egne
Norsk
redigerVerb
redigeregne eller egne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
- Å være skikket til; passe som.
- Det der kan ikke en gang egne seg til bikkjemat.
- Å gi, bruke, henkaste seg til
- Skal du egne dine dager til tøys og fanteri?
- Kommunestyret vedtok å egne kr. 100 000 til det gode formålet.
Andre former
rediger- eigne (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å egne | egner | egna | har egna | egn | egnende | egnes | (bokmål)
|
å egne | egner | egnet | har egnet | egn | egnende | egnes | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerpasse
|
bruke
|
Verb
redigeregne (nynorsk)
Andre former
rediger- agne (bokmål/riksmål)
Etymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å egne, egna | egnar | egna | har egna | egn, egne, egna | egnande | egnast | (nynorsk) |
å egn | egner | egnde | har egnt | , egn | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Adjektiv
redigeregne (bokmål/riksmål)
Referanser
rediger- «egne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «egne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).