[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Hammeren (anatomi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hammeren (anatomi)
MeSHMalleus
TA98A15.3.02.043
TA2881
FMA52753

Hammeren eller malleus er en liten knokkel i mellomøret hos pattedyr. Det latinske navnet betyr hammer eller slegge. Det er den største av de tre små knoklene i mellomøret, men likevel en av kroppens aller minste knokler. «Skaftet» på hammeren er festet til trommehinnen mens «hodet» er festet til ambolten. Når trommehinnen vibrerer, overføres vibrasjonene via hammeren til ambolten og videre til stigbøylen som overfører signalene til det indre øret gjennom en rent mekanisk overføring.[1] De tre knoklene forsterker signalene, slik at pattedyr har bedre hørsel enn krypdyr og fugler.[2]

Hammeren er dannet av toppen den øverste nederste delen av første gjellebue under fosterutviklingen. Den tilsvarende knokkelen hos krypdyr utgjør den nedre halvdelen av kjeveleddet. Den øvre knoklene i kjeveleddet blir til ambolten hos pattedyr.[3] Hos pattedyr er funksjonen som leddflate overtatt av tinningbeinet i overkjeven og selve tannknokkelen i underkjeve. De to forhenværende leddelementene har gjennom evolusjonen endt opp festet til stigbøylen, en knokkel som i utgangspunktet festet kjeveleddet til hjernekassa. Denne utviklingen har skjedd separat hos kloakkdyr og egentlige pattedyr (pungdyr og morkakedyr).[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mitchell, Richard L. Drake, Wayne Vogl, Adam W. M. (2005). Gray's anatomy for students. Philadelphia, Pa.: Elsevier. s. 862. ISBN 978-0-8089-2306-0. 
  2. ^ Doolinf, R.J. & Popper, A.N. (2000). «Auditory Sensivity and the Bandwith of Hearing in Reptiles and Birds». I Dooling, R.J. & Fey, R.R. Comparative Hearing: Birds and Reptiles. New York, NY: Springer New York. s. 4. ISBN 978-1-4612-1182-2. 
  3. ^ , (2004). Evolution of the Vertebrate Auditory System. New York, NY: Springer New York. s. 147. ISBN 978-1-4419-8957-4. 
  4. ^ Rich, T. H. (11. februar 2005). «Independent Origins of Middle Ear Bones in Monotremes and Therians». Science. 307 (5711): 910–914. doi:10.1126/science.1105717. Besøkt 14. november 2017.