Allehelgensdag

Allehelgensdag, også kalt helgemesse og aldermesse (latin: Festum Omnium Sanctorum), er en helligdagsmarkering og fest for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. Den kristne høytiden, som i moderne tid er første søndag i november, markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger.

På primstaven er allehelgensdag markert den 1. november, med et kors eller et omvendt skip. Den feires samme dato i den katolske kirke og i enkelte angelsaksiske land. I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse.

I Danmark-Norge ble dagen avskaffet som helligdag i 1771 ved festdagsreduksjonen av 1770. Etter dette ble dagen mange steder betraktet som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.^[1] I den norske kirke, markeres allehelgensdag første søndag i november.^[2]

Tradisjonen med å kle seg ut på halloween, som kommer av All Hallows Eve («Alle helgeners aften»), blir ofte ført tilbake til den keltiske samhain, men sammenhengen er tvilsom, i og med at slike festligheter med utkledning forekom både i førkristen og kristen tid i hele Europa. Men irene var den første store katolske gruppen som kom til USA, de hadde med seg feiringen av allehelgensdag, og Allehelgensaften da de kom. Protestantene fra England som hadde flyttet til USA feiret jo ikke helgendager. Så man kan si at irene nok var først, i det minste blant de første, med feiringen i USA.

• Allehelgensaften
• De dødes dag