Prikkedag

En prikkedag var i norsk tradisjon en fridag for tjenestefolket og en dag benyttet til småsysler i huset.^[1][2] Det var ti prikkedager i året, alle med opphav i gamle katolske helligdager. Skikken med prikkedager holdt seg flere steder til inn i 1900-årene.

Å «prikke» var å pusle, å sysle med ubetydelig arbeid.^[1]

I katolsk tid var det langt flere helligdager enn i dag, men mange av disse dagene ble fjernet som helligdager etter reformasjonen i 1537. Ti slike dager ble fjernet ved festdagsreduksjonen i 1770:^[2]

• Tredje juledag
• Tredje påskedag
• Tredje pinsedag
• Trettendedag jul (6. januar)
• Kyndelsmesse (2. februar)
• Marimesse (25. mars)
• Jonsokdag (24. juni)
• Syftesok (2. juli)
• Mikkelsmesse (29. september)
• Helgemesse (1. november)

For mange var det vanskelig å akseptere at disse dagene ikke lenger var helligdager, og en fortsatte å markere dagene med å gjøre så lite arbeid som mulig. Tjenestefolket fikk fri. Dagene ble omtalt som prikkedager og var en form for «halv-helligdager».

Da Suldal herredsstyre i et møte i 1901 hadde for seg et skriv fra Justits- og Politidepartementet om tjenesteforhold, ble det protokollført at ni av disse dagene fremdeles ble regnet som fridager for tjenestefolk i herredet.^[2] Den eneste dagen som ikke er nevnt, er den «gamle jonsokdagen» syftesok, 2. juli.

I Haugesund har fire av prikkedagene tradisjonelt vært markedsdager og festdager: marimesse, jonsok (23. juni), mikkelsmesse og helgemesse.^[3]

I nyere tid har handelsstanden i Haugesund brukt «prikkedag» om dager med markedsaktiviteter og tilbud, men dette har ikke vært knyttet til de opprinnelige datoene.^[4]