Amhrán na bhFiann

«Amhrán na bhFiann» («En soldats sang») er Irlands nasjonalsang. Den er en oversettelse til irsk gælisk fra den opprinnelige «A Soldier's Song» på engelsk, og begge versjoner brukes ved forskjellige anledninger. Teksten ble skrevet av Peadar Kearney og melodien av Kearney og Patrick Heeney. Den ble skrevet i 1907, og først publisert i Irish Freedom i 1912. Den irskspråklige oversettelsen som benyttes nå er av Liam Ó Rinn. Sangen har tre vers, men kun korrefrenget brukes som nasjonalsang.

Presidentsalutten, som spilles når Irlands president ankommer en offisiell forlovelse, består av de fire første taktene i nasjonalsangen umiddelbart etterfulgt av de siste fem.^[1]

Nasjonalister regner ofte sangen som hele Irlands nasjonalsang, og den brukes derfor under Gaelic Athletic Associations kamper på hele øya. Unionister setter ikke pris på den innstillingen, og ved internasjonale kamper i den allirske Irish Rugby Football Union synges i stedet bare «Ireland's Call» i Nord-Irland og begge sanger i Irland.

«Amhrán na bhFiann» var en nokså ukjent sang inntil den ble sunget i General Post Office under påskeopprøret i 1916, og senere i interneringsleirene opprørerne ble plassert i. Den ble, i sin irske form, offisiell statshymne i 1926, som erstatning for «God Save Ireland».

Frem til opprettelsen av Den irske fristaten i 1922 hadde «God Save the King» vært felles nasjonalsang for Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Noen valgte å fortsette å bruke denne etter opprettelsen av Fristaten, og generalguvernør James McNeill valgte ved et tilfelle å nekte å være til stede på en offentlig tilstelning på Trinity College fordi han fikk vite at de hadde planer om å spille hymnen under hans besøk. Etter at «Amhrán na bhFiann» ble nasjonalsang i 1926 var det fortsatt en minoritet som fortsatte å regne «God Save the King» som nasjonalhymne, og som fortsatte å be for den britiske monarken i religiøse seremonier.

I 1934 kjøpte Fristaten rettighetene til sangen for 1200 pund.

Det har vært noen endringer i teksten i årenes løp. I den opprinnelige oversettelsen løs første linje «Sinne Laochra Gaedhael» («Vi Irlands helter»). Dette ble erstattet av «Sinne Fianna Fáil», som kan lese med samme betydning, men som for enkelte var et tegn på at partiet Fianna Fáil hadde «kapret» nasjonalsangen. Et memorandum i Taoiseach den 5. april 1958 diskuterte fem distinkte irske oversettelser, og la merke til at Ó Rinns var den mest kjente; den foreslo at, hvis det skulle bli offisielt godkjent, bør stavemåten og grammatikken standardiseres og åpningsordene «Sinne Fianna Fáil» endres til «Sinne laochra Fáil» for å unngå tilknytning til det politiske partiet Fianna Fáil.^[2] Seanad-rapporten fra 2018 om hymnen anbefalte ingen endring av ordlyden, og påpekte at loven ikke ville forhindre at et nytt politisk parti tok i bruk reviderte ord som «Laochra Fáil» som navn.^[3]

Tidvis er det kommet forslag om å erstatte hymnen.^[4] I pralamentsdebatten i Dáil Éireann fra 1933 om statens erverv av sangens opphavsrett, var det diskusjon om dens fordeler eller mangel på den. Frank MacDermot sa: «Når jeg utelater følelser, må jeg innrømme, både fra et litterært og et musikalsk synspunkt, vil jeg betrakte «The Soldier's Song» som, skal vi si, et munter lite stykke vulgaritet, og jeg tror vi kunne har gjort det mye bedre.»^[5] Thomas F. O'Higgins svarte: «Nasjonale hymner oppstår, ikke på grunn hensiktsmessigheten til de spesielle ordene eller notatene, men ettersom de er generelt adoptert av nasjonen. Det er nøyaktig hvordan «The Soldier's Song» ble en nasjonalsang her i landet. Det var tilfeldigvis hymnen på leppene til folket da de kom til sin rett og da utenforstående evakuerte landet og forlot innsiderne her for å gjøre det beste eller det verste av landet. Den ble vedtatt av folket her før den ble vedtatt av eksekutivrådet.»^[5]

Hymnen består kun av refrenget til sangen. Originalen har tre vers, satt til en litt annen melodi, med følgende tekster:

• Tekst og musikk, fra Taoiseachs nettside
• Militærorkester (MP3-fil, størrelse 1 MB)