klokke

 

klokke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. instrument som viser tiden

   Klokka er fem.

2. metallskål som settes i svigning og lager lyd når man slår på den

   Det ringte i klokker fra kirker og rådhus.

3. ringeapparat i hus, brukt til å ringe på for å vise at man ønsker å komme inn eller snakke med de som bor i huset

   Eg ringde på klokka, men ingen lot opp døra

4. ringeapparat på skoler brukt til å markere slutt og start på skoletimer; også brukt (også på andre institusjoner) til å angi fare, brann og lignende
   • Da klokka klang, så fort vi sprang,
     og ingen sto igjen og hang
     men glad og lett og rank og rett
     vi var på plass med ett. 
     – «Da klokka klang», Margrethe Munthe
5. ringeapparat på sykkel for å vise at man ønsker å passere - eller å advare om at noe skjer

   Syklistene plinger iltert med klokkene sine.

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

• (Instrument som viser tiden) ur, bestefarsur, kronometer, tidsmåler
• (Metallskål som brukes i kirker og tårn) bjelle
• (Ringeapparat) bjelle, ringeklokke, dørklokke, sykkelklokke

• klokkefrekvens
• vekkerklokke