Barnemark

Barnemark
Egg
Nomenklatur
Enterobius vermicularis
Populærnavn
barnemark
Hører til
rundormer, protostomier, bilaterier
Økologi
Habitat:		parasittisk
Utbredelse:		hele verden

Barnemark, også kalt småmark eller oxyuris, er infeksjon med marken Enterobius vermicularis i tykktarmen.^[1] Marken er en endoparasittisk helminth (se parasittisme) i Oxyuridea-familien.

Barnemarken er den vanligste innvollsparasitten i Norge. WHO antar at over 200 millioner mennesker smittes årlig, hovedsakelig barn i de tempererte regionene i Vest-Europa og Nord-Amerika. Den finnes over hele verden, men relativt sjelden i tropiske strøk, og mennesker av ikke-kaukasisk opprinnelse virker å være mer immune. Undersøkelser i Europa har vist tilfeller hvor mellom 30 og 80% av barna har vært smittet. USA og Canada har liknende tall, og i søramerikanske land har det blitt funnet tilfeller hvor opptil 60% av skolebarna har vært infisert.

Enterobius Vermicularis finnes kun hos mennesket. Liknende og beslektet innvollsorm finnes hos andre dyr, men dette dreier seg om andre arter, som ikke smitter til mennesker. Riktig nok kan egg smitte fra menneskehånden til for eksempel pelsen på en hund, og så til et annet menneske som klapper den samme hunden, men E. Vermicularis vil aldri fullføre livssyklusen utenfor menneskets fordøyelseskanal. Det er viktig å merke seg at barnemarken ikke utgjør noen fare for verten, og minimalt med ubehag ettersom noen kan ha den uten å oppleve symptomer. Faktisk har det blitt påvist at den kan ha en positiv effekt på personer med forskjellige fordøyelsessykdomer som for eksempel cøliaki.^{[trenger referanse]} Den kan fjernes relativt uproblematisk med reseptfrie legemidler.

Barnemarken er hvitaktig i fargen med svak nøyanse mot gult eller brunt. De er relativt små og hunnen måler ca. 1-2 cm i lengde og 1/2-1 mm i bredde. Hannen er vesentlig mindre og måler opp til 5 mm i lengde. Hodet er butt med tre små lepper som kun kan sees under et mikroskop. Fra hodet går kroppen over i halen, som er lang og spiss.

Eggene er gjennomsiktige og måler omkring 55x30 µm. Disse har en karakteristisk asymmetrisk form, som er felles for alle Oxyurideaparasitter. Av utseende formet som et havrekorn, men flat på den ene siden, og klebrige.

Den voksne nematoden lever hovedsakelig øverst i tykktarmens cecum, hvor den lever på tarmveggen og får sin næring fra fekaliene.

Barnemarken har to kjønn og parer seg i tarmen. Den gravide hunnen bærer mellom 10-15 000 egg og migrerer videre gjennom fordøyelseskanalen og ned til analen. Om natten beveger hunnene seg ut gjennom anus til den perianale regionen. Her kommer den i kontakt med luft og stimuleres til å legge sine egg, før den trekker seg tilbake inn i rektum. Når hunnen omsider dør vil resterende egg som den ikke rekker å legge, frigjøres inne i tarmen når kroppen brytes ned.

Eggene modnes og går over i smittefasen, hvor de inneholder en larve som er klar for å klekkes i tolvfingertarmen når egget føres inn gjennom munnen, i caecum når egget befinner seg i den døde hunnen, eller i den perianale regionen når forholdene ligger til rette for det.

Det er i all hovedsak eggene som forårsaker førstegangs infeksjon av E. Vermicularis. Ettersom infeksjonen kan innebære moderat til ekstrem kløe i det perianale område vil verten være tilbøyelig til å klø seg, og på grunn av sin klebrighet følger eggene med og fester seg på fingre og under negler. Eggene er svært hardføre og selv om håndvask reduserer smitterisiko vil faren være stor for at eggene smitter via håndkle eller fortsatt befinner seg under neglene. Fra fingrene følger eggene videre med til matvarer, kjøkkenredskap eller hygieneartikler, og føres siden inn i munnen igjen. Eggene kan også sitte igjen i undertøy, nattøy, sengeklær -spesielt laken, men klekker ikke utenfor verten og må derfor føres inn i fordøyelseskanalen igjen for å utgjøre en risiko.

Barnemark medfører normalt ingen reaksjoner annet enn kløe i endetarmen. Noen kan likevel oppleve kvalme, magesmerter og søvnproblemer. Infeksjon kan oppdages ved at man oppdager levende mark i avføringen som buktende hvite tråder, eller når de er døde som brune tråder. Mark kan også oppdages om morgenen ved at de ligger igjen på lakenet. En kan også ta en tape-bit og trykke den mot anal-åpningen om morgenen før en har vært på toalettet og finne levende mark, eller finne egg ved å benytte forstørrelsesglass.

Barnemark anses for å være meget smittsomt og dersom et husstandsmedlem er smittet, er sannsynligheten stor for at hele husstanden har marken. Særlig barn er sterkt utsatt på grunn av ujevn hygiene og en tilbøyelighet til å suge på fingrene. Nettopp derfor er smitsomheten stor i barnehager og småskole. Når infeksjon er oppdaget behandles alle husstandsmedlemmene normalt med reseptfrie legemidler. Det er normalt ikke nødvendlig å kontakte lege, selv om det kan være ubehagelig å oppdage at en er infisert. Behandlingen foregår normalt ved engangs inntak av liniment eller tablett som hemmer markens opptak av glykogen, og dermed sulter den ihjel. Eggene overlever som regel, og klekker etter noen dager. Derfor gjentas kuren vanligvis etter en uke. I særlige tilfeller viser marken seg mer motstandsdyktig eller verten er mer utsatt for autoinfeksjon, eller retroinfeksjon ved at eggene klekker i perianalen og kryper tilbake i tarmen. I slike tilfelle må behandlingen utvides og det kan være lurt å kontakte lege.

• (en) Barnemark i Encyclopedia of Life
• (en) Barnemark i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Barnemark hos Artsdatabanken
• (sv) Barnemark hos Dyntaxa
• (en) Barnemark hos Fauna Europaea
• (en) Barnemark hos ITIS
• (en) Barnemark hos NCBI
• (en) Kategori:Enterobius vermicularis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Enterobius vermicularis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Enterobius vermicularis – detaljert informasjon på Wikispecies

Makk i magen - artikkel fra forskning.no 6.8.04