Obelisk

Obelisk (fra gammelgresk ὀβελίσκος obeliskos;^[1][2] diminutiv (forkortningsord) av ὀβελός, obelos, i betydningen «(steke)spidd, spiker, spiss søyle»)^[3][4] er en høy, slank søyle med et kvadratisk tverrsnitt som spisses til oppad og ender i pyramideformet topp. Opprinnelig var obelisken skåret eller hogd ut som en sammenhengende stein, en såkalt monolitt, i polert granitt, men de fleste av de store, moderne obelisker er støpt eller bygget av flere steiner. Opprinnelig konstruert av oldtidens egyptere og kalt tekhenu, men grekerne benyttet det greske uttrykket obeliskos for å beskrive dem, og dette ordet gikk over til latin og til slutt også norsk.^[3][5] Begrepet stela (flertall av stelae) er generelt benyttet for andre monumentale søyler med inskripsjoner uten klassisk, obeliskisk form.^[6]

Obelisken er et symbol på den skapende kraft og selvsagt også et åpenbart fallisk symbol. Opprinnelig var obelisken et kultsymbol for den egyptiske solguden Ra. Som monolitt ble obelisken sett på som en hellig stein. I Det nye rike i Egypt ble obeliskene satt i par ved templene. Muligens ble den bibelske mytologien om Jakin og Boas, de to søyler ved Salomons tempelport, avledet herfra. Obelisker kalles også for «Solens finger» og har sannsynligvis også vært benyttet (og brukes i dag) som solur.

Pyramidetoppen kalles også for pyramidion, «den lille pyramide», og ble av egypterne sett på som et symbol på verdens skapelse og som solen selv. Antagelig har spissen vært belagt med gull slik at den strålte i solen. Som opphøyde minipyramider har små obelisker også vært brukt som gravsteiner.

Obeliskens ideelle forhold mellom bredde og høyde er 1:10. I praksis er det ikke alltid tilfelle. Ifølge en undersøkelse av obelisker, kan forholdet mellom basebredde og høyde variere fra relativt runde 1:6 til ganske slanke 1:12,5, med omtrent halvparten av eksemplene mellom 1:9 og 1:11. Gjennomsnittet på 1:9,4 er nær den vanlig oppgitte bredde-til-høyde-spesifikasjonen på 1:10.^[7] Størrelsen på de opprinnelige obelisker kan variere fra små steinstøtter på under en meter til kjempemonolitter på opptil 30 meter. Den største av disse veier bortimot 500 tonn.

Man har funnet et steinbrudd ved Aswan, sør for Kairo i Egypt, hvor man kan se en enorm, men uferdig obelisk som aldri ble hogd fri fra klippen. Vi vet ikke helt hvordan datidens egyptere klarte å skjære eller hogge i granitt når de kun hadde tilgang til bløte metaller som kobber og bronse, men muligens ble sand benyttet til skjære monolitten fri.^[8][9] Det neste problemet er å få obelisken reist i loddrett posisjon, uten at den knekker eller velter. En teori går på at de ble rettet opp ved hjelp av skip på Nilen, en annen at man har gravd og fylt sand under inntil steinen til slutt kunne vippes opp i loddrett posisjon.

Den eldste tempelobelisk som fortsatt står erigert er Senusret I av 12. dynasti ved Heliopolis, ca. 20 meter høy. Obelisker var en prominent del av arkitekturen i det gamle Egypt. De ble plassert i par ved inngangen til templene. Man kjenner til 27 oldtidsobelisker som har overlevd, foruten en ikke komplett obelisk funnet delvis uthogd i steinbruddet ved Aswan.

Den egyptiske obelisk symboliserte solguden Ra, og i løpet av den kortvarige reformasjonen til Akhenaton ble det sagt at den var en forsteinet solstråle av guden Aton. Man tenkte seg at guden eksisterte innenfor strukturen.

Romerne ble fullstendig forgapt i obelisker i den grad at det er nå mer enn dobbelt så mange obelisker stående i Roma som i Egypt.

Ikke alle egyptiske obelisker som ble reist opp på nytt i det romerske imperiet, ble satt opp i Roma. Herodes den store imiterte sine romerske beskyttere og reiste en egyptisk obelisk i rød granitt i hippodromen i sin store nye by Caesarea i det nordlige Judea. Den ble oppdaget av arkeologer og har blitt gjenreist på sitt opprinnelige sted.

I Konstantinopel fraktet den østlige herskeren Theodosius en obelisk i 390 e.Kr. og fikk den satt opp i sin hippodrom på en spesielt bygd base hvor den senere ble utsatt for korsfarere og Seldsjukker, men den står fortsatt i det moderne Istanbul.

Den mest prominente obelisken i Roma er 25,5 meter høye obelisk som står i på Petersplassen – den såkalte Vatikanobelisken. Obelisken har stått der siden år 37 e.Kr. på det stedet som var veggen i Neros sirkus, flankert av Peterskirken. Plinius den eldre har i sitt historieverk Naturalis Historiae referert til transporten av obelisken fra Egypt til Roma på ordre av keiser Gaius (Caligula) som en enestående hendelse. Lekteren som fraktet obelisken, hadde en ekstra stor mast som armene til fire menn ikke kunne favne rundt. Hundre og tyve linseskjepper var nødvendig som ballast. Etter å ha gjort sin tjeneste var den gigantiske lekteren ikke lenger nødvendig. Den ble fylt med stein og sement og senket for å forme grunnen til en kai i den nye havna i Ostia.

Gjenreisningen av obelisken fikk også Michelangelo til å vegre seg, men pave Sixtus V var fast bestemt på å reise den foran St. Peterskirken, selv om kirkeskipet ennå ikke var bygget og fikk en replika i tre reist på stedet bare måneder etter at han ble valgt. Det ble gitt flere forslag på hvordan obelisken kunne reises, men Domenico Fontana, Giacomo Della Portas assistent ved konstruksjonen av basilikaen, presenterte for paven en liten modellkran i tre og en liten modellobelisk i bly som paven selv var i stand til å reise ved å skru på et lite hjul med en finger. Fontana fikk derfor prosjektet som følge av sin anskuelige demonstrasjon. Obelisken, som hadde vært delvis nedgravd de siste århundrer, ble utgravd og mellom den 30. april og 17. mai 1586 flyttet på tromler til Piazza, noe som krevde bortimot 1000 arbeidere, 150 trekkhester og 47 kraner. Selve reisningen ble satt til 14. september, på festen for korsets opphøyelse, noe som samlet en stor menneskemengde. Det var en ingeniørprestasjon som gjorde Fontana berømt, og som han utdypet i en bok, Della Trasportatione dell’Obelisco Vaticano et delle Fabriche di Nostro Signore Papa Sisto V (1590), illustrert med graveringer.

En annen obelisk står foran kirken Trinitá dei Monti på toppen av Spansketrappen i Roma. I tillegg er det enda en berømt obelisk i Roma, skulpturert som om den blir båret på ryggen av elefant. Roma tapte en av sine obelisker som hadde dekorert Isis-tempelet i Egypt og som ble oppdaget på 1500-tallet. Mediciene krevde den for Villa Medici, men i 1790 greide de å flytte den til Boboli-hagene tilknyttet Palazzo Pitti i Firenze og etterlot en replika på dens sted.

Ytterligere flere av de opprinnelig egyptiske obelisker har blitt fraktet sjøvegen og gjenreist over hele verden. Paret av de såkalte 21 meter lange «Kleopatras nåler» står i London og New York.

Det er 28 kjente forhistoriske egyptiske obelisker på de følgende steder:

• Egypt–8:
  • Farao Tuthmosis I, Karnak-tempelet, Luxor
  • Farao Ramses II, Luxor-tempelet
  • Farao Hatshepsut, Karnak-tempelet, Luxor
  • Farao Sesostris I, Heliopolis, Kairo
• Frankrike–1:
  • Farao Ramses II, på Place de la Concorde i Paris
• Israel–1:
  • Caesarea-obelisken
• Italia–12:
  • Rome (se Obelisker i Roma)
  • Piazza del Duomo, Catania (Sicilia)
  • Boboli-hagene (Firenze)
  • Urbino
• Tyrkia–1:
  • Farao Tuthmosis III, på Hestenes plass i Istanbul
• Storbritannia–3:
  • Farao Tuthmosis III, Cleopatra's Needle (Kleoptras nål), ved Victoria Embankment i London
  • Farao Amenhotep II, i Oriental Museum, University of Durham
  • Farao Ptolemy IX, Philae Obelisk i Wimborne, Dorset
• USA–1:
  • Farao Tuthmosis III, Cleopatra's Needle (Kleoptras nål), i Central Park i New York

Romerne har også hogd sine egne obelisker i egyptisk stil og det er fem kjente historiske romerske obelisker i Roma.

Den brukne obelisk som ble funnet i 1853 under Hormuzd Rassams utgravninger av Ninive, er en av de eldste eksisterende assyriske obelisker. En annen obelisk kjent fra den tidlige assyriske sivilisasjon, er representert ved Den sorte obelisk til kong Shalmaneser III fra 9. århundre f.Kr., nå på British Museum i London.

Et antall av obelisker ble hogd ut i det forhistoriske kongedømmet Aksum i Etiopia. Det beste eksempelet er den 24 meter høye obelisken i Aksum, hogd ut i det 4. århundre, men ble herjet av italienerne etter den andre italiensk-abussinitiske krig og fraktet til Roma i 1937 hvor den ble reist på Piazza di Porta Capena. I 2003 aksepterte den italienske regjeringen å returnere obelisken og den ble i 2005 fraktet tilbake til Aksum.

• På Place de la République i Arles i Frankrike – 4. århundre, av romersk opprinnelse

Fra og med renessansen har obelisken blitt et stempel for monumental arkitektur, særlig ved gravsteder, og mange tusen moderne obelisker kan bli sett over hele verden, og hvor nær alle amerikanske gravsteder har flere typer. Blant disse kan følgende nevnes:

• Stowe School, Buckinghamshire – General Wolfe's Obelisk, 1754.
• Chesma Obelisk i Gatchina, 1775
• Rumyantsev-obelisken i St. Petersburg i Russland, 1799.
• Villa Medici, Roma – en kopi fra 1800-tallet av en egyptisk obelisk som ble flyttet Boboli-hagene i Firenze i 1790.
• Villa Torlonia, Roma – to obelisker reist i 1842.
• Patriots' Grave, Old Burying Ground, Arlington, Massachusetts, USA (1818).
• Bunker Hill Monument, Charlestown, Massachusetts – bygd mellom 1827 og 1843, den første monumentale, offentlige obelisk reist i USA.
• Bennington Battle Monument i Bennington i Vermont i USA.
• Washington Monument i Washington D.C., USA ble bygget mellom 1848 og 1888 og er verdens høyeste, måler 169.29 meter i høyde, avduket i 1907.
• McKinley Monument, på Niagara Square, i Buffalo, New York, USA.
• William Dudley Chipley Memorial, på Plaza Ferdinand VII, Pensacola, Florida, USA, avduket i 1901
• Chalmette Monument, i Chalmette, Louisiana, USA, reist til minnet om slaget om New Orleans, avduket i 1908
• Foro Italico, Rome (ved Lungotevere Maresciallo Diaz) – obelisk reist i 1932 for å ære Mussolini.
• Obelisken i Buenos Aires, Argentina – bygd i 1936.
• Demidov Column i Barnaul, Sibir, Russland.
• Seiersobelisken i Moskva
• Abolition-parken i Ponce, Puerto Rico.
• En liten obelisk står på Trinity, ved Alamogordo Bombing Range, et sted mellom byene Carrizozo og Socorro i New Mexico hvor verdens første atomeksplosjon fant sted.
• Rugby, North Dakota, det geografiske sentrum i Nord-Amerika (Mexico, USA and Canada).
• Wellington Monument, Phoenix Park, Dublin, Irland.

• Tegneseriefiguren Obélix i den franske tegneserien Asterix har sitt navn fra ordet obelisk, men dets opprinnelse kommer opprinnelig fra bruken av det franske ordet obèle (engelsk obelus) som et typografisk alternativ i tegnsetting for symbolet dagger («†») som ofte benyttes i sammenheng med det typografiske tegnet asterisk («*»), som navnet Asterix er avledet fra.

• Kuriøst klarte ikke William Shakespeare i sin tid å skille mellom pyramider og obelisker i sine skuespill og sonetter.^[10]

• Curran, Brian A.; Grafton, Anthony; Long, Pamela O.; & Weiss, Benjamin (2009): Obelisk: A History. Cambridge, MA: MIT Press. ISBN 978-0-262-51270-1.
• Chaney, Edward (2011): «Roma Britannica and the Cultural Memory of Egypt: Lord Arundel and the Obelisk of Domitian», i: Roma Britannica: Art Patronage and Cultural Exchange in Eighteenth-Century Rome, red. D. Marshall, K. Wolfe & S. Russell, British School at Rome, s. 147–170.
• Iversen, Erik: Obelisks in exile. København, bind 1 1968, bind 2 1972
• Habachi, Labib & Vogel, Carola (2000): Die unsterblichen Obelisken Aegyptens, Mainz, ISBN 3-8053-2658-0
• Wirsching, Armin (2013): Obelisken transportieren und aufrichten in Aegypten und in Rom, Norderstedt 3. utg., ISBN 978-3-8334-8513-8

• (en) Obelisks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Obelisks of the World, verdens obelisker
• Obelisks of Rome (serie av artikler i Platners A Topographical Dictionary of Ancient Rome 1929)
• Octavo Edition of Domenico Fontana's book som skildrer hvordan han reiste Vatikanets obelisk i 1586.
• «Researchers Lift Obelisk With Kite to Test Theory on Ancient Pyramids», National Geographic