[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Tvedestrand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tvedestrand

Våpen

Kart over Tvedestrand

LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
Statuskommune
Grunnlagt1837
Adm. senterTvedestrand
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
215,05 km²[2]
203,95 km²[1]
11,1 km²[1]
Befolkning6 184[3] (2023)
Bef.tetthet30,32 innb./km²
Antall husholdninger2 758
Kommunenr.4213
NettsideNettside
Politikk
OrdførerMarianne Landaas (H) (2019, 2023)
Kart
Tvedestrand
58°38′12″N 8°56′34″Ø
Tvedestrand på Commons
Tvedestrand med Tjenna i forgrunnen
Holt kirke er kommunens eldste byggverk.

Tvedestrand er en by og kommune i Agder. Kommunen ligger mellom Arendal i sør og Risør i nord. Kommunen grenser mot de indre bygder av Aust-Agder til Froland, Åmli og Vegårshei. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1960, ved sammenslåing av tidligere Dypvåg og Holt kommuner, og ladestedet Tvedestrand. Tvedestrand er ofte referert til som Sørlandets smilehull.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Stranden var fra 1600-tallet et strandsted tilhørende gårdene Berge, Gliddi og Myklebostad, hvor bøndene i Holt hadde sine båtplasser og naust. Det er gården Tveite (Tvede) i Nedenes amt som har gitt stedet sitt navn. Navnet betyr ganske enkelt stranden til gården Tveite.[4]

Omkring 1740 ble strandstedet losse- og lasteplass for Næs Jernverk, og den første kjerreveien ble lagt mellom strandstedet og bruket ved Storelva. Dette førte til større vekst for stedet, og omkring år 1800 var innbyggertallet ca 250. Strandstedet Tvedestrand fikk begrensede ladestedsrettigheter ved lov av 17. august 1821,[5] og ved lov av 14. mars 1836, approbert av Karl Johan den 13. april s.å., fikk byen fulle handelsretter som ladested.[6][7]

Ved lov av 24. august 1857 ble bygrensene utvidet ved å innbefatte den tilstøtende bebyggelsen Strandehagen.[6]

Fra 1. januar 1960 ble Tvedestrand slått sammen med nabokommunene Dypvåg og Holt, med Tvedestrand som administrasjonssted i den nye kommunen. Ladestedet, som en av få byer i Norge, bl.a. Lillesand, mistet imidlertid bystatusen og kommunen har siden vært herredskommune.

Natur og geografi

[rediger | rediger kilde]
Gågaten i Tvedestrand sentrum
Foto: KEN
Storelvas nedre del

Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[8] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[9]

Kommunen ligger omkring nedre del av Vegårsvassdraget (Storelva) og Oksefjorden, og omfatter videre kysten og øyene øst for fjorden. Terrenget i området er småknauset og sterkt kupert med skogkledde åser. Kommunens høyeste punkt er Ansmyrheia, 243 meter over havet. Berggrunnen består overveiende av grunnfjell og hører til Bamblefeltet.

Bosetning

[rediger | rediger kilde]

Folketallet i kommunen avtok frem til 1970, men har vist økning siden den tid. Tettstedet og administrasjonssenteret Tvedestrand har 2 726 innbyggere per 1. januar 2023[10], og ligger innerst i Oksefjorden, i en trang gryte. Fra kaiene fører to gater opp til forretningsstrøket med den idylliske Tjenna. Bosetningen er spredt innover landet, med mange tettbebyggelser langs kysten: Sagesund, Dypvåg, Gjeving på fastlandet og Lyngør, Sandøy og Borøya. Flere øyer har ennå fast bosetning. I hele kommunen bor det rundt 6 000 innbyggere.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Strandstedet ble utskipningssted for Næs Jernværk fra omkring 1740. Tremassefabrikkene på Fosstveit, Gjeving og Songe har spilt en betydelig rolle for Tvedestrand.[11] Det foregikk stor eksport over havnen, som har 200 meter offentlig kai. Verkstedindustrien dominerer, men det er ellers mange små bedrifter innenfor en lang rekke bransjer. Tvedestrand har noen av Agders beste jord- og hagebruksbygder, med stort husdyrhold, bær- og fruktavl.

Tvedestrand er et av de mest søkte turistdistrikter på Sørlandet med en praktfull skjærgård, flere pensjonater og mange hytter. I byen finner vi også Norges andre, men største bokby; Bokbyen ved Skagerrak.

Historikk og kultur

[rediger | rediger kilde]
Se også: Liste over ordførere i Tvedestrand

Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1986, viser en oppflygende terne i sølv mot en blå bakgrunn. Dette skal symbolisere kyst og fugleliv. Lokalavisa Tvedestrandsposten ble grunnlagt av Arne Garborg i 1872. Lokalradioen for Tvedestrand er Radio P5. I Tvedestrand ligger også Strykejernet som blir ansett som Norges smaleste hus. Dette huset har også inngang fra gateplan i både 1., 2. og 3. etasje.

Kulturminner

[rediger | rediger kilde]

Store deler av Tvedestrand sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[12]

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Tvedestrand.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 32,3 +10,0 992 +267 7 +2 3
Arbeiderpartiet 20,1 −0,1 617 −41 5 2
Senterpartiet 12,0 −7,2 369 −258 3 −2 1
Industri- og Næringspartiet 8,0 +8,0 246 +246 2 +2 1
Sosialistisk Venstreparti 7,5 +7,5 231 +231 2 +2 1
Fremskrittspartiet 7,2 +2,7 220 +76 2 +1 1
Kristelig Folkeparti 5,7 +1,2 176 +30 1
Venstre 4,5 −4,9 138 −168 1 −1
Rødt 2,8 +1,9 86 +56
Andre −19,1 −624 −4
Valgdeltakelse/Total 62,1 % 3 099 23 9
Ordfører: Marianne Landaas (H) Varaordfører: Lars Nicolai Løvdal (Sp)
Merknader: Kilde: [13][14]

Skoler

[rediger | rediger kilde]

Kommunen har seks barneskoler: Dypvaag skole, Holt skole, Gjeving skole (nedlagt 2012), Vestre Sandøya skole, Songe skole og Tvedestrand skole (i Tvedestrand sentrum). I Tvedestrand by finnes også kommunens ungdomsskole, Lyngmyr skole, og en av de tre avdelingene til Tvedestrand videregående skole. De to andre avdelingene er lokalisert i Holt. Risøy Folkehøyskole ligger på Risøya nær grensa til Risør. MOTIO akademiet for dans ligger midt i Tvedestrand by, et ettårig utdanningstilbud for dans og musikal.

Den nyeste skolen i Tvedestrand er International Stunt Academy - fagskole for utdanning av stunt-skuespillere ( Action Actors ).[15] Skolen er godkjent av NOKUT, tilbyr ett-årig fulltid studie med 60 fagskolepoeng og støtte fra lånekassen. Skolen gjester kjente lærere fra hele verden og ender studiet med 3 uker studietur til Hollywood, LA, hvor studentene får møte kjente stunt skuespillere, VIP invitasjoner til produksjonsselskapene og mulighet til å delta på auditions. Skolen holder til i lokalene til TeamTec på Tangen havn, ca 3 minutter gange fra sentrum.

Tvedestrandsdialekt

[rediger | rediger kilde]
Tvedestrandsdialekt
Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Endringer av kommunegrensene

[rediger | rediger kilde]

Dagens Tvedestrand kommune omfatter hovedsakelig et område som før 1960 var fordelt på tre kommuner: Gamle Tvedestrand, Holt og Dypvåg. 1. januar 1858 ble det gjennomført en grensejustering som berørte 70 innbyggere i Tvedestrand kommune. En ubebodd del av Søndeled kommune ble overført til Dypvåg 1. januar 1867. En del av Holt, med 52 innbyggere, ble overført til Dypvåg 1. januar 1881. 1. januar 1902 ble Flosta kommune utskilt fra Dypvåg. Etter delingen hadde Flosta 1892 innbyggere og den gjenværende delen av Dypvåg 3235 innbyggere. En del av Holt, med 14 innbyggere, ble overført til Østre Moland kommune 1. juli 1919.

Tvedestrand, Holt og Dypvåg kommuner, med henholdsvis 868, 3759 og 1805 innbyggere, ble slått sammen til nye Tvedestrand kommune 1. januar 1960. 1. januar 1962 ble Strengereid krets i Tvedestrand, med 375 innbyggere, slått sammen med Flosta, Stokken og Austre Moland kommuner til nye Moland kommune. Holtegården i Moland, med 5 innbyggere, ble overført til Tvedestrand 1. januar 1964. 1. januar 1984 ble et ubebodd område ved Folevann i Tvedestrand overført til Risør kommune.[16]

Trivia

[rediger | rediger kilde]

Deler av filmene om Detektivbyrå nr. 2 er spilt inn i Tvedestrand.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ Walle, Olaf R. (1961). Tvedestrand kirke 1861–1961. Tvedestrand menighetsråd. s. 7-8. 
  5. ^ Storthings-efterretninger. xx#: Jacob Dybwad. 1878. s. 107. 
  6. ^ a b Svensen, Sv. (1935). Tvedestrand. no: Fabritius & Sønner. s. 85. 
  7. ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, Plakater m.m. xx#. 1836. 
  8. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  9. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  10. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  11. ^ Tresliperiene i Tvedestrand, Avtrykk.no, 10.01.2017
  12. ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider
  13. ^ Valgresultat.no
  14. ^ «Kommunestyret 2023–2027 (18.10.2023)». Tvedestrand kommune. 
  15. ^ «Velkommen». ISA - International Stunt Academy - Fagskole (på norsk). Besøkt 31. januar 2019. 
  16. ^ Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Statistisk sentralbyrå 1999. ISBN 82-537-4684-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tvedestrand&oldid=24784155»