Tredje Makkabeerbok

Tredje Makkabeerbok er et religiøst verk som finnes i de fleste ortodokse bibler som en del av Anagignoskomena (gresk for «verdig å bli lest») fra den greske Septuaginta. Protestanter og katolikker betrakter den derimot ikke som hellig, men som pseudepigrafi,^[1][2] unntatt den tyske Brødremenigheten som har inkludert den i Apokryfene i den tsjekkiske bibelen, Bible kralická.

Boken har faktisk ingenting å gjøre med makkabeerne eller deres opprør mot Selevkidriket, slik som det er beskrevet i Første Makkabeerbok og Andre Makkabeerbok. Isteden forteller den om forfølgelsen om jødene under farao Ptolemaios IV av Egypt på 200-tallet f.Kr., noe skjer en del århundrer før makkabeeropprøret. Navnet på boken kommer tilsynelatende fra en del likheter mellom denne boken og fortellingene om martyriet til Eleasar og makkabeeriske ungdommer i Andre Makkabeerbok. Ypperstepresten Shimon er også nevnt.

Innholdet i Tredje Makkabeerbok har et legendarisk vesen som forskere ikke har vært i stand til å knytte til faktiske historiske hendelser, og den har også framtoningen av en romanse. I henhold til boken, etter Ptolemaios' nederlag for Antiokos III i år 217 f.Kr. i slaget ved Rafah, besøkte han Jerusalem og Det andre tempelet. Imidlertid ble han på mirakuløst vis forhindret i å gå inn i bygningen. Dette fikk ham til å legge jødene for hat og da han kom tilbake til Alexandria samlet han sammen det jødiske samfunnet der med den hensikt å få dem alle drept i hippodromen. Det fortelles at det var slik at egyptisk lov krevde at navnene på alle de som skulle bli drept måtte bli skrevet ned, og alt papiret i Egypt ble oppløst til luft når man forsøkte å gjøre dette. Av den grunn greide jødene å slippe unna. Ptolemaios forsøkte da å få jødene drept ved at elefanter trampet dem til døde, men på Guds innblanding slapp de unna også denne skjebnen, til tross for at 500 elefanter hadde blitt samlet for denne oppgaven. Til sist ble kongen omvendt og ga sin gunst til jødene, og fra denne dato har det blitt en fest for deres befrielse.

Forskerne er enig om at forfatteren av denne boken var en jøde i Alexandria som skrev på gresk. Forfatterens bombastiske skrivestil er underlagt retoriske konstruksjoner og bokens tema er svært lik de i Aristeasbrevet, et hellenistisk skrift fra 200-tallet f.Kr. Tredje Makkabeerbok begynner noe brått, noe som antyder at det faktisk er et fragment av et nå tapt lengre verk.

Selv om deler av fortellingen, slik som navnene på jødene som opptar alt papir i Egypt, er opplagt fiktivt, kan deler av fortellingen ikke bli uomtvistelig bevist eller motbevist, og flere forskere er villig til å akseptere den første seksjonen som forteller om handlingene til Ptolemaios IV av Egypt kan ha et historisk grunnlag. Den jødiske historikeren fra 100-tallet e.Kr., Josefus, noterte at mange av jødene, men absolutt ikke alle, ble drept i Alexandria under styret til Ptolemaios VIII av Egypt (146-117 f.Kr.) på grunn av deres støtte til Kleopatra II. Denne henrettelse ble faktisk utført av trampende elefanter. Dette kan være det historiske grunnlaget for relasjonen til Tredje Makkabeerbok, og at forfatteren har overført historien til en tidligere tidsepoke og lagt til uhistorisk legendarisk forbindelse til Jerusalem.

En annen teori om bokens historiske grunnlag ble fremmet av Adolf Büchler i 1899. Han framholdt at boken beskrev henrettelsen av jøder i Faiyum-regionen i Egypt. Det er sikkert at jødene brått endret deres lojalitet fra Egypt og til Syria i år 200 f.Kr. Denne forfatteren forutsetter at endringen må ha skjedd på grunn av denne forfølgelsen i Egypt.

Boken ble skrevet en tid etter Andre Makkabeerbok ettersom denne boken er sitert i teksten. Det gjør det mulig å datere forfatterskapet til en gang i slutten av første århundre f.Kr. og dens bruk i den ortodokse kirke kan også antyde at den ble skrevet en gang før det første århundret f.Kr. Det kan være et produkt fra meget sen jødedom, eller fra svært tidlig kristendom. En teori, fremmet av bibelforskere som Ewald og H. Willrich, hevder at tilknytningen er en polemikk mot keiser Caligula, således kan den dateres til år 40 e.Kr., men denne teorien har blitt avvist av nyere forskere ettersom Ptolemaios i boken ikke hevder å ha guddommelig inspirasjon slik Caligula hevdet.

• III Maccabees, artikkel i Jewish Encyclopedia
• Early Jewish Writings: 3 Maccabees