[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Al-Hasakah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 6. mai 2020 kl. 11:04 av 4ingBot (diskusjon | bidrag) (Referanser: Autoritetsdata using AWB)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Al-Hasakah (assyrisk: ܚܣܟܗ, arabisk: الحسكة, Al Ḥasaka, kurdisk: Hesîçe) er en by som er det administrative senteret i guvernementet Al-Hasakah helt nordøst i Syria. Med et folketall på 188 160 innbyggere er Al-Hasakah en av de ti største byene i Syria og den største i guvernementet.[trenger referanse]

Al-Hasakah har en blandet befolkning med arabere, kurdere, assyrere og armenere. Elven Khabur renner gjennom Al-Hasakah og resten av guvernementet.

Utgravninger fra 2007 på Citadellhaugen. Bakgrunn i midten - en kaserne fra den franske mandatsperiode, 8 Bataillon Levant

Syriske arkeologer gravde i 2007 og 2008 i den 2,5 hektar store Citadellhaugen i byens midte, i det til da underste kjente sjiktet fra nyassyrisk tid. I haugen var rester av en bysantinsk kirke fra 400-tallet, over dette var det rester fra tidlig islamsk tid.[1]

osmansk tid var byen ubetydelig. Den moderne bosetting oppstod rundt en fransk militærpost som ble anlagt i april 1922.[trenger referanse] Ved den tyrkiske forfølgelse og fordrivelse av armenerne slo mange av flyktningene seg etterhvert ned i al-Hasakah, slik at stedet på 1920-tallet raskt utviklet seg til en virkelig by. I løpet av det neste tiåret kom det mange kristne arameere hit og fremfor alt til nye landsbyer langs elven - de var flyktet fra Irak etter Semile-massakren.[trenger referanse]

De franske styrker var den gang stasjonert på Citadellhaugen. I 1942 hadde al-Hasakah 7835 innbyggere, flere skoler, to kirker og en bensinstasjon.[trenger referanse] På 1950-tallet vokste byen og ble administrasjonssentrum. Irrigasjonsprosjekter gav byene Qamishli og al-Hasakah et økonomisk oppsving fordi det ble anlagt mange bomullsplantasjer. Senere har oljeboring også gitt økonomisk vekst gjennom oljefeltene Qarah Shuk og Rumaylan.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]