Junindykker
| Junindykker | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Podiceps taczanowskii Berlepsch & Sztolcman, 1894 | |||
| Populærnavn | |||
| junindykker | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Dykkerfugler | ||
| Familie | Dykkerfamilien | ||
| Slekt | Podiceps | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  CR — Kritisk truet[1] | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | limnisk | ||
| Utbredelse: | Junínsjøen, Peru | ||
Junindykker (Podiceps taczanowskii) er en monotypisk flygeudyktig art i dykkerfamilien (Podicipedidae). Den er endemisk for Junínsjøen (også kalt Chinchaycocha) i Junín i Peru og kritisk truet av utryddelse ifølge IUCNs rødliste.[1]
Arten er nært beslektet med P. nigricollis, †P. andinus, P. juninensis og P. occipitalis. Junindykker plasseres også av og til i slekten Dytes.[2]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Junindykker blir cirka 33–38 cm. Den har grått og svart hode og hvit hals. Oversiden er grå og svart og undersiden er hvit. Sidene er gråsvarte. Nebbet er mørkegrått og øynene er røde. Øredekkerne er tydelig lengre (nærmest børstelignende) enn de andre hodedekkerne.[2]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Llimona et al. (2017).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun en midlertid beskrivelse (i påvente av et offisielt navn).
- Mirandornithes
- Podicipediformes, lappedykkere
- Podicipedidae, dykkerfamilien
- Rollandia
- Tachybaptus
- Podilymbus
- Poliocephalus
- Podiceps
- P. major, spydnebbdykker (Sør-Amerika)
- P. grisegena, gråstrupedykker (Eurasia og Nord-Amerika)
- P. cristatus, toppdykker (Eurasia og Afrika)
- P. auritus, horndykker (Eurasia og Nord-Amerika)
- P. nigricollis, svarthalsdykker (Eurasia og Nord-Amerika)
- P. andinus, colombiadykker (†, sist observert i 1977) (Sør-Amerika)
- P. juninensis, (inkadykker eller nordlig sølvdykker, ikke navngitt) (Sør-Amerika)
- P. occipitalis, sølvdykker (Sør-Amerika)
- P. taczanowskii, junindykker, Junínsjøen i Peru, Sør-Amerika, monotypisk
- P. gallardoi, tiaradykker (Sør-Amerika)
- Aechmophorus
- Podicipedidae, dykkerfamilien
- Podicipediformes, lappedykkere
Utbredelse og status
[rediger | rediger kilde]Junindykkeren er endemisk for den cirka 14 320 ha store Junínsjøen i Peru, en grunn innsjø (cirka 10 m på det dypeste) som er omkranset av store sivområder og ligger cirka 4 080 moh. Habitatet er de store sivområdene i innsjøen, der arten også hekker. I dag finnes de fleste individene på sørsiden av innsjøen.[2]
Arten er ifølge BirdLife International (2013) forsøkt satt ut i nærliggende innsjøer, men forsøkene misslyktes.[5]
Den er kategorisert som kritisk truet på IUCNs rødliste.[1] Arten var i 1938 meget tallrik. I 1961 talte populasjonen fortsatt godt over 1 000 individer. I 2001 var bestanden redusert til 304 individer, i 2002 til 249 individer, og i 2007 til 217 individer. I 2015 estimerer BirdLife International bestanden til 50–249 voksne individer.[2] Nedgangen i bestanden skyldes store svingninger i vannstanden (på opp mot 7 m), på grunn av et vannkraftverk, og kraftig forurensning, som følge av lokal gruvevirksomhet.[6] Kraftverksvirksomheten har ført til at viktige hekkeområder tidvis har tørket ut, med katastrofale følger for nye kull.
Atferd
[rediger | rediger kilde]Arten er standfugl og flygeudyktig.[2] Junindykkerens dykkeferdigheter gjør at den kan spise småfisk, og arter i slekten Orestias utgjør opp mot 90 prosent av maten, men junindykkeren etter også forskjellige virvelløse dyr som lever i vannet. Omkring 62 prosent av fisken som fanges er mindre enn 25 mm lang. De dykker ofte sammen i større grupper og fanger fisken gjennom hurtig forfølgelse, typisk på linje.[2]
Fuglene hekker i kolonier på opp til 20 par, og redene (gjort på en plattform av Scirpus californicus) bygges gjerne med 2–4 m avstand (av og til ned mot kun én meters avstand).[2] Hunnen legger egg (typisk 2, men 1–3 regnes som normalt) fra sent til november til mars, for det meste i januar og desember, i regnsesongen. Når vannstanden i sjøen er svært lav, får ikke junindykkeren unger i det hele tatt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c BirdLife International. 2016. Podiceps taczanowskii. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22696623A93574390. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22696623A93574390.en. Besøkt 21. januar 2018.
- ^ a b c d e f g Llimona, F., del Hoyo, J., Christie, D.A., Jutglar, F. & Garcia, E.F.J. (2018). Junin Grebe (Podiceps taczanowskii). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52493 on 3 February 2018)
- ^ Llimona, F., del Hoyo, J. & Bonan, A. (2017). Grebes (Podicipedidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ BirdLife International (2013) IUCN Red List for birds. URL: http://www.birdlife.org (hentet Aug 2013).
- ^ Valqui, T. (1994) The extinction of the Junin Flightless Grebe? Cotinga 1: 42-44
Kilder
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Junindykker i Encyclopedia of Life
- (en) Junindykker i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Junindykker hos Artsdatabanken
- (en) Junindykker hos ITIS
- (en) Kategori:Podiceps taczanowskii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Podiceps taczanowskii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Podiceps taczanowskii – detaljert informasjon på Wikispecies
