rundt 624 kilometer med skiltet motorvei i Norge. Øvre hastighet på norske motorveier er 110 km/t. Regjeringen sa i 2022 nei til Stortingets forespørsel om å vurdere 120 km/t på utvalgte strekninger som en prøveordning.^[1]

Den første motorveien i Norge gikk utenom Asker sentrum og åpnet for trafikk sommeren 1962. Deretter fulgte flere nye, korte strekninger de neste årene. Norske veimyndigheter planla å bygge ut nærmere 800 kilometer motorvei frem til 1980, men tidlig i 1970-årene stoppet motorveibyggingen opp. Det skyldtes blant annet at motorveiene la beslag på store deler av veibudsjettene, og at politikerne ønsket å prioritere kortbanenettet for fly. I 1990-årene ble motorveiutbyggingen trappet vesentlig opp, blant annet med økt bruk av bompenger. Flere lengre strekninger ble åpnet på Østlandet og Sørlandet.

Da motorveien mellom Assurtjern og Vinterbro i Akershus åpnet høsten 2009, ble det mulig å kjøre på sammenhengende motorvei og firefeltsvei fra Tønsberg og Gardermoen til grensen mot Sverige ved Svinesund. I 2015 fullførte Sverige motorveien gjennom Bohuslän, og det norske motorveinettet ble da koblet sammen med det europeiske motorveinettet.

Frem til 2018 var det motorveier kun på Østlandet, og i Agder, Rogaland og Vestland. Like før jul 2018 åpnet en kort motorveistrekning i Trøndelag. Veimyndighetene Statens vegvesen og Nye Veier har planer om å bygge ytterligere 600 kilometer motorvei i Norge i løpet av 2020-årene, og flere strekninger er under utbygging.

De første firefeltsveiene i Norge utenom rene bygater, ble bygget som såkalte boulevard-gater eller fasadefrie veier med plankryss og smal midtrabatt.^[2] De første veiene åpnet i og rundt Oslo på siste halvdel av 1950-årene. Sjølystlinjen på dagens E18 fra Rådhuskaia og veien videre vestover inn i Bærum ble åpnet fra slutten av 1950-årene, og i 1961 var det fire felt frem til Holtet (vest for krysset mot Fornebu). Denne veien hadde fra sin start delvis både parallelle sykkelfelt i veibanen og fortauer for gående, noe som etter hvert måtte vike for ekstra kjørefelter og fartsendringsfelter etter hvert som toplankryssene ble etablert. I 1959 åpnet Store ringvei mellom Økern og Sinsen som firefeltsvei. Disse strekningene hadde ved åpning flere kryss i plan. På E18 vestover fra Oslo skapte dette så store trafikkproblemer på midten av 1960-årene at kryssene etter hvert ble bygd om til planskilte kryss.^[2]

Riksvei 4 fra Sinsen retning Gjelleråsen fikk fire felt på sine sørligste deler mot slutten av 1950-årene. Dette var før den såkalte Djupdalslinjen på E6 mellom Karihaugen og Hvam ble anlagt i slutten av 1960-årene, og veien over Gjelleråsen var dermed hovedfartsåre inn til Oslo fra nord. På riksvei 4 var det plankryss som senere ble ombygd til planskilte kryss i slutten av 1970-årene. Ingen av disse strekningene har i dag status eller standard som motorveier.

I overgangen fra 1950- til 1960-årene økte trafikken kraftig, god hjulpet av frislippet av bilsalget 1. oktober 1960.^[3] Veistandarden som var brukt fra Oslo mot Sandvika, hadde både plankryss og myke trafikanter. Strekningen hadde heller ingen sammenhengende parallellvei som kunne ta unna lokaltrafikk, saktegående kjøretøy, syklister og gående. Den økende trafikken gjorde at veimyndighetene tidlig i 1960-årene innførte en egen motorveistandard etter mønster fra utlandet.^[4]

Den nye motorveistandarden påvirket den videre utbyggingen av Drammensveien fra Sandvika til Drammen, og daværende riksvei 50 Oslo–Gardermoen.^[4][5] Den aller første motorveien i Norge ble den 1,8 kilometer lange parsellen av E18 (da riksvei 40) utenom Asker sentrum (Fusdal–Drengsrud).^[6][7] Veien ble åpnet av fylkesmann Trygve Lie 13. juli 1962, og den var fortsatt skiltet motorvei.^[8] Strekningen ble påbegynt før motorveistandarden ble innført, og parsellen er derfor smalere enn motorveiene som ble bygd de påfølgende årene. Blant annet er veiskuldrene smale, og kjøreretningene er skilt fra hverandre med et smalt rekkverk. På den tiden hadde Norge heller ikke noe skilt for motorvei. I stedet satte veisjefen i Akershus opp et stort skilt i begge ender av parsellen med teksten: «Bare for motorvogner, herunder motorsykler. 1,8 km. Fotgjengere – syklister – hestekjøretøyer – traktorer vises til vegen gjennom Asker sentrum». Det provisoriske skiltet ble kritisert av avisen VG, som kommenterte: «Det finnes klare, internasjonale skilter som forteller når en motorvei begynner, men det vet tydeligvis ikke de ansvarlige i Asker. Her må bilistene stanse opp på veien og ta seg god tid til å lese den ganske omfattende plakaten som kort og godt forteller at man nå kjører inn på en motorvei. I alle andre land vet man da at det er forbudt å kjøre med sykkel, traktor eller hest.»^[8]

Den neste motorveistrekningen var E18-parsellen utenom Sandvika sentrum (Blommenholm–Kjørbo) som åpnet 18. november 1964.^[9][10] I likhet med veien utenom Asker sentrum, var også dette en kort strekning: 1,7 kilometer, inkludert Sandvika bru, som i dag har tre felt i hver retning på bekostning av de opprinnelige veiskuldrene og kjørefeltbreddene. Denne strekningen åpnet som del av den noe lengre (totalt 4,75 kilometer) strekningen Holtet-Kjørbo, men strekningen Holtet-Blommenholm har ikke motorveistatus. Én måned senere åpnet den 5,5 kilometer lange E6-strekningen Berger–Hvam nord for Oslo. Veien ble åpnet 21. desember 1964 og regnes som Norges første motorvei med full bredde og kryssløsning etter dagens standard.^[11][12] Motorveien ble forlenget sørover gjennom Djupdalen inn til Karihaugen i Groruddalen i 1968.^[12] Dette la vesentlig om veitransporten inn til Oslo nordfra i det som i dag er E6-korridoren, ved at trafikken ikke lenger måtte om Gjelleråsen i Nittedal. Sørover fra Karihaugen gikk E6 til dels på midlertidige firefeltsveier med plankryss. Utover i 1970-årene ble E6 gjennom Groruddalen gradvis ombygget til full motorveistandard med planskilte kryss og fire og seks felt.^[13] Hele strekningen Berger–Ulven stod ferdig høsten 1978.^[14] Parallelt med dette ble E6 bygget ut nordover fra Berger, først til Gran i 1972, så til Kløfta i 1975. Deler av sistnevnte strekning ble først anlagt med to felt.^[12]

I 1960-årene planla og bygget Sverige og Danmark flere hundre kilometer med motorvei. I Sverige prioriterte en strekningene Uddevalla–Trelleborg (440 km) og Uppsala–Jönköping (390 km), mens Danmark la planer for motorvei på strekningene Aalborg–Tyskland (290 km), Helsingør–Rødby (200 km) og Vejle–Køge (200 km). Norge fulgte opp, og i 1962 la daværende samferdselsminister Trygve Bratteli frem Norsk vegplan 1, som igjen ledet til en egen motorveiplan som ble vedtatt av Stortinget i 1963.^[15] Motorveiplanen la opp til at Sør-Norge skulle ha 785 km firefelts motorvei i 1980. Av dette måtte 305 kilometer bygges ut innen 1972, i tillegg til ytterligere 105 kilometer med motorvei klasse B som måtte bygges ut til firefeltsvei i 1972–1980. Prislappen for perioden 1963–1972 ble anslått til 1,06 milliarder kroner.^[15] Det meste skulle bygges ut rundt byene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim.^[16]

Motorveiutbyggingen kom i gang i 1960-årene, med 41 kilometer motorvei ut av Oslo. Utbyggingen fortsatte utover i 1970-årene: E18 Oslo–Drammen var fullført i 1977, mens Oslo–Kløfta sto ferdig i 1978.^[12][17] I tillegg ble det bygget noen kilometer motorvei fra Stavanger sentrum og sørover mot Sandnes. Etter dette stoppet norsk motorveiutbygging opp. Hovedårsaken var misnøye med at den høye veistandarden gjorde at det ble lite midler igjen til bygging av andre veier.^[18][19][20] Stadig mer omfattende og kompliserte planprosesser, der kommuner og interessegrupper kunne trekke ut prosessen, førte også til utsettelser og omkamper om flere store veiprosjekter.^[16]

Motorveiplanen ble forkastet for godt i begynnelsen av 1970-årene, blant annet som følge av den grønne miljøbølgen og oljekrisen i 1973. Like viktige var en «blanding av økonomiske hensyn og ønsket om politisk husfred», skriver Sverre Knutsen og Knut Boge i boken Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt? (2005).^[15] I stedet satset Norge på kortbanenettet for fly. I perioden 1970–1995 ble det derfor kun bygget 45 kilometer motorvei i Norge. Mesteparten av dette var to- og trefelts motorveier, såkalt motorvei klasse B. Resultatet ble flere strekninger med vedvarende kø og strekninger (blant andre E6 i Trøndelag Innlandet, Akershus og Østfold, og E18 i Vestfold, Telemark og Agder) der ulykkestallene gikk opp mens antallet trafikkulykker ellers gikk ned. I 1990 var det 73 kilometer firefelts motorvei i Norge, en tidel av den opprinnelige ambisjonen fra 1962.^[15]

Etter 25 år nesten uten nye firefeltsveier, ble motorveibyggingen vesentlig trappet opp fra midten av 1990-årene. Samtidig ble bompenger tatt i bruk for flere strekninger, noe som ga muligheter for en høyere utbyggingstakt.

Høsten 1995 åpnet en fem kilometer lang motorveiparsell på E18 sør for Drammen (Eik–Gutu). E18 skulle bygges videre sørover til Kopstad sør for Holmestrand som tofelts motortrafikkvei – men tilrettelagt for firefeltsvei. Etter lange diskusjoner besluttet Stortinget i 1998 at strekningen skulle bygges med fire felt, og hele strekningen til Kopstad sto ferdig sommeren 2002.^[21] Parallelt med dette ble E6 bygget ut sørover mellom Vinterbro og grensen til Østfold fylke, og E6 fikk motorveistandard til nye Gardermoen flyplass i 1990-årene. E39 mellom Stavanger og Sandnes og et par strekninger i Bergen ble bygget ut til motorveistandard på slutten av 1980-årene og første halvdel av 1990-årene.^[22][23]

Etter 2000 begynte utbyggingen av lengre strekninger som E6 gjennom Østfold og E18 gjennom Vestfold og Telemark. 62 kilometer med motorvei på E6 i Østfold stod ferdig i 2008, Kristiansand–Grimstad i 2009, mens E18 mellom Sande og Langangen ble fullført i 2017 med strekningen utenfor Larvik.^[24][25] E6 ble bygget videre nordover fra Gardermoen og til Kolomoen i 2015^[26], mens E18 mellom Retvet og Momarken ble fullført som motorvei i 2016.^[27] I 2019 åpnet næmere fire mil med motorveistrekninger på E18: Tvedestrand–Arendal, og Rugtvedt–Dørdal gjennom Bamble. I 2020 ble E6 fullført som motorvei nordover fra Kolomoen, forbi Hamar og Brumunddal, og til Mjøsbrua ved Moelv.^[28][29] Høsten 2022 åpnet de to E39-strekningene Kristiansand–Mandal (19 km) og Os–Bergen (15 km).

Generelt har veiprosjekter i Norge lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Veiprosjekter har blitt analysert og sammenlignet med tilsvarende utbygginger i Sverige og Danmark, der en har funnet betydelig lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet for veiprosjekter i Norge. Årsaker til forskjellen ligger spesielt i topografi (daler, fjell og fjorder) og befolkningstetthet (svakt befolkningsgrunnlag). I en rapport fra Transportøkonomisk institutt gjøres det vurderinger rundt befolkningsmønstre i Norge og Sverige. Ifølge rapporten er trolig viktigste forskjell at befolkningen i Sverige bor mer konsentrert: halvparten av befolkningen bor i Sør-Sverige (Stockholm, Västra Götaland og Skåne) og svenskene bor mer konsentrert innad i øvrige fylker og regioner. Dette innebærer at trafikken blir mer konsentrert langs hovedveiene mellom de tettest befolkete områdene, noe som medfører bedre lønnsomhet for veiutbygging.^[30]

Statens vegvesen undersøkte i 2017 årsakene til at veiutbygginger i Norge ofte ble dyrere enn tilsvarende utbygginger i Danmark og Sverige. Undersøkelsen viste at veibygging i Norge har høyere kostnader hovedsakelig på grunn av naturgitte forhold som topografi, terreng- og grunnforhold, og klima. Det nevnes også forhold knyttet til prosjektenes formål og servicegrad (veistandard). Topografi, terreng- og grunnforhold og klima er gitte forutsetninger som det ikke kan gjøres noe med. Reelle kostnadsforskjeller, altså at alle forskjellene nevnt over forutsettes like, skyldes personalkostnader. Norske lønns- og arbeidsvilkår kan gi en forskjell på veiprosjektets totalkostnad på opp mot 10 prosent i forhold til Danmark og Sverige.^[31] Valg av kontraktsformer og størrelsen kan også ha betydning for at prosjektene blir dyrere i Norge.^[30]

I Norge kan kostnadene holdes nede ved massebalanse i prosjektene, ved at steinmasser fra fjellsprengning kan brukes eller selges til andre vei- og utbyggingsprosjekter i nærheten. I Danmark er det mindre tilgang på stein og andre masser nært anlegget.^[32][33]

Per 24. september 2024 er det rundt 624 kilometer med motorvei i Norge, mens over 150 kilometer motorvei er under bygging. I tillegg er det utbyggingsplaner for ytterligere 600 kilometer motorvei. Dette omfatter lengre strekninger som E18 Bamble–Grimstad, E39 Mandal–Sandnes, E39 Stavanger–Bergen, E6 Moelv–Øyer, E6 gjennom Trøndelag, E16 Hønefoss–Sandvika og Kløfta–Kongsvinger, og riksvei 4 Hadeland–Gjøvik–Mjøsbrua.^[34][35][36] Det omfatter også kortere strekninger som E16 Indre Arna–Trengereid, E18 Vinterbro–Retvet, E134 Lier–Dagslett og E134 Oslofjordtunnelen–Vassum.^[37][38][39] Disse strekningene er på ulike stadier i planleggingen; noen er på utrednings- og kommuneplan-stadiet, mens andre strekninger er byggeklare med vedtatte regulerings- og byggeplaner. I hvilken grad prosjektene gjennomføres, avhenger av politiske prioriteringer og økonomiske forhold. Våren 2022 varslet både Nye Veier og Støre-regjeringen at flere motorveiprosjekter ville bli utsatt eller nedskalert på grunn av økte utbyggingskostnader og tøffere økonomiske tider.^[40][41][42]

Frem til 2016 sto Statens vegvesen i praksis for all planlegging og utbygging av veier i Norge.^[43] I 2016 etablerte regjeringen Solberg det statlige veibyggeselskapet Nye Veier som fikk utbyggingsansvaret for flere strekninger på stamveinettet.^[44][45] Selskapet har lagt planer for en sammenhengende motorveiutbygging av E18 mellom Langangen og Kristiansand, E39 mellom Kristiansand og Stavanger, E6 fra Kolomoen til Otta, E6 gjennom Trøndelag og E16 Kløfta–Kongsvinger. Dette omfatter rundt 600 kilometer vei som er planlagt utbygget innen 2030.^{[46][47][48][49][50]} Det aller meste av dette er firefelts motorvei. Nye Veier ønsker å overta utbyggingsansvaret for ytterligere 18 veistrekninger frem mot 2041.^[51]

Parallelt med Nye Veier jobber Statens vegvesen med å planlegge og bygge ut flere motorveistrekninger. Blant strekningene er E39 Stavanger–Os^[52][53][54], og enkelte strekninger på E39 mellom Bergen og Trondheim.^[55][56] I tillegg til riksvei 4 fra Hadeland og nordover til Mjøsbrua, samt kortere strekninger på E134 i Akershus og Buskerud.^[35][38][39]

Tradisjonelt har trafikkmengden vært avgjørende for at en veistrekning skal være aktuell for motorveiutbygging. En vei bør ha en årsdøgntrafikk på minst 12 000 kjøretøyer for at en skal bygge ut motorvei.^[57] I 2018 anbefalte Statens vegvesen å vurdere smal firefelts motorvei på strekninger med en årsdøgntrafikk på 6000–12 000.^[58] Dette betyr at over 2000 kilometer veier kan være aktuelle for utbygging til motorvei eller smal firefelts motorvei.^[58][59] Mens ordinære motorveier er minst 23 meter brede, har en smal motorvei en bredde på rundt 20 meter. Blant annet er veiskuldrene smalere, og midtdeleren mellom kjøreretningene er smalere.^[60] Trafikksikkerhetsorganisasjoner som Trygg Trafikk er kritiske til planene^[61], men Statens vegvesen og Nye Veier anbefalte standarden overfor Samferdselsdepartementet.^[62] Sommeren 2020 vedtok Stortinget at det fremover skal bygges smal motorvei på strekninger der en tidligere ville ha bygget to- og trefeltsveier.^[63]

Utbyggingen av stamveinettet til motorvei har flere steder ført til en kraftig nedgang i antall trafikkulykker og omkomne.^[64][65] Sterkt trafikkerte veier som E6 gjennom Østfold, Akershus og Innlandet, og E18 mellom Drammen og Larvik, fikk tilnavn som «dødsveier» av pressen.^[64][66] Etter at disse veiene fikk motorveistandard, har det vært en stor nedgang i tallet på alvorlige ulykker.^[64][67] På E18 mellom Drammen og Kopstad gikk antall omkomne og alvorlig skadde ned med 86 prosent i de første åtte årene etter at strekningen fikk motorveistandard.^[66] På E6 gjennom Østfold har det også vært en betydelig nedgang i antall omkomne og hardt skadde.^[68]

Motorveiene har redusert reisetid og bilkøer, og byer og tettsteder har blitt kvitt gjennomfartstrafikk siden de nye veiene i hovedsak legges utenfor bebygd område.^[65][69]

Med økt kapasitet og kortere reisetid har trafikken økt på flere av strekningene. Trafikkveksten fører til mer kø^[70] og økte klimautslipp^[71], noe som har møtt kritikk fra blant andre miljøorganisasjoner.^[72] Ifølge Naturvernforbundet økte trafikken på E18 mellom Drammen og Holmestrand med 45–58 prosent i årene etter åpningen, og veitrafikken sto for 69 prosent av Vestfold fylkes klimautslipp.^[73]

Store veier legger beslag på store områder, og har flere ganger ført til konflikter med veinaboer, bønder og lokalsamfunn. Flere steder legger de nye veiene beslag på matjord og dyrket mark, blant annet har en ny E18-strekning ved Ski møtt motbør og forsinkelser på grunn av konflikten med dyrket mark.^[74][75][76]

Deler av motorveiutbyggingen har blitt delvis finansiert av bompenger, der trafikantene betaler en avgift for å bruke veien. Med fullføringen har stadig flere strekninger med tilhørende bompenger, har også kostnaden for å kjøre samme strekning økt. I 2021 betalte en bensindrevet personbil 156 kroner i bompenger (125 kroner med AutoPass) for å kjøre E18 på strekningen Oslo–Kristiansand, mens en elbil betalte 144 kroner (36 kroner med AutoPass) for den samme strekningen.^[77] For E6 Oslo–Trondheim betalte en bensinbil rundt 454 kroner (346 kroner med AutoPass), og en elbil 432 kroner (39 kroner med AutoPass).^[78]

Omfanget av bompenger får støtte fra miljøorganisasjoner som mener bompengene bremser trafikkveksten.^[79] Fremveksten av bompenger har på den andre siden møtt store protester fra bilister og brukere av veiene, særlig rundt de store byene. Motstanden mot bompenger og bomringer har ført til en fremvekst av politiske protestpartier som Folkeaksjonen nei til mer bompenger, som har hatt opptil 25 prosent oppslutning på enkelte partimålinger i byer som Bergen og Stavanger.^{[80][81][82][83]}

Motorveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på nasjonale ruter med en årsdøgntrafikk på over 12 000 kjøretøy, såkalt klasse H3.^[84] Motorveier skal i utgangspunktet ha fartsgrense 110 km/t og være minst 23 meter brede. Veien skal ha minst fire felt med 3,5 meter brede kjørefelt og 2,75 brede veiskuldre. Alle kryss skal være planskilte, og med på- og avkjøringsfelt. I tillegg bør det være minst 5 kilometer mellom kryssene.^[84]

Veinormalen innført i 2023 legger til grunn at 2-3 felts vei med midtrekkverk kan bygges med trafikk opp til 15.000, dersom trafikksammensetning og omgivelsene legger til rette. Firefelts motorvei kan bygges når trafikken overstiger 8000.^[85][86]

I samråd med Nye Veier AS utredet Vegdirektoratet i 2019 såkalt smal firefelts motorvei, klasse H2, for strekninger med en årsdøgntrafikk på mellom 6000 og 12 000 kjøretøy. Disse veiene har en bredde på mellom 19 og 21,5 meter, men hvert kjørefelt er fortsatt 3,5 meter bredt.^[60] For strekninger med årsdøgntrafikk mellom 12 000 og 20 000 kjøretøy, kan bredden være mellom 20 og 23 meter.^[87] Det skal også være mulig å ha 110 km/t i fartsgrense.^[88]

Vegdirektoratet anbefalte ikke standarden, og mente smal firefelts vei ikke gir høyere samfunnsøkonomisk nytte enn to- og trefeltsveier med midtdeler.^[89][90] Både Statens vegvesen og Nye Veier støttet derimot planene, og fikk støtte fra Stortinget sommeren 2020.^[63] I desember 2020 stilte også regjeringen seg bak anbefalingen og besluttet å innføre smal firefeltsvei som godkjent veistandard. Regjeringen argumenterte for at smal firefeltsvei gir økt fleksibilitet og øker den samfunnsøkonomiske nytten for enkelte prosjekter.^[87][88]

Det blir opp til veibyggerne Statens vegvesen og Nye Veier å avgjøre hvilken standard som skal brukes, men Samferdselsdepartementet skal formelt avgjøre standarden.^[87] Aktuelle veistrekninger er ifølge regjeringen E39 Ålesund–Molde, E134 Saggrenda–Gvammen, E39 Mandal–Ålgård, E18 Dørdal–Tvedestrand, E6 Roterud–Øyer, E6 Ulsberg–Melhus, E6 Kvithammar–Åsen og riksvei 4 Oslo–Mjøsbrua.^[87]

Motortrafikkveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på alle nasjonale hovedveier med årsdøgntrafikk på mellom 6000 og 12 000 kjøretøy, såkalt klasse H5. Fartsgrensen skal være 90 km/t. I veinormalen fra 2019 skal motortrafikkvei ha planskilte kryss og midtdeler.^[84] Veibredden skal være minst 12,5 meter. Minsteavstand mellom kryss bør være 1,5 kilometer. Hvert kjørefelt skal ha en bredde på 3,5 meter, men ved forbikjøringsfelt kan de to feltene være 3,25 meter brede hver.^[84]

Frem til 2005 ble motorveier og motortrafikkveier kalt henholdsvis «Motorveg klasse A» og «Motorveg klasse B» i Norge. Begrepene ble erstattet med motorvei og motortrafikkvei i 2005 for å unngå misforståelser mellom de to veistandardene.^[91]

I Norge markeres motorveier med blått skilt og veivisningsskilt med blå bakgrunnsfarge.^[92][93] Tidligere var veisningsskiltene også blå på motortrafikkveier (da kalt motorvei klasse B), men disse fikk gul bakgrunnfarge fra 2005 for å skape et tydeligere skille mellom motortrafikkveier og motorveier.^[91][94] Motorveiskiltene i Norge skiller seg fargemessig ut fra resten av Skandinavia, der motorveiskilt har grønn bakgrunnsfarge, men ligner Tyskland som har blått på motorveier og gult på vanlige veier.^[95]

Oppmerkingen av motorveier følger samme prinsipp som øvrige norske veier. Hvit oppmerking for trafikk som kommer i samme retning, og gul oppmerking for å skille motgående trafikk.^[96] Dette betyr at den venstre linjen i hver kjørebane, altså linjen nærmest midtdeleren, har gul farge. Det samme gjelder linjer på av- og påkjøringsramper som leder til og fra veier med møtende trafikk.^[97] Tidligere hadde all veioppmerking på norske motorveier hvit farge, men dette ble endret i 2012.^[98] Norge skiller seg ut fra resten av Skandinavia og Europa, der det utelukkende brukes hvit oppmerking for å skille både med- og motgående trafikk.^[99] USA, Canada og flere latinamerikanske land bruker to-fargesystemet som Norge bruker.

Per september 2024 er 110 km/t høyeste fartsgrense på norske motorveier. I juni 2021 vedtok Stortinget å innføre 120 km/t på utvalgte strekninger, som en forsøksordning, men denne forsøks-fartsgrensen er per 2024 fortsatt under utredning.

Da de første motorveiene åpnet i Norge i 1960-årene, var den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk 80 km/t. Fartsgrensen gjaldt også på motorveier, men i juli 1965 innførte Samferdselsdepartementet en motorvei-fartsgrense på 90 km/t.^[100] I første omgang ble fartsgrensen tatt i bruk på to E6-strekninger: motorveien Hvam–Berger i Skedsmo og motortrafikkveien mellom Akershus og Rygge.^[100] Med fullføringen av flere lengre motorveistrekninger rundt årtusenskiftet, ble fartsgrensen i år 2000 hevet til 100 km/t som en prøveordning for motorveistrekninger med lav ulykkesfrekvens.^[101] Fartsgrensen ble økt til 110 km/t i 2014 for utvalgte motorveier.^[102][103]

I juni 2021 ga Stortinget grønt lys for å øke fartsgrensen til 120 km/t på de beste motorveiene som en prøveordning. Stortinget vedtok fartsøkningen etter forslag fra Fremskrittspartiet.^[104] Det er ikke avgjort hvor og når den nye fartsgrensen skal innføres, men forslagsstillerne trakk frem E18 gjennom Agder og Telemark, samt E6 Kolomoen–Moelv som aktuelle strekninger.^{[105][106][107]} Prosjektet ble møtt med skepsis fra trafikksikkerhetsorganisasjoner, som mente fartsøkningen vil føre til flere omkomne på norske veier.^{[108][109][110]} Tidligere har Fremskrittspartiet jobbet for å øke fartsgrensen til 130 km/t, men partiet uttalte våren 2021 at 120 km/t bør være høyeste fartsgrense på norske motorveier.^{[111][112][113]}

Statens vegvesen jobber per 2024 fortsatt med å utrede prøveordningen for 120 km/t. Blant annet jobber Statens vegvesen med å velge ut aktuelle veistrekninger og vurdere utbedringsbehov, trafikksikkerhet og økonomisk lønnsomhet.^[114]

Tall og fakta om norske motorveier:

• Samlet lengde på motorveiene: 624 km (per 24. september 2024)
• Mest trafikkerte strekning: E6 Furuset–Alfaset 92 000 ÅDT (2020)^[115]
• Lengste sammenhengende motorvei: E6 Ulvensplitten–Moelv, 147 km
• Lengste motorveibro: E18 Drammensbrua, 1892 meter^[116]
• Lengste motorveitunnel: Lyshorntunnelen, 9300 meter^[117]
• Eldste motorveistrekning: E18 Fusdal–Drengsrud (utenom Asker sentrum), 1,8 km, åpnet 13. juli 1962; 62 år siden (1962-07-13)^[8]
• Nyeste motorveistrekning: Rv. 4 Roa-Gran grense, Akershus og Innlandet, 3,6 km, åpnet 2. november 2023; 11 måneder siden (2023-11-02)
• Sørligste punkt: E39 Mandalskrysset i Lindesnes, koordinater 58°04′06″N 7°32′06″Ø^[118]
• Nordligste punkt: E6 Tiller i Trondheim, koordinater 63°21′36″N 10°22′21″Ø^[119] (erstattes av E6 ved Ranheim i Trondheim eller E6 ved Åsen i Levanger begge planlagt for åpning 2027)
• Vestligste punkt: Riksvei 555 kryss med Askøyveien i Bergen, koordinater 60°22′14″N 5°12′59″Ø^[120]
• Østligste punkt: Riksvei 3/25 Åkroken i Elverum, koordinater 60°53′15″N 11°30′27″Ø^[121]
• Høyeste punkt: Riksvei 3/25, Granerud i Løten i Innlandet, 275 moh, koordinater 60°51′23″N 11°24′00″Ø^[122] (erstattes av E16 ved Skaret i Hole i 2025, omtrent 310 moh)

Kronologisk oversikt for åpning av firefelts motorveier. For veier som ble utvidet fra tofelts motortrafikkvei til motorvei, er tidspunktet for motorveiåpning satt som åpningsår. Lengden på hver parsell er målt i 2024. Den er målt strekningsvis fra A til B, og inkluderer ikke av- og påkjøringsramper eller andre tilførselsveier.

Vei	Fylke	Strekning	År	Lengde i km	Kommentarer
E18	Akershus	Fusdal–Drengsrud	1962	1,8	Norges første motorvei, åpnet 13. juli 1962.[8] Strekningen er per 2024 fremdeles skiltet motorvei.
E18	Akershus	Blommenholm–Kjørbo	1964	1,7	Omfatter blant annet Sandvika bru som førte E18 utenom Sandvika.[123] Åpnet 18. november 1964, men for kort til å bli skiltet motorvei.[124]
E6	Akershus	Hvam–Berger	1964	5,5	Norges første fullverdige motorveistrekning med planskilte kryss, og over 5 km i lengde. Åpnet 21. desember 1964, og var Norges første vei som var skiltet motorvei.[125][126]
E6	Oslo/Akershus	Karihaugen–Hvam	1968	6	Motorvei med fire felt åpnet 6. november 1968.[126] Strekningen Tangerud–Hvam ble utvidet til seks felt 31. oktober 1996 i forbindelse med åpningen av Oslo lufthavn Gardermoen.[127]
E18	Akershus	Kjørbo–Slependen	1968	1,9	Åpnet for trafikk 1. juli 1968.[128]
E18	Akershus/Buskerud	Drengsrud–Gjellebekk	1969	7	Åpnet for trafikk 9. oktober 1969.[129] Med denne strekningen ble det sammenhengende motor- eller motortrafikkvei på E18 mellom Asker og Drammen.
E6/E18	Akershus	Vinterbrosletta	1970	1	Åpnet samtidig med strekningen Fiskevollen–Mastemyr.[130] Senere ombygget i 1993 og 2009.
E6	Oslo	Ulven–Furuset	1971	5	Den ene kjørebanen åpnet for toveis trafikk 9. desember 1970.[131] Hele anlegget med begge kjørebaner åpnet 10. november 1971[132]
E18	Akershus	Slependen–Holmen	1972	2,7	Parsellen ble åpnet for trafikk 12. juli 1972.[133] Den ene kjørebanen ble åpnet med toveis trafikk allerede 4. mai samme år.[134]
E6	Akershus	Berger–Gran	1972	4	Den ene kjørebanen åpnet for toveis trafikk 12. september 1972. Hele anlegget med begge kjørebaner åpnet for trafikk 2. oktober 1972.[135][136]
E18	Buskerud	Gjellebekk–Brakerøya	1972	8	Strekningen Kirkelinna–Brakerøya åpnet i desember 1967, og Gjellebekk–Kirkelinna i 1968.[137][138] Strekningen hadde da kun to felt, pluss krabbefelt Kjellstad–Tranby.[139] I november 1972 ble også sørgående veibane åpnet, og strekningen fikk fire felt og motorveistandard.[140][141]
E39	Rogaland	Schancheholen–Auglendstunnelen	1974	2	Opprinnelig Madlaveien–Auglendstunnelen (3 km). Strekningen var da en del av E18 og åpnet 8. juli 1974.[142] Fra Auglendstunnelen til Hinna/Diagonalen (2 km) hadde veien to felt og motortrafikkveistandard.[143] I 2020 ble delen Schancheholen–Madlaveien nedgradert til hovedvei etter åpningen av Eiganestunnelen.
E6	Oslo	Ulvensplitten	1975	1,5	Motorveistrekning mellom Alnabru og Ring 3 ved Valle Hovin, åpnet 17. juli 1975.[144] Også omtalt som Haslesplitten og Haslelinjen frem til 1984.[145]
E18	Akershus	Holmen–Haga	1975	1,9	Åpnet 14. november 1975.[146]
E6	Oslo	Furuset–Bakås	1977	1,5	Åpnet for trafikk 5. august 1977.[147] Første del av parsellen Furuset skole–Karihaugen.
E18	Akershus	Haga–Fusdal	1977	1,7	Den ene kjørebanen åpnet for trafikk 7. juli 1977.[148] Hele anlegget med begge kjørebaner åpnet 1. november 1977 og fullførte strekningen Sandvika–Drammen som motorvei.[149]
E6	Oslo	Bakås–Karihaugen	1978	0,5	Nordgående bro åpnet for trafikk 15. august, hele anlegget åpnet 22. august 1978.[150][151] Dette prosjektet fullførte E6 som motorvei mellom Ulven og Karihaugen.
Rv. 159	Oslo/Akershus	Karihaugen–Visperud	1978	1	Åpnet august 1978. Første etappe av strekningen Karihaugen–Lørenskog.[151]
E6	Akershus	Haug–Langeland	1979	2,7	Åpnet 10. juli 1979, der den sydlige halvdelen hadde to felt, og den nordlige fire felt.[152][153] Hele strekningen fikk fire felt 12. november 1980.[154] Også omtalt som Haug–Jessheim syd.[155]
Rv. 159	Akershus	Visperud–Thurmannskogen	1979	0,5	Åpnet 11. september 1979.[156] Andre etappe av strekningen Karihaugen–Lørenskog
E6	Akershus	Langeland–Kverndalen	1979	2,1	Åpnet for trafikk 19. oktober 1979.[157]
E6	Akershus	Gran–Haug	1980	8,8	Åpnet som full firefelts motorvei 12. november 1980.[154] Strekningen var utbygget som tofelts motortrafikkvei tidligere: Gran–Kløfta/Ile bru (5,3 km) med Arteid bru over Hovedbanen åpnet med to felt 3. juli 1975.[158][159] Arteid bru fikk parallell bru først i desember 1993.[160] Kløfta–Haug (3,5 km) åpnet med to felt 9. september 1976.[161][162]
Rv. 159	Oslo/Akershus	Thurmannskogen–Knatten	1982	1,3	Åpnet for trafikk 6. oktober 1982.[163] Dette var tredje og siste etappe av Karihaugen–Lørenskog. Selve Knattenkrysset og Thurmannskog-krysset sto ferdige i 1983 og 1984.[163]
E39	Rogaland	Auglendstunnelen–Hinna	1988	1,9	Da en del av E18. Åpnet som tofeltsvei 8. juli 1974, men motgående veibane var delvis klargjort og grovplanert. Senere utvidet til fire felt, inklusive to løp i tunnelen, og åpnet som motorvei 20. oktober 1988.[22]
E16/E39	Vestland	Eidsvåg–Vågsbotn	1990	5,5	Deler av parsellen ferdigstilt før 1990, men hele strekningen åpnet som firefelts motorvei 18. juni 1990.[164][165] Skiltet motorvei fra Eidsvåg til Nyborg frem til 2011, da Nyborgkrysset ble ombygget fra rundkjøring til toplanskryss.[166]
E6	Akershus	Korsegården (Ås)	1991	1,1	Nytt kryss lagt i bue like vest for det gamle Korsegården-krysset. Åpnet 5. november 1991.[167] Total lengde var 2 kilometer, men kun halvparten av strekningen er del av E6 i dag.
Rv. 555	Vestland	Gyldenpris–Storavatnet	1992/ 1993	6,7	Omtalt som vestre innfartsåre, åpnet 21. november 1992.[168] Både Lyderhorntunnelen og Damsgårdstunnelen ble imidlertid bare åpnet med ett løp.[169] Damsgårdstunnelens andre løp åpnet for trafikk 30. april 1993, mens Lyderhornstunnelens andre løp åpnet 6. desember 1993.[170][171] Med dette var hele vestre innfartsåre fullført som motorvei mellom Storavatnet og Gyldenpris.
E6	Akershus	Vinterbro–Vassum	1993	4,8	Åpnet for trafikk 14. oktober 1993.[172] Nordbytunnelen utgjør størstedelen av strekningen.
E18	Buskerud	Kobbervikdalen–Gutu	1995	4,7	Åpnet for trafikk 17. oktober 1993.[173] Første parsell av E18-utbyggingen mellom Drammen og Kopstad.
E6	Akershus	Vestby–Korsegården (Ås)	1995	4,4	Åpnet 7. november 1995.[174]
E39	Rogaland	Hinna–Forus	1996	4,0	Da en del av E18. Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 11. desember 1978.[175] Ombygget til firefelts motorvei med planskilte kryss og åpnet 26. juni 1996.[176]
E16	Akershus	Kverndalen–Oslo lufthavn	1996	5,5	Åpnet 6. august 1996.[177] Senere en del av E16. Strekningen Gardermoen–Brudalen arm av E16.
E6	Akershus	Kverndalen–Hovinmoen	1996	5	Åpnet som motorvei 27. september 1996 og fullførte strekningen Oslo–Gardermoen.[178] Parsellen ble først åpnet som tofelts motortrafikkvei 8. juli 1980 og førte da til at E6 ble lagt utenom Jessheim.[179][180]
E6	Akershus	Vestby–Østfold gr.	1998	14	Åpnet for trafikk 25. juni 1998.[181]
E39	Rogaland	Forus–Lurasvingen	1998	2,0	Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 17. juni 1981.[182] Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 7. mai 1998.[183]
E39	Rogaland	Lurasvingen–Stangeland	1998	1,9	Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 28. juni 1984.[184] Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 8. juli 1998.[185]
Rv. 159	Akershus	Knatten–Lillestrøm	1998	4,8	Åpnet 2. juli 1998, men deler av strekningen åpnet for toveis trafikk sommeren 1997.[186] Dette fullførte strekningen mellom E6 Karihaugen og Lillestrøm. Omfatter Rælingstunnelen.[187]
E6	Akershus	Korsegården nord–Vassum	1999	4,4	Åpnet 5. oktober 1999.[188] Med denne strekningen var E6 mellom Vinterbro og Østfold grense fullført som firefelts motorvei.
E18	Vestfold	Gutu–Helland	2001	30	Åpnet 30. oktober 2001.[189]
E18	Vestfold	Helland–Kopstad	2002	3	Den ene kjørebanen åpnet for toveis trafikk i juni 2001.[189] Begge kjørebaner og fire felts motorvei åpnet 7. juni 2002.[190]
E6	Østfold	Akershus grense–Patterød	2003	6	Åpnet som tofelts motortrafikkvei 3. juli 1965.[191] Utvidet til fire felt som åpnet 5. november 2003.[192]
E6	Akershus/Oslo	Klemetsrud–Assurtjern	2004	6,3	Åpnet som motorvei 3. september 2004.[193][194] Strekningen sto ferdig som tofelts vei 8. oktober 1980.[195]
E6	Østfold	Patterød–Halmstad	2004	6,5	Åpnet som tofelts motortrafikkvei i juli 1965.[191] Utvidet til fire felt som åpnet 21. september 2004.[196]
E6	Østfold	Svingenskogen–Riksgrensen (Svinesund)	2005	4,2	Åpnet av kong Harald og kong Carl Gustav 10. juni 2005.[197] Omfatter Svinesundsbrua som ble finansiert og bygget i samarbeid med svenske veimyndigheter.
E6	Østfold	Halmstad–Råde	2005	2,5	Åpnet som tofelts motortrafikkvei i juli 1965.[191] Utvidet til fire felt som åpnet 17. juni 2005.[198]
E6	Trøndelag	Melhus sentrum–Jaktøyen	2005[a]	3	Parsellen åpnet med fire felt 1. september 2005, og var da skiltet som motortrafikkvei.[199] Omskiltet til motorvei 27. juni 2022, da tilstøtende strekning i syd, Hofstad–Melhus sentrum, ble ferdigstilt.
E18	Østfold	Sekkelsten–Krosby	2005	6	Åpnet 28. oktober 2005.[200] Første delstrekning av E18-utbyggingen gjennom indre Østfold.
E6	Østfold	Råde–Åsgård	2005	8,7	Åpnet som tofelts motortrafikkvei 1. desember 1969.[201] Utvidet til motorvei som åpnet 22. november 2005.[202]
E39	Vestland	Hop–Sørås	2006[b]	2,3	Opprinnelig riksvei 580. Åpnet som tofelts vei 21. juli 1983[203], og utvidet til firefelts vei 14. august 2006.[204] Trafikk i alle fire felt fra mai 2007.[205] Strekningen ble først skiltet motorvei 31. oktober 2022, da tilstøtende strekning, Svegatjørn–Rådal, åpnet.
E6	Østfold	Åsgård–Solli	2006	3,2	Åpnet som høystandard hovedvei 1. desember 1969.[201] Ombygget til motortrafikkvei i 1999 og siden utvidet til motorvei som åpnet 30. oktober 2006.[206]
E18	Buskerud	Brakerøya–Frydenhaug	2006	2,5	Tofelts Drammensbru åpnet for trafikk 15. oktober 1975.[207][208] Toveis trafikk på ny bru fra 7. november 2005.[209] Trafikk på fire felt fra 16. november 2006.[210]
E6	Østfold	Slang–Svingenskogen	2007	4	Åpnet som tofelts motortrafikkvei 11. november 1992 (Hjelmungen–Svingenskogen).[211] Utvidet til motorvei som åpnet 4. juli 2007.[212]
E18	Østfold	Momarken–Sekkelsten	2007	6,2	Åpnet for trafikk 31. august 2007.[213]
E18	Vestfold	Kopstad–Gulli	2007	12	Åpnet for trafikk 14. desember 2007.[214] Den offisielle åpningsseremonien var 30. januar 2008.[215]
E6	Østfold	Solli–Slang	2008	26,1	Åpnet etappevis juni–november 2008.[216][217] Store deler av strekningen var allerede utbygget som tofelts motortrafikkvei: Solli–Kalnes åpnet som tofelts motortrafikkvei 16. desember 1999[218], Kalnes–Grålum i desember 1973[219], Grålum–Hauge åpnet 8. desember 1978[220], Hauge–Ingedal 26. september 1986[221] og Ingedal–Hjelmungen 19. november 1991.[222]
E18	Buskerud	Frydenhaug–Kobbervikdalen	2009	4,5	Tofelts vei Frydenhaug–Kobbervikdalen åpnet 8. desember 1978.[223] Strekningen ble oppgradert til motorvei med nytt løp i Kleivenetunnelen som åpnet 28. januar 2009. Med denne åpningen var det sammenhengende motorvei fra Sandvika til Tønsberg.[224]
E6	Akershus	Assurtjern–Vinterbro	2009	5	Åpnet som motorvei 9. september 2009.[225] Strekningen Assurtjern–Vevelstad åpnet som tofeltsvei 8. oktober 1980.[195] Strekningen Vevelstad–Vinterbro ble åpnet som motortrafikkvei 18. oktober 1986[226], men denne delen ble tatt ut av E6 da Nøstvettunnelen åpnet.
E18	Vestfold	Langåker–Bommestad	2009	7	Åpnet 22. juni 2009.[227]
E6	Innlandet	Skaberud–Kolomoen	2009	12,5	Åpnet 1. oktober 2009.[228][229]
E6	Akershus	Hovinmoen–Dal	2009	11	Åpnet som motorvei 7. oktober 2009.[228][230] Hele strekningen var tidligere utbygget som tofelts motortrafikkvei: Hovinmoen–Mogreina 26. oktober 1989[231], Mogreina–Dal 2. oktober 1984.[232]
E18	Agder	Grimstad–Timenes	2009	36	Strekningen Grimstad–Lillesand åpnet 26. august 2009,[233] Lillesand–Timenes åpnet 3. september 2009.[234]
E39	Rogaland	Stangeland–Sandved	2010	1,6	Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 14. november 1986.[235] Ombygget til firefelts motorvei med planskilte kryss og åpnet 15. juni 2010.[236]
E6	Innlandet	Labbdalen–Skaberud	2010	2	Åpnet 4. november 2010.[228][237]
E18	Østfold	Krosby–Knapstad	2010	8	Åpnet 22. november 2010.[238]
E6	Akershus	Dal–Minnesund	2011	19	Åpnet 7. november 2011.[239][240] Strekningen var tidligere utbygget som tofelts motortrafikkvei: Dal–Boksrud åpnet med to felt 13. oktober 1988,[241] Boksrud–Minnesund 7. oktober 1993.[242]
E18	Vestfold og Telemark	Sky–Langangen	2012	10	Åpnet 6. juni 2012.[243]
E18	Vestfold	Gulli–Bommestad	2014	24,8	Åpnet for trafikk 4. juli 2014.[244] Strekningen ble utvidet fra eksisterende motortrafikkvei: Gulli–Holmane åpnet som tofelts motortrafikkvei 29. juni 1990[245], Holmane–Tassebekk 15. november 1991[246], Tassebekk–Klinestad 14. oktober 1986[247] og Klinestad–Langåker 24. oktober 1979.[248]
E6	Akershus/Innlandet	Minnesund–Labbdalen	2015	20	Det meste av strekningen åpnet 13. desember 2014[249], men en konkurs hos en av hovedentreprenørene forsinket byggingen av Korslundtunnelen. Den resterende biten åpnet 25. juni 2015.[250][251] Store deler av strekningen var bygget ut som tofelts motortrafikkvei tidligere, blant annet Gunnhildskleiva–Strandlykkja som åpnet 23. november 1972.[252]
E18	Østfold	Knapstad–Retvet	2016	5,6	Åpnet 25. november 2016.[253]
E39	Rogaland	Sandved–Hove	2017	1,3	Strekningen ble først bygget som tofelts motortrafikkvei som åpnet 23. august 1989.[254] Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 7. juli 2017.[255]
Rv. 4	Innlandet	Lunner grense–Jaren	2017	9,3	Det meste av strekningen åpnet 16. desember 2016, men forsinkelser under bygging av Granstunnelen utsatte åpningen av denne delen til 8. juli 2017.[256]
E18	Vestfold	Bommestad–Farriseidet	2017	4	Strekningen ble først bygget som tofelts motortrafikkvei som åpnet 16. desember 1974.[257] Ombygget med ny tunnel og utvidet til fire felt som åpnet 28. september 2017.[258]
E18	Vestfold	Farriseidet–Sky	2018	3	Strekningen ble først bygget som tofelts motortrafikkvei som åpnet 15. desember 1975.[259] Erstattet av motorvei med tunnel gjennom Martineåsen som åpnet 7. mai 2018.[260] Med dette var E18-utbyggingen gjennom daværende Vestfold fylke fullført.
E6	Trøndelag	Jaktøyen–Tonstad	2018	9	Åpnet for trafikk 19. desember 2018.[261] Dette var Trøndelags første motorvei med fire felt.
E18	Agder	Tvedestrand–Arendal	2019	22,5	Åpnet for trafikk 2. juli 2019. Dette var det første store prosjektet som Nye Veier gjennomførte.[262]
E6	Innlandet	Kolomoen–Kåterud	2019	12,2	Første delstrekning av Kolomoen–Moelv, bygget av Nye Veier. Åpnet 8. oktober 2019.[263]
E16	Akershus	Sandvika–Bjørum	2019	7,5	Delen Sandvika–Wøyen på 3,5 km åpnet 9. oktober 2019.[264] Den tilstøtende strekningen Wøyen–Bjørum (4,0 km) åpnet allerede i 2009, men ble først skiltet som motorvei da Sandvika–Wøyen åpnet.
E18	Telemark	Rugtvedt–Dørdal	2019	15,5	Åpnet for trafikk 2. desember 2019.[265] Strekningens totale lengde er 16,3 kilometer, av dette er 15,5 kilometer skiltet motorvei.
E39	Rogaland	Schancheholen–Smiene	2020	4	Åpnet 22. april 2020.[266] Del av Ryfastprosjektet, som også omfatter toløpstunneler mot Hundvåg og Solbakk.[267]
E6	Innlandet	Kåterud–Brumunddal	2020	18	Delstrekning av Kolomoen–Moelv, bygget av Nye Veier. Delen Kåterud–Nydal åpnet for trafikk 17. juni 2020, mens Nydal–Brumunddal åpnet 24. juni.[268] Hele strekningen ble offisielt åpnet 1. juli 2020 med fartsgrense 110 km/t.[269]
Rv. 3/25	Innlandet	Tønset–Årkroken	2020	14	Fellesstrekning riksvei 3 og riksvei 25, åpnet 30. juli 2020. I tillegg til motorveien er det bygget 10 km motortrafikkvei på riksvei 3.[270]
E6	Innlandet	Brumunddal–Moelvkrysset	2020	13	Firefelts vei ferdig frem til Skarpsnotunnelen åpnet for trafikk 22. oktober 2020. Den offisielle åpningen var 26. oktober 2020.[271] Den siste kilometeren gjennom Moelvkrysset åpnet for trafikk 1. desember 2020.[272]
E6	Trøndelag	Melhus sentrum	2021	1	Del av parsellen Kvål–Melhus, på prosjektet E6 Trøndelag.[273][274] Strekningen (Søberg–Lenamælen) åpnet 29. november.[275]
E6	Trøndelag	Kvål–Hofstad	2021	3	Del av parsellen Kvål–Melhus, på prosjektet E6 Trøndelag.[273][274] 3 kilometer til Skjerdingstad/Hofstad åpnet 8. desember.[276]
E39	Agder	Døle bru–Mandalskrysset	2021	6,2	Åpnet 22. desember 2021.[277] Omfatter også 5 km motortrafikkvei til Ime ved Mandal. Omtalt som Mandal øst–Mandal by.[278][279]
E6	Trøndelag	Hofstad–Melhus sentrum	2022	3	Åpnet for trafikk 27. juni 2022.[280][281] Dette var siste del av parsellen Kvål–Melhus sentrum, en del av prosjektet E6 Trøndelag.[274]
Rv. 580	Vestland	Søråstunnelen	2022	2	Åpnet 31. oktober 2022. Tunnel som knytter riksvei 580 til E39. Del av prosjektet Svegatjørn–Rådal.[282][283]
E39	Vestland	Svegatjørn–Rådal	2022	15	Også kalt Os–Bergen.[282]
E39	Agder	Grauthelleren–Døle bru	2022	19	Omtalt som Kristiansand vest–Mandal øst.[284] Åpnet for trafikk 24. november 2022.[285]
Rv. 4	Akershus og Innlandet	Roa–Gran grense	2023	3,6	Åpnet 2. november 2023. Total lengde på prosjektet var 4,2 km, men strekningens sydligste 0,6 km er skiltet motortrafikkvei.

Liste over motorveistrekninger som er i anleggsfasen. Listen omfatter ikke planlagte prosjekter, se Liste over norske motorveier og motortrafikkveier for oversikt over prosjekter på planleggingsstadiet.

Vei	Fylke	Strekning	Antatt åpning	Lengde i km	Kommentarer
E39	Agder	Herdal–Røyskår	14. juli 2025	9,7	Opprinnelig omtalt som Lyngdal øst–Lyngdal vest. Anleggsarbeidet startet 20. oktober 2021, og veiåpning er planlagt til 14. juli 2025.[286][287]
E16	Akershus/Buskerud	Bjørum–Skaret	Sommer 2025	8,4	Del av E16 Sandvika–Hønefoss. Anleggsstart var april 2021.[288]
E18	Telemark	Langangen–Rugtvedt	2025/2026	17	Innledende arbeider tok til i juni 2021, med full anleggsstart etter sommeren 2021.[289] Delstrekningene Langangen-Lanner og Kjørholt-Rugtvedt åpner 2025, mens delstrekningen Lanner-Kjørholt åpner 2026.
E39	Rogaland	Hove–Osli	Vår 2026	2,8	Første delstrekning av prosjektet Hove–Ålgård.[290] Anleggsstart var juni 2023.[291]
E6	Innlandet	Storhove–Ensby	Høst 2026	4,5	Første delstrekning av prosjektet Moelv–Øyer. Innebærer bygging av 4,5 km ny motorvei fra Storhove til Ensby. Videre oppgraderes dagens tofeltsvei Ensby–Hunderfossen til to- og trefeltsvei.[292][293] Anleggsstart var august 2023.[294]
Rv. 555	Vestland	Storavatnet–Kolltveit	1. juni 2027	9,4	Omtalt som Sotrasambandet. Forbinder Bergen vest og Øygarden kommune med ny vei og bro. Forberedende arbeider startet i 2018. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård tok det første offisielle spadetaket for OPS-prosjektet 22. mars 2023.[295][296][297][298]
E18	Akershus	Lysaker–Ramstadsletta	2027	4,4	Første delstrekning av E18 Vestkorridoren. Planlagt med motorveistandard.[299][300]
E6	Trøndelag	Kvithammar–Åsen	2027	19	Forberedende arbeid startet i 2021. Full anleggsstart var 23. februar 2022.[301][302]
E6	Trøndelag	Ranheim–Sveberg	2027	14	Totalentreprise med entreprenør avsluttet. Prosjektet er lyst ut på nytt. [303]
E6	Trøndelag	Berkåk–Vindåsliene	2027	10,5	Total lengde på prosjektet er ca. 15 km. De nordligste 4,5 km bygges med smalere profil og lavere fartsgrense, og tilfredsstiller ikke krav til motorvei. Denne delen antas skiltet som motortrafikkvei [304]
E6	Trøndelag	Sveberg–Hell/Værnes	Uvisst tidspunkt for ferdigstilling	Ca. 8	Totalentreprise med entreprenør avsluttet. Prosjektet må lyses ut på nytt som en eller flere kontrakter. Det er varslet endring av reguleringsplan, samt omfangsjustering.[305]
E39	Rogaland	Harestad–Bokn (Rogfast)	2033	28	Tunneldrivingen begynte 22. september 2021 med Kvitsøytunnelen. Selve Boknafjordtunnelen blir 26,7 km lang.[306][307][308]

Følgende strekninger ble opprinnelig skiltet som motorvei, men har senere blitt nedklassifisert.

Vei	Fylke	Strekning	År	Lengde i km	Kommentarer
E18	Oslo/Akershus	Fiskevollen–Mastemyr	1970	2	Åpnet 30. september 1970.[130][309] I dag nedgradert til avkjørselsfri hovedvei, siden ett av feltene i nordgående retning er forbeholdt kollektivtrafikk.
E39	Rogaland	Schancheholen–Madlaveien	1974	1	Åpnet 8. juli 1974, nedbygget til byhovedvei da strekningen ble avløst av Eiganestunnelen i 2020.[142]
E18	Oslo	Hjortneskaia–Havnelageret	1990	3	Åpnet 18. januar 1990.[310] Senere nedgradert til motortrafikkvei i forbindelse med videre tunnelutbygging gjennom Bjørvika.

• Liste over norske motorveier og motortrafikkveier