Ålhus kirke

Ålhus kirke
Område		Jølster (–2019) Sunnfjord kommune (2020–)
Bispedømme		Bjørgvin bispedømme
Byggeår		1795
Endringer		Restaurert i 1863. Sakristi bygd i 1933.
Arkitektur
Byggemateriale		Tre
Mål		Skipet er rundt 13 meter langt og 8 meter bredt. Koret er kvadratisk med vegger på 5,5 meter.
Kirkerommet
Prekestol		Fra 1640 i renessansestil.
Døpefont		Fra middelalderen. Stod i den forrige kirken som stod på stedet. Dåpsfatet er fra før 1641.
Alter		Fra middelalderen. Lagd i kleberstein og stod i den forrige kirken som stod på stedet.
Plasser		168
Beliggenhet
Ålhus kirke 61°31′51″N 6°14′03″Ø
Ålhus kirke på Commons

Ålhus kirke (Ålhus kyrkje) er en langkirke fra 1795 i Jølster i Sogn og Fjordane. Kirken er i tre og har 168 sitteplasser. Det er kun Ålhus og Olden kirke som fremdeles står av 1700-tallskirkene i Sogn og Fjordane.

Det stod tidligere en stavkirke på stedet dagens kirke ligger. Denne forfalt utover på 1700-tallet, og man bestemte seg for å bygge en ny kirke. Fra den gamle kirken tok man vare på en del av inventaret og brukte også noe av veggkonstruksjonen til å bygge koret. I 1851 kom det en lov som tilsa hvor store kirkene måtte være i forholdt til folketall. Ålhus kirke var da for liten og man vurderte å bygge den ut. Folketallet gikk derimot ned, og i 1863 ble kirken i stedet for restaurert. Blant annet ble stolene byttet ut, og man endte opp med færre sitteplasser enn man i utgangspunktet hadde hatt. I 1933 ble sakristiet bygd, og etter krigen gjennomførte man en ny restaurering. I 1951 fikk man igjen nye stoler i kirken og først i 1956 fikk kirken elektrisitet.

Christian Astrup, kunstmaler Nikolai Astrups far, var sogneprest i Ålhus og Nikolai Astrup vokste opp på prestegården vegg i vegg med kirkegården. Astrup og andre familiemedlemmer er gravlagt der.^[1]

Det stod tidligere en stavkirke på stedet dagens kirke står. Denne kan ha blitt bygd på 11-1200-tallet, og blir nevnt i Bjørgvin Kalvskinn på 1300-tallet. Kirken ble bygd ut på 1600-tallet, og i 1631 sier kilder at den var preget av forfall. Samme år fikk kirken vinduer. I årene fremover er det regnskapsført flere store utbedringer på kirken. Kirken var i privat eie frem til 1723, og var preget av så sterkt forfall at menigheten nektet å gå inn i kirken fordi de var redde for at den skulle falle sammen. Den gamle kirken var noe større en dagens kirke.

Altertavlen er fra 1691 og viser Jesu korsfestelse. Alteret er i kleberstein og kommer fra middelalderen. Denne stod i den gamle kirken. Det gjorde også døpefonten. Prekestolen er fra 1640 og har et treskrud i renessansestil. Kirken har også to lysestaker, en ornamentkiste og et dåpsfat fra 1600-tallet samt to lysestaker fra 1700-tallet. Det er også to malerier fra 1700-tallet i kirken. I kirken står det også en lensmannsstol lagd mellom 1600 og 1640 samt en tredør fra 12-1300-tallet. Denne døren stod i den første kirken. De to kirkeklokkene kommer fra 1600-tallet og 1824.

• Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal og Oskar Andersen (2000). På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1: Nordfjord og Sunnfjord. Førde: Selja. s. 234-237. ISBN 82-91722-13-7. 
• Egil Øvrebø og Oddleiv Apneseth (1995). Ålhus kyrkje. Ålhus sokneråd. ISBN 82-993444-0-9. 

• Artikkel om kirken i Sogn og Fjordanes fylkesarkiv
• NRKs fylkesleksikon
• (no) «Ålhus kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Ålhus kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.