[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

KV «Svalbard» (W303)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «KV «Svalbard»»)
KV «Svalbard»
Karriere
LandNorge
FlaggstatNorge
SkipstypeIsbryter, kystvaktskip
NummerW 303
IMO8640387
MMSI259040000
Bygget2002 ved Tangen verft, Kragerø (skrog)
Langsten Slip & Båtbyggeri, Tomrefjorden (utrustning)
Kjølstrekking9. august 2000
Sjøsatt17. februar 2001
Operativ15. desember 2001
Tekniske data
Deplasement6375 tonn
Lengde103 meter
Bredde19,10 meter
Dypgående6,50 meter
Framdrift4 × Rolls-Royce dieselmotorer
2 × azipoder
1 × baugthruster
Hastighet18 knop
Bestykning1 × 57 mm Bofors kanon
SensorerEADS TRS-3D (luft)
Mannskap48

KV «Svalbard» (W 303) er et norsk kystvakt­fartøy. Fartøyet er isforsterket, og kan operere i jevn is på 1 meters tykkelse og 4 m oppstykket is.[1] Fartøyet har DNV GL isbryternotasjon Icebreaker Polar 10.

Konstruksjon og bruk

[rediger | rediger kilde]
KV Svalbard (venstre) til kai i Longyearbyen.
Foto: Erlend Bjørtvedt

KV «Svalbard» er Kystvaktens største fartøy. Med sine 103 meter er hun kun 30 meter kortere enn Marinens fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. I deplasement er hun imidlertid større med sine 6 375 tonn mot Nansen-klassens 5 200 tonn.

Fartøyet opererer stort sett i Barentshavet, og er også spesielt tiltenkt oppgaven med oppsyn i området rundt Svalbard hvor is er vanlig.

Fartøyet har et skrog utformet for isbryting og dette innebærer stor bevegelse i fartøyet selv ved relativt lite sjøgang. Slingringen (roll) kan være noe ekstrem, og kan sies å være en påkjenning for mannskapet. Fartøyet er bygget for å kunne operere i atomforurensede eller kjemisk forurensede områder, ved at mannskapet har mulighet for å rense luften og «stenge ned» skipet, slik at skipet ikke tar inn forurenset luft. KV «Svalbard» er også utstyrt med to stykk brannkanoner, som kan pumpe opptil 2 400 m³/t, med en rekkevidde på 120-130 meter. Vannkanonene kan sprøyte skum om nødvendig.

KV «Svalbard» var satt opp med Westland Lynx-helikopter fra Luftforsvarets 337 skvadron frem til 2014, denne er planlagt erstattet av en annen type helikoptre, i likhet med resten av kystvaktens helikopterbærende fartøyer.

Nordpol-toktet

[rediger | rediger kilde]

Den 21. august 2019 ble «Svalbard» det første norske skipet til å seile til Nordpolen.[2][3][4] «Svalbard» seilte på oppdrag fra Nansensenteret for miljø og fjernmåling i Bergen. I prosjektet «Coordinated Arctic Acoustic Thermometry Experiment» (CAATEX) måles temperaturer i havet.[5] Også USA deltok i prosjektet. Forskere skulle for første gang på 20 år benytte lydsignaler til å kartlegge havtemperaturen på tvers av hele Polhavet.

Målingene skulle foretas med direkte målinger fra skipet, droner, avanserte drivende bøyesystemer og kilometer lange vertikale oseanografiske rigger som skulle stå ute det neste året.[3]

Forsvarsmateriell testet sammen med Forsvarets forskningsinstitutt et nytt satellittsystem nord for 80. breddegrad. Det oppgraderte systemet gjorde det mulig å laste ned og sende bilder av for eksempel iskart.[6][4]

I oktober 2020 reiste KV Svalbard til Beauforthavet der mannskapet assisterte forskningsstiftelsen Nansensenteret med å hente inn igjen forskningsriggene, som ble lagt ut året før.[7][5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Utstyr og materiell : KV «Svalbard»». Forsvaret (på norsk nynorsk). Besøkt 11. november 2022. 
  2. ^ NTB (21. august 2019). «KV Svalbard er norgeshistoriens første skip på Nordpolen». Tu.no. Teknisk Ukeblad. Besøkt 11. november 2022. 
  3. ^ a b «Dette er første norske fartøy på Nordpolen». www.aftenposten.no. 21. august 2019. Besøkt 11. november 2022. 
  4. ^ a b «Kystvakten til topps på kloden Fridtjof Nansen klarte det ikke. Roald Amundsen klarte det ikke. KV «Svalbard» har skrevet polarhistorie. (Arkivert kopi)». Forsvaret. 21. august 2019. Arkivert fra originalen 22. august 2019. Besøkt 22. august 2019. 
  5. ^ a b «– KV Svalbard bidrar til internasjonal klimaforskning». Forsvaret. Besøkt 11. november 2022. «Kystvakten har lang tradisjon for å støtte forskning. 4. september 2020 mottok Kystvakten en formell henvendelse fra Nansensenteret om bistand ifm prosjekt «Coordinated Arctic Acoustic Thermometry Experiment» (CAATEX). | KV Svalbard skrev polarhistorie da de 21. august 2019, som første norske fartøy, nådde Nordpolen. Fartøyet bisto da med å sette ut fire akustiske rigger i det isdekkede havdypet nord av Svalbard. I samme periode ble tre tilsvarende rigger satt ut i Beauforthavet støttet av den amerikanske isbryteren USCGC Healy. | Sommeren 2020 bisto KV Svalbard med å hente inn de fire riggene som ble satt ut nord av Svalbard. Som følge av brann om bord på USCGC Healy, er de tre resterende riggene fortsatt ikke hentet inn. Dersom disse ikke blir tatt opp ila kort tid, risikerer man at viktig data går tapt.» 
  6. ^ Forsvarsmateriell - Norwegian Defence Materiel Agency på LinkedIn. «Vår egen satelittekspert Vidar Madsen er på Nordpolen! Turen med KV…». www.linkedin.com (på norsk). Besøkt 11. november 2022. 
  7. ^ Molde, Eivind (12. november 2020). «Unike klimadata frå Polhavet redda etter kamp mot klokka». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. november 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=KV_«Svalbard»_(W303)&oldid=24504151»