Læring

Læring er en relativt varig endring (eller potensiell endring) i atferd som følge av erfaring.^[1] Organismer gjør kontinuerlig erfaringer i interaksjon med miljøet, og adaptive endringer er funksjonelle. Læring kan dermed ses som en evne organismer har til å finjustere sin atferd til skiftende betingelser.

Læring ses i ulike varianter. En enkel form for læring foreligger når vi tilvenner oss gjentatt stimulering i omgivelsene (eks. tikking fra en klokke). Slik habituering er viktig, i og med at vi lærer oss å overse uviktige ting. Klassisk betinging er en annen læringsform. Her lærer organismen å oppdage signaler om at biologisk viktige hendelser snart vil inntreffe. De banebrytende studiene her ble utført av Pavlov. Eksempelvis vil en pasient som får smertestillende morfin raskt lære at synet av sprøyten snart medfører smertelindring. I slike tilfeller vil kroppen kunne reagere med en kompensatorisk respons som motvirker smertelindringer, slik at toleranse inntreffer. Av grunner som dette er kunnskap om klassisk betinging uhyre viktig, ikke minst for forståelsen av menneskelig atferd.

En ytterligere læringsform er læring ved konsekvenser av egen atferd. Her gjør vi erfaringer ved å prøve ut ulike handlinger, og læring skjer ved den erfaring disse konsekvensene gir. Klassiske studier vedr. slik læring er Thorndikes studier over instrumentell læring og Skinners studier av operant betinging.

Både klassisk og operant betinging foregår ved at personen gjør direkte erfaringer med omgivelsene. Bandura viste i en rekke studier at vi også kan lære ved observasjon av andre. Dette kalles læring ved observasjon. Viktig her er at personen som lærer ikke bare imiterer (etterligner) andres atferd; personen lærer at bestemte former for atferd fører til belønning (eller straff) under bestemte betingelser.

Fordi mennesker har et språk, skjer mye læring språklig. Dette skjer gjennom instruksjoner, sosial omgang med andre (råd og vink, advarsler), osv. Spesielt kognitivt orienterte psykologer har understreket at slik læring er viktig. Samtidig må det understrekes at mye læring, selv hos voksne og språkføre mennesker, skjer uavhengig av språk. Eksempelvis vil man kunne etablere vaner, uvaner, holdninger, emosjonelle reaksjoner, fobier, osv. på måter som ikke styres bevisst.

På samme måte er også slike lærte vaner og reaksjoner ikke uten videre mulig å avlære ved å forklare eller overtale; den som er redd en edderkopp er redd selv om han «vet» at den ikke er farlig. Læringspsykologien har her også gitt viktige bidrag til forståelsen av hvordan ulike uvaner og uønsket atferd kan «avlæres» ved bruk av egnede atferdsanalytiske teknikker.

Atferd som er lært kan også avlæres. Slik avlæring kalles ekstinksjon. Ekstinksjon er ikke glemsel, men snarere at individet erfarer at læringsbetingelsene er endret. Ekstinksjon ses både i klassisk og operant betinging.

Habituering skjer når responsen til en stimulus avtar med gjentatt repetisjon av stimulus, eks. at man venner seg til en tikkende klokke.

Klassisk betinging er den enkleste formen for assiosiasjonslæring, der individet reagerer direkte på en gitt stimuluspåvirkning.

Operant betinging er en problemløsningsorientert læring, hvor atferdsendringer reguleres av positive og negative handlingskonsekvenser.

Kognitiv læring består i refleksjon over egne erfaringer, og utprøving av hypoteser om hvilke regler og prinsipper vi kan utlede fra våre erfaringer.

Sosial-kognitiv læring trekker kognitiv læring inn i en sosial kontekst. Et annet navn er observasjonslæring, hvor man lærer gjennom å observere andre.

• Behaviorisme
• Sosiokulturelt læringssyn
• Induktiv læring (discovery learning)
• Deduktiv læring (reception learning)
• Erfaringslæring (konfluentpedagogikk)
• Problemløsning
• Informasjonsprosessing
• Kognitive læringsteorier
• Pedagogisk psykologi