[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Økern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Høyblokka på Økernsenteret.

Økern er en delbydel sør i bydel Bjerke i Oslo, og navnet på et strøk innenfor den samme delbydelen. Delbydelen dekker også strøkene Refstad, Risløkka, Brobekk, Nordre Hovin, Aker sykehus, Bjerkebanen og Økern senter.

Strøket Økern er et område øst for Ring 3. Økern senter med t-banen regnes av bydelen som et eget strøk, men omtales i dagligtale som Økern. Senteret er et av de eldre kjøpesentrene i Oslo.

Lørenbanen gir Økern forbindelse med T-baneringen (Rød linje). Grønn linje = Grorudbanen. Ill. Ruter.

Knutepunkt

[rediger | rediger kilde]

Økern er et viktig trafikknutepunkt. T-Banestasjon med buss holdeplasser Økern stasjonGrorudbanen ligger i området. Det er Oslos mest trafikkerte T-banelinje. Økern har forbindelse med T-baneringen via Lørenbanen. Alnabanen skjærer gjennom Økern, men brukes bare til godstrafikk og har ingen holdeplasser her. Riksvei 150 (Ring 3) fra Sinsenkrysset går gjennom Økerntunnelen og det mektige Økernkrysset. Østre Aker vei skjærer også gjennom området.

Økern næringspark ligger i hovedsak på sørsiden av Østre Aker vei, mye sentrert rundt Kabelgata og Tårngata. En rekke bedrifter er lokalisert her, som NAVs Hjelpemiddelsentral, Teknologisk Institutt, Toyota Oslo og Kuben yrkesarena med Kuben videregående skole og Fagskolen Oslo. Aspelin Ramm er aktive i området for utleie av forretningsbygg i samarbeid med OBOS. Oxer eiendom eier bygningsmassen i mellom Kabelgaten og Tårngata. Standard Telefon og Kabelfabrik var lenge områdets største arbeidsplass med opp mot 4000 ansatte på 1950- og 1970-tallet.

Etymologi og Økern gård

[rediger | rediger kilde]
Økern 1972. Risløkka bak til venstre.

Den norrøne formen av gårdsnavnet Økern var Eykrin, antakelig uregelrett sammensatt av eik og vin som betyr naturlig eng eller gressbeite.

Økern gård lå i dette området som etter navnet har hatt eikeskog. På slutten av middeelalderen ble gården delt i to bruk, men disse ble senere slått sammen igjen som kirkegods. Fra 1679 til 1681 var gården eid av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve. Gården har også vært eid av Jens Bjelke, og fra 1794 til 1811 av høyesterettsdommer Peter Collett. Gården ble så solgt til forretningsmannen Ludvig Mariboe, som bodde her i to perioder fram til 1841, avbrutt av et opphold i Sverige. Gården ble oppstykket utover på 1800-tallet, overtatt av kommunen i 1938, og deretter utparsellert som byggetomter.[1]

Det ligger tre gravhauger til gården, trolig fra eldre jernalder. Rester av hageanlegget er bevart rundt bygget til Økern sykehjem.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Økern gåard». Historier.no. Besøkt 6. april 2019. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  •  (en) Økern – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata