Voss

Voss
Land		Norge
Fylke		Vestland
Status		kommune
Innbyggernavn		vossing, vesser
Adm. senter		Vossevangen
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		2 041,97 km²[3] 1 957,86 km²[2] 84,11 km²[2]
Befolkning		16 144[4] (2023)
Bef.tetthet		8,25 innb./km²
Antall husholdninger		6 260
Kommunenr.		4621
Høyeste topp		Olsskavlen (1576,1 moh.)[1]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Tonje Såkvitne (Senterpartiet) (2023)
Voss 60°42′09″N 6°25′23″Ø
Voss på Commons

Voss, også kjent som Voss herad, er en kommune og et distrikt i Vestland fylke. I nord grenser den til Vik, i øst mot Aurland og Ulvik, i sør mot Ullensvang og Kvam og i vest mot Vaksdal. Kommunesenteret er tettstedet Vossevangen med 6 965^[5] Det tradisjonelle distriktet Voss omfatter landet og dalene omkring Vangsvatnet og Vosso med Raundalen samt flere sidedaler. Kommunen omfatter fra 1964 Evanger og Bolstad nedstrøms og Vossestrand (oppstrøms) med øvre del av Nærøydalen.^[6] Fra 2020 omfatte kommunen Granvin i Hardanger.^[7]

Tettstedene Skulestadmoen og Mønshaugen/Bjørgum ligger bare noen kilometer fra Vossevangen, mens tettstedet Granvin ligger ved utløpet av Granvinelva innerst i Granvinsfjorden. Voss kommune hørte til Hordaland fylke før sammenslåingen til Vestland i 2020.

Voss er i areal den fjerde største kommunen på Vestlandet. Kommunen grenser i sør til Hardangerfjorden og i vest til Bolstadfjorden og ligger i overgangssonen mellom kyst- og innlandsklima. Vossevangen er et trafikknutepunkt, og Voss stasjon på Bergensbanen ligger her.

Kommunen har 2,5 % av folkemengden og 6,0 % av arealet i fylket. Ca. 90 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Folketallet i daværende Voss kommune økte med 83 personer (0,6 %) i 2012, 107 personer (0,8 %) i 2013 og 179 personer (1,3 %) i 2014.

På Voss ligger Bømoen leir, en norsk militærleir som i de senere år har vært vintertreningssenter for NATO-allierte. Der ligger også Voss flyplass, Bømoen, for småfly. Militærleiren ble lagt ned 2008, men flyplassen er fortsatt i bruk.

Voss er et av landets største områder alpin skisport.^[8] Voss Fjellheisar er et skiheisanlegg rett ved Vossevangen med taubane fra stasjonen. Det er Vestlands største skianlegg der Voss Fjellandsby Myrkdalen er en voksende konkurrent.

Voss er det viktigste området for jordbruk og skogbruk i Hordaland. Omkring en fjerdedel tømmerhogsten i Hordaland skjer i Voss. Vangsvatnet ligger på rundt 50 m.o.h. og fjellene når opp i rundt 1500 meter. Olsskavlen er 1575 meter og Lønahorgi ved Vossvangen er 1412 meter. Flere dalfører og elver løper sammen i eller nær Vossevangen: Raundalen (østlig forlengelse av Vossos hoveddalføra), Istadelva, Strandaelvi og Bordalen. Myrkdalen og Vinjadalen (fra Oppheimsvatnet) løper sammen ved Vinje. Ved nedre del av Vangsvatnet er det mindre dalfører blant annet Torfinnsdalen (mot Hamlagrø) og Dyrvedalen mot nord.^[8][9][6]

Vossevangen er trafikknutepunkt for indre strøk med Bergensbanen og hovedveier nord-sør (riksvei 13) og øst-vest (europavei 16).^[8]

Navnet var på gammelnorsk Vors og ble fra rundt 1300 skrevet Voss. Betydningen er usikker og kan bety "høyde" som sikter til åser ved Vossevangen.^[8]

• Voss kommune er fra 2001 utmeldt fra regionrådssamarbeidet Hardangerrådet.
• Voss inngår i domsmyndighetsområdet til Bergen tingrett i Gulating lagdømme.
• Voss omfattes av Hardanger og Voss prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
• Voss og Hardanger utgjorde det tidligere fogderiet Hardanger og Voss fogderi.
• Voss hører til Vest politidistrikt.
• Voss hører til Helse Bergen i det statlige helseforetaket Helse Vest.

Vossedistriktet har tradisjonelt vært omtalt som Vossaveldet (Vǫrsaveldi). Den norrøne formen, Vǫrs, viser til vann, og kan være det opprinnelige navnet på Vangsvatnet, som ligger sentralt i kommunen. I 1838 ble Voss kommune opprettet etter innføringen av formannskapslovene året før. I 1868 ble Vossestrand kommune utskilt fra Voss, og i 1885 ble Evanger kommune utskilt fra Voss. Ved kommunereformen i 1964 ble Vossestrand og Evanger gjeninnlemmet i Voss kommune, med unntak av Evangers deler av Eksingedalen og Bergsdalen, som ble overført til nye Vaksdal kommune samme år.

Den 1. januar 2020 ble Voss og Granvin herad slått sammen og fikk det offisielle navnet Voss herad.^[10][11] Samtidig ble kommunegrensen mot Ullensvang endret slik at den delen av Oksenhalvøya som lå i tidligere Ullensvang herad, ble en del av den nye kommunen. Dette ble bestemt etter initiativ fra innbyggerne i området og omfattet grunnkretsene Djønno og Tjoflot.^[12][13]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Voss i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene i 2002^[14] og folketall 1. januar 2018.^[15]

År	1769	1801	1855	1900	1950	2018
Voss	5 617	6 743	9 127	11 484	12 412	14 577

Tettsteder i Voss kommune, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023^[5]:

• Vossevangen - 6 965
• Skulestadmoen - 1 451
• Mønshaugen/Bjørgum - 819
• Granvin - 525

Se også artikkel om tidligere Voss kommune.

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Senterpartiet	24,2	−8,9	1 992	−741	10	−4	2
Høyre	19,8	+8,9	1 627	+732	9	+4	2
Arbeiderpartiet	17,7	−13,4	1 455	−1 107	8	−5	2
Sosialistisk Venstreparti	12,1	+5,6	993	+457	5	+2	1
Industri- og Næringspartiet	10,6	+10,6	871	+871	5	+5	1
Fremskrittspartiet	4,2	+0,4	343	+34	2
Venstre	3,3	+0,4	272	+32	1		1
Miljøpartiet De Grønne	3,1	−2,5	258	−208	1	−1
Rødt	2,8	+0,4	233	+34	1
Kristelig Folkeparti	2,3	−1,4	188	−118	1	−1
Valgdeltakelse/Total	66,2 %		8 314		43		9
Ordfører: Tonje Såkvitne (Sp)				Varaordfører: Benedicte Kragh (Ap)
Merknader: Kilde:[16][17]

Valget var det første etter sammenslåing av Voss og Granvin kommuner. Endringene gjelder det samlede resultatet fra kommunestyrevalget 2015.

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Senterpartiet	33,1	+11,1	2 733	+1 105	14		4
Arbeiderpartiet	31,1	−3,5	2 562	+9	13	−5	2
Høyre	10,9	−3,4	895	−153	5	−3	1
Sosialistisk Venstreparti	6,5	+0,4	536	+89	3		1
Miljøpartiet De Grønne	5,7	+1,1	466	+128	2		1
Fremskrittspartiet	3,7	−0,8	309	−25	2
Kristelig Folkeparti	3,7	−0,6	306	−9	2
Venstre	2,9	−4,9	240	−338	1	−5
Rødt	2,4	+0,6	199	+63	1
Valgdeltakelse/Total	68,1 %		8 300		43		9
Ordfører: Hans-Erik Ringkjøb (Ap)				Varaordfører: Sigbjørn Hauge (Sp)
Merknader: Kilde:[18][19]

Berggrunnen i store deler av kommunen er dominert av granitter, gneiser, kvartsitt og kvartsskifer. I nordlige deler av kommunen inneholder berggrunnen bl.a. den lyse bergarten anorthositt. I Tvildesåsen finnes en forekomst av bly/sølv. Flere steder har det vært drevet uttak av skifer. Sentrale deler av kommunen er preget av fyllitt med vekslende mengde kvarts og kalk.

Fra ca. 9000 år siden forsvant isen i det vesentlige fra Norge. De løsavsetninger som finnes er dannet under issmeltingen og senere. Alle de store moene på Voss er dannet av breelver, og er avsatt i havet eller i store bre-innsjøer. Under siste istid sto havet i Vosseområdet opptil 100 meter høyere enn nå.

Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Det er store lokalklimatiske variasjoner i Voss. Som hovedregel har vestlige områder mest kystprega klima, mens østlige deler har mer preg av innlandsklima.

For over 3 000 år siden kom fangst- og veidefolk hit og fant grøderike daler, fiskerike vann og fjellvidder med et rikt dyre- og fugleliv. Denne naturrikheten dannet grunnlaget for en rik jordbrukskultur som er levende den dag i dag. Sporene etter de forskjellige epokene kan man finne rundt omkring i bygdene, for eksempel Olavskrossen, som Olav den hellige reiste i år 1023.

Bygda fikk tidlig forbindelser utover. Forsvaret la ekserserplasser her^[når?] (Bømoen), veier og jernbane åpnet for reiselivet og videregående skoler av mange slag gjorde bygden til en skolestad. Mot slutten av 1800-tallet ble de første små industribedriftene grunnlagt. Vossevangen ble lagt i grus under bombing i 1940, men ble seinere gjenreist som en moderne småby.

I dag har Voss nær 14 000 innbyggere. Steder som Voss blir tradisjonelt betegnet som bygder på grunn av eldre norske byers historiske betydning og tradisjon som kjøpstader, selv om tettsteder som Voss, Sogndal og Bryne for lenge siden har passert mange andre byer i Norge både i folketall og infrastruktur.

Jorden og skogen har tradisjonelt vært det viktigste næringsgrunnlaget,^[8] men Voss har og en mangfoldig industri. Handel, turisme og dessuten ulike former tjenesteyting er likevel de næringene som gir arbeid til største delen av dem som bor i kommunen.

Rundt år 1800 ble det vanlig å bruke skifer til taktekking og skiferbrudd utviklet seg til næring. Mot slutten av 1800-tallet var skiferbrudd den største industrien på Voss. Vossebanen fra 1883 gjorde tilgang til markedet i Bergen enklere.^[20]

Kommunens tusenårssted Vangskyrkja (Voss kirke) og det tilgrensende Prestegardslandet. Kirka er ei steinkirke fra 1277. Prestegardslandet ved Vangsvatnet er etter tradisjonen det stedet hvor Olav den hellige samlet vessene til ting – og overtalte dem til å gi opp åsatroen og istedenfor tro på Kvite-Krist.

Som manifestering av Prestegardslandet som tusenårssted ble det bygget en friluftsscene, hvor det blant annet er blitt oppført et sagaspill som fremstiller Olav den helliges kristning av vessene.

Voss kino ble bygd i 1957. Salen er i svak amfi og har 454 seter. 5. januar 2011 var siste spilledag for Voss kino. Ved Ole Bull-akademiet (1977) gis høgskole-studier i folkemusikk og folkedans.

Mølstertunet er et godt bevart vestlandsk bondetun. Finnesloftet er en av Norges eldste profane trebygninger; Lydvaloftet er 100 år yngre.^[8]

Voss har tradisjoner innen norsk bonde-og bygdekultur, som fortsatt holdes i hevd. Smalahove er en populær rett på Voss, og dette markeres med det årlige Smalahovesleppet. Et årlig arrangement på Voss er Ekstremsportveko.

Den lokale dialekten kalles for Vossamål, og bygdesangen for Voss heter «Eg veit ei bygd», med tekst av Lars Eskeland. Vossabunaden kommer fra distriktet.

Voss er også et vintersportssted med skianlegg i blant annet Bavallen og i Myrkdalen og i Mjølfjellsområdet.

Lokalavisen Hordaland utgis på Voss med et opplag på rundt 10 000. Avisen ble grunnlagt i 1883, og dekker foruten Voss også kommunene Granvin, Modalen, Vaksdal og Ulvik.

Vossemålet er nært relatert til sognemål og hardangerdialekt. Dialekten hører til de vestnorske a-mål der -a tradisjonelt brukes i endelser som "å finna" og "ei visa". Dativ er tradisjonelt bevart for eksempel i bestemt form og det har tradisjonelt vært flertallsformer av verb for eksempel "eg finne" og "me finna". Per Sivle skrev Vosse-stubbar på vossemål.^[8]

• Brynjel Andersen Gjerager (1761–1838), eidsvollsmann
• Knute Nelson (1842–1923), kongressmann, guvernør og senator for Minnesota i USA, født i Evanger
• Isak Hjelle (1879–1955), ordfører
• Sjur Lindebrække (1909–1998), banksjef og politiker (H)
• Lars Leiro (1914–2005), stortingsrepresentant (Sp) (1958–1969), samferdselsminister (1963) og fylkesmann i Hordaland (1966–1984), født i Haus
• Bergfrid Fjose (1915–2004), stortingsrepresentant (KrF) (1969–1977), sosialminister (1972–1973), født i Ullensvang
• Olav Lydvo (1919–1998), ambassadør
• Konrad B. Knutsen (1925–2012), jurist, fylkesmann i Rogaland 1973–1981, riksmeglingsmann 1973–1981
• Jon Lilletun (1945–2006), stortingsrepresentant (KrF) for Vest-Agder (1989–2006), kirke-, utdannings- og forskningsminister (1997–2000), født i Vossestrand
• Nils T. Bjørke (1959–), stortingsrepresentant (Sp) fra 2017, leder av Norges Bondelag 2009–2014
• Hilde M. Lydvo (1970–), stortingsrepresentant (Ap) for Hordaland 2005–2013, født i Narvik

• Ola Mosafinn (1828–1912), spelemann
• Knud Bergslien (1827–1908), kunstmaler
• Brynjulf Bergslien (1830–1898), billedhogger
• Nils Bergslien (1853–1924), kunstmaler
• Per Sivle (1857–1904), forfatter
• Sjur Helgeland (1858–1921), spelemann
• Lars Tvinde (1886–1973), skuespiller
• Nils Lid (1890–1958), folkelivsgransker, professor ved UiO
• Hans Skjervheim (1926–1999), filosof
• Sjur Hjeltnes (1974–), komponist og musiker
• Morten Svartveit (1978–), skuespiller
• Solfrid Rørlien Saue (1958–), tidligere programvert i NRK, kokebokforfatter
• Randi Fuglehaug (1980–), Journalist og prisbelønt forfatter

• Ingvild Bryn (1961–), nyhetsanker i NRK
• Arne Hjeltnes (1963–), programleder TV 2, næringslivsmann, politiker (H), forfatter
• Linda Eide (1969–), programleder i NRK, forfatter
• Guri Solberg (1976–) programleder i TV 2

• Nils Voss (1886–1969), olympisk mester (1912) i turn
• Knute Rockne (1888–1931), legendarisk norskamerikansk trener i amerikansk fotball
• Jon Istad (1937–2012), VM-gull i 1966 skiskyting, skytterkonge
• Rune Hauge (1954–), fotballagent
• Odd Lirhus (1956–), VM-vinner i skiskyting
• Eirik Kvalfoss (1959–), olympisk mester i skiskyting
• Gisle Fenne (1963–), VM-sølvvinner i skiskyting
• Hans Engelsen Eide (1965–), kulekjører
• Anne Elisabeth Elvebakk (1966–), skiskyting
• Kristen Skjeldal (1967–), olympisk mester i langrenn
• Hilde Synnøve Lid (1971–), OL-bronsevinner i freestyle
• Astrid Lødemel (1971–), VM-sølvvinner i alpint
• Egil Gjelland (1973–), olympisk mester i skiskyting
• Kari Traa (1974–), olympisk mester i freestyle
• Lars Bystøl (1978–), olympisk mester i skihopping
• Gro Marit Istad Kristiansen (1978–), verdensmester i skiskyting
• Sjur Røthe (1988–), verdensmester på ski (langrenn)

• Thor Furuholmen (1899–1984), ingeniør og entreprenør
• Svein Blindheim (1916–2013), motstandsmann
• Ole Didrik Lærum (1940–) lege og kreftforskar
• Gunnstein Akselberg (1949–), professor (lingvist) ved UiB

• (nn) Offisielt nettsted
• (en) Voss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Voss» i Store norske leksikon
• (no) Voss kommune, Hordaland - Allkunne - levande leksikon
• (no) Voss herad, Vestland - Allkunne - levande leksikon
• (no) Turforslag til Stølsheimen, Bergsdalen og Vossefjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
• (no) Voss Now sine bilder fra Voss av vossingen Svein Ulvund
• (no) Turistinformasjonen
• (no) Ekstremsportveko
• (no) Voss Kino