Baruks bok

Baruks bok er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.^[1] Den angis å være skrevet av Baruk, vennen og hjelperen til den gammeltestamentlige profeten Jeremia. Den kan karakteriseres som en trøstebok i vanskelige tider.

Teksten angis i åpningsverset å være skrevet av Baruk, under jødenes babylonske fangenskap på 500-tallet f.Kr., og den er skrevet i samme stil som profetbøkene i GT. Mest sannsynlig er boken skrevet av to (eller flere) forfattere sammen, og har fått sin endelige utforming på 100-tallet f.Kr. eller 100-tallet, muligens så sent som etter Jerusalems ødeleggelse i år 70. Skriftet ser ut til «å være blitt til i en tid som har visse fellestrekk med tiden etter Jerusalems ødeleggelse i 587 f.Kr. og bortføringen til Babylon. Derfor har boken med dikterisk frihet kunnet tillegges Baruk og plasseres i hans tid.»^[2]

Boken er trolig skrevet på hebraisk, i alle fall gjelder det kapittel 1;1–3;8, men teksten er bare bevart i sin helhet på gresk.

Boken er en analyserende bearbeiding av sorgen over Jerusalems ødeleggelse og bortførelsen til Babylon. Teksten inneholder også bekjennelser av synd, botsbønner og lovprisning. Den fordømmer også babylonernes avgudsdyrkelse, og uttrykker håp om Guds hjelp og frelse for Jerusalem.

Bokens første del (1;15-3;8) er en lang bønn som trolig kan dateres til 2. århundre f.Kr.. Neste del (3;9-4;4) beskriver Gud som den universelle visdom. Siste del (4:5-5:9) omtaler Jerusalem som en enke som sørger over sine tapte barn. Disse tekstene er trolig noe yngre. Deler av boken minner om andre tekster i GT, slik som Daniels bok kapittel 9.

Det deuterokanoniske skriftet Jeremias brev er i noen håndskrifter inkludert i Baruks bok som et sjette kapittel. I andre håndskrifter er Jeremias brev et selvstendig skrift.

Baruk er også angitt som forfatter av noen andre apokryfiske verk, som ikke tas med i noen kanon: Baruks apokalypse, Tredje Baruk og Fjerde Baruk.

• fulltekst hos Bibel.no