Hvitbukhavørn
Hvitbukhavørn | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Haliaeetus leucogaster Gmelin, 1788 | |||
Populærnavn | |||
hvitbukhavørn | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Haukefugler | ||
Familie | Haukefamilien | ||
Slekt | Haliaeetus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | kyst og innland | ||
Utbredelse: | Sørøst-Asia, Australia |
Hvitbukhavørn (Haliaeetus leucogaster) er en dagaktiv rovfugl tilhørende haukefamilien. Den ble taksonomisk beskrevet første gang i 1788 av Johann Friedrich Gmelin, er nært beslektet med brunhavørn, og begge artene beskrives noen ganger som en superart. Som fullvoksen beskrives hvitbukhavørnen som en distinkt fugleart med sitt hvite hode, bryst, vingefjær og stjert. Oversiden er skifergrå, og de sorte underfjærende står i kontrast mot de hvite vingefjærene. Stjerten er kort og kileformet, som hos alle havørn. Den er forholdsvis smal og langhalset, med lite hode og brede vinger. Som hos de fleste rovfuglarter er hunnen større enn hannen, og kan være 90 cm lange med et vingespenn på inntil 2,2 meter, og veie 4,5 kg. Ikke fullvoksne fugler har brun fjærdrakt som blir gradvis hvitere gjennom hamskifte, og anlegger fjærdrakt som voksen ved en alder på fem til seks år. Dens rop er som høylytte gåseskrik.
Hvitbukhavørn lever i India, Sri Lanka, Sørøst-Asia og Australia, langs kystlinjer og større vassdrag. Den hekker og jakter i nærheten av vann, og fisk utgjør om lag halvparten av dens føde. Hvitbukhavørn er revirhavende, og danner monogame par. Den spiser også åtsler og en rekke ulike dyr. Den globale populasjonen av hvitbukhavørn kategoriseres som livskraftig, men den har blitt redusert i deler av Sørøst-Asia, som i Thailand, og også i det sørøstlige Australia. Den er kategorisert som truet i Victoria, og som sårbar i Sør-Australia og Tasmania. Den største trusselen mot arten er menneskelig aktivitet, både i form av forstyrrelser i hekketiden og avvirkning av egnede trær til reder. Hvitbukhavørnen er hellig for urbefolkningen i enkelte deler av Australia, og er omtalt i sagn over hele sitt utbredelsesområde.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Arten finnes i Australia, Bangladesh, Brunei, Filippinene, Hongkong, India (Andamanene), Indonesia, Kambodsja, Kina, Laos, Malaysia, Myanmar, Papua Ny-Guinea, Singapore, Sri Lanka, Taiwan, Thailand, Øst-Timor, Vietnam og Øst-Timor.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b BirdLife International. 2020. Haliaeetus leucogaster. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T22695097A175531008. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T22695097A175531008.en. Besøkt 12. juni 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) hvitbukhavørn – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) hvitbukhavørn i Encyclopedia of Life
- (en) hvitbukhavørn i Global Biodiversity Information Facility
- (no) hvitbukhavørn hos Artsdatabanken
- (en) hvitbukhavørn hos ITIS
- (en) hvitbukhavørn hos NCBI
- (en) Kategori:Haliaeetus leucogaster – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Haliaeetus leucogaster – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Haliaeetus leucogaster – detaljert informasjon på Wikispecies
- Haukefugler
- Livskraftige arter på IUCNs rødliste
- Sørøst-Asias fugler
- Australias fugler
- Bangladeshs fugler
- Bruneis fugler
- Hongkongs fugler
- Indias fugler
- Andamanene og Nikobarene
- Indonesias fugler
- Kambodsjas fugler
- Kinas fugler
- Laos' fugler
- Malaysias fugler
- Myanmars fugler
- Papua Ny-Guineas fugler
- Filippinenes fugler
- Singapores fugler
- Sri Lankas fugler
- Taiwans fugler
- Thailands fugler
- Øst-Timors fugler
- Vietnams fugler
- Fugler formelt beskrevet i 1788
- Takson navngitt av Johann Friedrich Gmelin