Efteløt kirke
| Efteløt kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Kongsberg | ||
| Plassering | Efteløt i Ytre Sandsvær | ||
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme | ||
| Prosti | Kongsberg prosti | ||
| Fellesråd | Kongsberg kirkelige fellesråd | ||
| Sogn | Efteløt menighet | ||
| Byggeår | cirka 1184 | ||
| Endringer | 1786, 1876, 1953 | ||
| Viet til | jomfru Maria og Johannes Døperen | ||
| Kirkegård | ja, med leggplass | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | romansk | ||
| Teknikk | murverk | ||
| Byggemateriale | naturstein | ||
| Tårn | vesttårn | ||
| Portal | vestportal | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Renessanse, fra Komnes kirke | ||
| Døpefont | 1639, åttekantet timeglassform, fra Komnes kirke | ||
| Alter | Altertavle fra Komnes kirke, 1787 (tavle fra 1876 oppbevares også) | ||
| Plasser | 190 | ||
| Diverse | Klokkerbenk i renessanse, 1781, fra Komnes kirke | ||
| Beliggenhet | |||
 Efteløt kirke 59°33′01″N 9°48′36″Ø | |||
| Efteløt kirke på Commons | |||
Efteløt kirke (Æftaløytis kirkja) er en liten langkirke av naturstein opprinnelig reist i romansk stil i middelalderen, trolig i cirka år 1184, men gotifisert under en ombygging i 1876.[1] Kirken står i bygda Efteløt i Ytre Sandsvær i Lågendalen, nå del av Kongsberg kommune i Buskerud.[2][3][4]
Kirken er viet til «Sancte Marie et sancti Johannis baptiste» (jomfru Maria og døperen Johannes).[1] Den har cirka 190 sitteplasser.
Efteløt kirke har tradisjoner som hovedkirke i Sandsvær så lenge folk kan minnes. Den kom over i privat eie fra 1723, men ble overtatt allmuen (kommunen) 1873.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Efteløt kirke har vært liten og enkel fra den ble reist. Kirken besto opprinnelig av skipet og et kortere og smalere kor,[2] som var betydelig lavere enn skipet.[1] Midt på skipet har det stått en takrytter med høy hjelm, men det er uvisst om den var opprinnelig.[2] Koret har innvendig hatt en apsidenisje, altså en rundbuet avslutning bak alteret, men med et utvendig kvadratisk kor.[2] Skipet har hatt to eller tre lange rundbuede lysgap høyt oppe på østre del av sørveggen og trolig både vestportal og kanskje også sørportal midt på sørveggen (den siste må være tettet).[2] Også portalene har vært rundbuede.[4] Trolig har også koret har hatt et mindre rundbuet lysgap og kanskje også sørportal (slik som i dag).[2] Den tykke steinveggen mellom skipet og koret har hatt rundbuet korskille med dører.[2] I 1783 omtales dobbelte dører i korskillet.[1] Murene er cirka 1 meter tykke og gjort av naturstein av typen rød granitt og mørkere gneis.[2] Lysgapene i skipet har blitt utvidet til to mindre rundbuede vinduer i normal høyde en gang i tiden, kanskje i middelalderen. Likeledes er lysgapet i koret gjort om til et mindre rundbuet vindu, kanskje samtidig.
Kirken var «valgkirke» og ble brukt som valglokale under valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
En større oppussing fant sted i 1786 ifølge innskrift på en tavle i våpenhuset.[1] Da regner man blant annet med at de doble dørene i korskillet ble fjernet. Antagelig ble også himlingene dekorert ved denne anledningen, for under den senere restaureringen i 1953 ble gamle, dekorerte himlingsbord funnet under takverket der.[1]
Ved en ombygging i 1876 ble kirkebygget gotifisert. Korets østmur ble gjennombrutt for dør til nytt sakristi, som ble oppført av stein inntil korets østmur. Vinduet i apsisnisjens midtakse ble blendet og bunnen utrevet. Åpningen mellom skip og kor, samt skipets vestportal ble utvidet. Korets ene og skipets to sørvinduer fikk spissbuet overdekning, og et tredje vindu med samme form ble anlagt i skipets sørmur. Taket over kor og skip, samt takrytteren som satt midt på skipets møne, ble revet. De nye takene fikk dessuten betydelig lavere reisning. Våpenhuset, som sto foran vestportalen i skipet, ble fjernet, til fordel for et nytt vesttårn oppført av tegl og forsynt med høy hjelm.[1]
I 1953 ble det gjennomført omfattende vedlikeholds-, forandrings- og restaureringsarbeider i kirken, under ledelse av arkitekt Ragnar Nilsen.[1]
Arkitekt Christian Christies oppmåling av av Efteløt kirke i 1860 viser at den spesielle innvendige apsisen i den cirka 3 m tykke østveggen i koret er cirka 4,65 cm bred, altså nesten like bred som kort er innvendig.[4] Korbuen mellom skipet og koret er cirka 3,3 m bred og 2,35 cm høy til vederlaget og cirka 4,5 m høy til buetoppen.[4]
Fotogalleri
[rediger | rediger kilde]Bruk pilene til å navigere i bildene eller klikk på knappen mellom pilene for oversikt over albumet (vises under bildet).
-
Efteløt kirke med kirkegården sett fra luften.
-
Efteløt kirke sett fra veien gjennom Lågendalen.
-
Korbuen, koret med alteret og apsidenisjen.
-
Den gamle altertavla.
-
Interiøret, med altertavla fra 1906.
-
Efteløt kirke sett fra nordøst.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. «Efteløt kirke - Norges Kirker». www.norgeskirker.no. Arkivert fra originalen 7. januar 2020. Besøkt 2. august 2020.
- ^ a b c d e f g h Sunmann, Per; Wulfsberg, Sæmund (1983). Efteløt kirke 800 år. Laagendalsposten.
- ^ Christie, Sigrid (1986). Norges kirker. Buskerud 2. Land og kirke. s. 405-418. ISBN 8205163154.
- ^ a b c d Christie, Sigrid (1993). Norges kirker. Buskerud 3. Land og kirke. ISBN 8205131244.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Efteløt kirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Efteløt kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Efteløt kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||