klokker

klokker m (bokmål), c (riksmål)

1. kirkelig tjenestemann som ikke er prest, med ansvar for administrasjon, musikk og lignende; opprinnelig person med hovedansvar for kirkeklokkene
   • «Å, du tenker vel det er presten som står for deg, men skam få meg, tenker du ikke feil, for det er klokkeren,» sa han. 
     – «Presten og klokkeren», norsk folkeeventyr

• klokkar (nynorsk)

• degn

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

klokker (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av klokke

• «klokker» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «klokker» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

klokker c

1. klokker