[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

IUCNs rødliste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
IUCNs rødliste
Foto: Joel Berglund, 2007
Nomenklatur
Margaritifera margaritifera
L., 1758
Synonymi
M. (Margaritifera) margaritifera
Populærnavn
elvemusling[1]
(elveperlemusling)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeBløtdyr
KlasseMuslinger
OrdenUnionoida
FamilieElvemuslinger
SlektMargaritifera
UnderslektM. (Margaritifera)
Miljøvern
IUCNs rødliste:[3]
ver 2.3
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigAvhengig av lokale tiltak

EN — Sterkt truet

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: limnisk, rene kalkrike og næringsfattig elver og bekker med sand, grus og steinbunn og bestander av laks og/eller ørret (Salmo)
Utbredelse: naturlig i den palearktiske sone og introdusert til Nearktis
Inndelt i
  • M. m. durrovensis
  • M. m. margaritifera
  • M. m. parvula

IUCNs rødliste (Den Internasjonale Unionen for Vern av Natur sin rødliste for trua arter, alternativt Verdens Naturvernunion), også kjent som rødlista og internasjonal rødliste m.m. er den offisielle rødlisten over truede arter i verden. IUCNs rødliste er en internasjonal liste over verdens truede dyrearter og deres trusselbilde og konserveringsbehov, der hver art klassifiseres i henhold til populasjonens status, noe som blant annet medfører kategorisering etter bestemte forhåndsdefinerte kriterier.

Den internasjonale rødlista (som denne artikkelen omhandler) må ikke forveksles med Norsk rødliste for arter, selv om denne bygger på de samme kategorier og kriterier. Alle land tilsluttet IUCN skal ha sin egen rødliste for trua arter. Sistnevnte gjelder kun innenfor en nasjons geografiske grenser. En arts rødlistestatus kan derfor være forskjellig internasjonalt og nasjonalt. Eksempelvis blir ulvens rødlistestatus internasjonalt regnet som livskraftig (LC), mens den i norsk nasjonal rødliste står oppført som kritisk truet. Den internasjonale rødlista kan derfor hevdes å være summen av alle de nasjonale rødlistene og all annen informasjon IUCN har om en arts evne til å overleve, nå og for framtiden.

Species Survival Commission (SSC)

[rediger | rediger kilde]

Species Survival Commission (SSC) er et organ i Verdens naturvernunion (IUCN), et vitenskapelig nettverk av mer enn 10 000 frivillige eksperter, fordelt i mer enn 140 spesialistgrupper. SSCs oppgave er å føre tilsyn med all verdens arters tilstand og trusler, herunder også oppføring på IUCNs rødliste. SSCs spesialistgrupper jobber med bestemte grupper eller arter.

Nye vurderinger for oppføring på rødlista skjer i henhold til kategoriene og kriteriene i gjeldende versjon. Det gjelder også oppdateringer av vurderinger gjort i henhold til tidligere versjoner av lista.

Revisjonshistorikk

[rediger | rediger kilde]

IUCN har utarbeidet kategorier og kriterier for rødlisting av trua arter siden 1963. Disse har gjennomgått flere større og mindre revideringer gjennom årene:

  • Version 1.0: Mace and Lande (1991)
  • Version 2.0: Mace et al. (1992)
  • Version 2.1: IUCN (1993)
  • Version 2.2: Mace and Stuart (1994)
  • Version 2.3: IUCN (1994)
  • Version 3.0: IUCN/SSC Criteria Review Working Group (1999)
  • Version 3.1: IUCN (2001)

Den første rødlista for fugler kom alt i 1988, men den første fullstendige lista forelå først flere år senere. Den inneholdt 5 205 arter, som alle ble kategorisert i henhold til kriteriene i version 2.3: IUCN (1994). Det førte til at 25 prosent av alle pattedyr og 11 prosent av alle fugler på lista fikk status som truet, i en eller annen grad.[4] En oppdatering av rødlisten 12. september 2007 inneholdt 41 415 arter, hvorav 16 306 ble regnet som utryddelsestruet i en eller annen grad. Det var cirka 200 flere arter enn året før.

Alle tidligere revideringer er utdaterte med hensyn til nye klassifiseringer av arter, men forrige versjon kan allikevel fortsatt være i bruk på noen arter. Disse artene blir fortløpende oppdatert i henhold til gjeldende versjon, når artens status oppdateres av SSC.

IUCN rødlistekategorier og kriterier

[rediger | rediger kilde]

Versjon 3.1 IUCN (2001)

[rediger | rediger kilde]

Versjon 3.1 IUCN (2001) er gjeldende versjon av IUCNs rødliste, og som sådan tatt i bruk fra 2001.[4] Fram til denne revideringen kom gjaldt versjon 2.3.[4]

  • EX = Utryddet (Extinct).
    Arten har opphørt å eksistere.
  • EW = Utryddet i vill tilstand (Extinct in the wild)
    Brukes om arter som er antatt å være utryddet i vill tilstand, men som fortsatt overlever i fangenskap.
  • CR = Kritisk truet (Critically Endangered)
    Arter som er direkte truet og som har 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år fram i tid.
  • EN = Sterkt truet (Endangered)
    Arter som har høy risiko for å dø ut, nærmere bestemt 20 % risiko for å dø ut fra 20 til 100 år fram i tid.
  • VU = Sårbar (Vulnerable)
    Arter som er truet og har 10 % risiko for å dø ut innen 100 år.
  • NT = Nær truet (Near Threatened)
    Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori CR, EN eller VU, men som på grunn av tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I Norge har disse artene 5 % sannsynlighet for å dø ut innen 100 år.
  • LC = Livskraftig (Least concern)
    Dette er arter som ikke er direkte truet.
  • DD = Mangelfullt datagrunnlag (Data deficient)
    I denne kategorien havner arter som mangler nødvendig informasjon til å vurdere trusselbildet. Som oftest er dette arter som allikevel ville havnet på rødlista, dersom kunnskapen om dem var tilstrekkelig.
  • NE = Ikke evaluert (Not evaluated).
    Arten har av ukjente årsaker ikke blitt evaluert/vurdert. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at arten er relativt nyoppdaget og derfor mangler anerkjennelse som egen art av IUCN eller den er utdødd for så lenge siden at den ikke er interessant å kategorisere.

Versjon 2.3 IUCN (1994)

[rediger | rediger kilde]

Versjon 2.3 IUCN (1994) er en tidligere versjon av IUCNs rødliste, som var i bruk i perioden 1994–2000.[4] Selv om denne versjonen ikke lenger er i bruk, er fortsatt mange arter klassifisert i henhold til denne versjonen.[4]

  • EX = Utryddet (Extinct).
    Arten har opphørt å eksistere.
  • EW = Utryddet i vill tilstand (Extinct in the wild)
    Brukes om arter som er antatt å være utryddet i vill tilstand, men som fortsatt overlever i fangenskap.
  • CR = Kritisk truet (Critically Endangered)
    Arter som er direkte truet og som har 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år fram i tid.
  • EN = Sterkt truet (Endangered)
    Arter som har høy risiko for utdøing, nærmere bestemt 20 % risiko for å dø ut fra 20 til 100 år fram i tid.
  • VU = Sårbar (Vulnerable)
    Arter som er truet og har 10 % risiko for å dø ut innen 100 år.
  • LR = Lav risiko (Lower risk)
    Denne kategorien omfatter arter som har et lavere risikogrunnlag. Kategorien brukes alltid sammen med en av tre underkategorier:
    • LR/cd = Trenger bevaringsvern (Lower risk/Conservation Dependent)
      Dette er arter som i seg selv ikke kvalifiserer som sårbare, men trenger spesielt bevaringsvern, enten som arts- eller habitatvern, for å klare seg.
    • LR/nt = Nær truet (Lower risk/Near Threatened)
      Dette er arter som i seg selv ikke trenger bevaringsvern, men som er nær ved å bli kategorisert som sårar (VU).
    • LR/lc = Livskraftig (Lower risk/Least Concern)
      Dette er arter som ikke trenger verken bevaringsvern eller kan kategoriseres som sårbar (VU).
  • LC = Livskraftig (Least concern)
    Dette er arter som ikke er direkte truet.
  • DD = Data utilstrekkelig (Data deficient)
    I denne kategorien havner arter som mangler nødvendig informasjon til å vurdere trusselbildet. Som oftest er dette arter som allikevel ville havnet på rødlista, dersom kunnskapen om dem var tilstrekkelig.
  • NE = Ikke evaluert (Not evaluated).
    Arten har av ukjente årsaker ikke blitt evaluert/vurdert. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at arten er relativt nyoppdaget og derfor mangler anerkjennelse som egen art av IUCN eller den er utdød for så lenge siden at den ikke er interessant å kategorisere.

Årsaker til utrydding av arter

[rediger | rediger kilde]

Mer enn 90 prosent av alle organismer som har levd på kloden vår er alt utryddet.[5] Når nye arter oppstår, for å passe inn i økologiske nisjer i konstant endring, dør gamle arter ut (i en naturlig prosess).[5]

Arter som havner på rødlista har som regel en negativ bestandsutvikling, men årsakene kan være mange. I de fleste tilfeller skyldes det tap eller fragmentering av habitatet, for eksempel gjennom avskoging eller at landområder tas i bruk til andre formål, eksempelvis som nye jordbruksarealer eller boligformål.[6] Andre årsaker er forurensning og klimaendringer. Også overbeskatning er et problem for mange arter, spesielt for arter som utnytes kommersielt.[4]

Arter som havner på rødlista blir kategorisert etter ulike kriterier og får en status, som over tid kan endre seg. Dette arbeidet ledes av SSC, gjennom spesialgrupper som jobber med spesielle grupper eller arter. Nedenfor finnes en grunnleggende oversikt over ulike kategorier som tildeles. Hver kategori kan dessuten tildeles en rekke ulike tilleggskoder av ulik betydning. Disse blir ikke videre presentert her, men det finnes en (engelsk) forklaring på IUCN rødlistes hjemmesider.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  2. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av stær Sturnus vulgaris som NT for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ Mollusc Specialist Group. 1996. Margaritifera margaritifera. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. Downloaded on 15 October 2014.
  4. ^ a b c d e f g IUCN (2017) IUCN Red List Categories and Criteria: Version 3.1. Second edition (2012). The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2017-1. <http://www.iucnredlist.org> Arkivert 27. juni 2014 hos Wayback Machine.. Downloaded on 7 August 2017.
  5. ^ a b NatGeo (udatert) Mass Extinctions. National Geographic, besøkt 2018-07-08
  6. ^ Crooks, K. R., Burdett, C. L., Theobald, D. M., King, S. R., Di Marco, M., Rondinini, C., & Boitani, L. (2017). Quantification of habitat fragmentation reveals extinction risk in terrestrial mammals. Proceedings of the National Academy of Sciences, 114(29), 7635-7640. https://doi.org/10.1073/pnas.1705769114

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]