Vadehavet

 

 

 

Vadehavet er det største ubrutte systemet av fjæresand og mudderflater i verden, med naturlige prosesser uforstyrret gjennom det meste av området. Det omfatter en rekke overgangssoner mellom miljø på land, i hav og i ferskvann. Gjennom Tyskebukta er Vadehavet rundt 10 til 12 kilometer bredt.^[1]

Området er rik på arter spesielt tilpasset de krevende miljøforholdene. Det regnes som et av de viktigste områdene for trekkfugler i verden, og er koblet til et nettverk av andre viktige områder for trekkfugl. Dets betydning er ikke bare i sammenheng med den østatlantiske flyruten, men også i den kritiske rollen stedet spiller i vern av afrikansk-euratiske trekkende vannfugl. I Vadehavet kan opptil 6,1 millioner fugler være til stede på samme tid, og et gjennomsnitt på mellom 10-12 millioner passerer hvert år.

Det store tempererte, og relativt flate våtmarksmiljøet langs kysten er dannet av det intrikate samspillet mellom fysiske og biologiske faktorer. Dette har gitt opphav til en mengde overgangsordninger med tidevannskanaler, sandstimer, sjøgressenger, blåskjellplasser, sandbanker, mudderflater , saltmyrer, elvemunninger, strender og sanddyner. Den delen som ble skrevet inn som verdensarv, representerer over 66% av hele Vadehavet og er hjem for mange plante- og dyrearter, inkludert marine pattedyr som steinkobbe, havert og nise. Det er også et avls- og overvintringsområde. Stedet er et av de siste gjenværende naturlige, storskala, økosystem i fjæra der naturlige prosesser fortsette å fungere stort sett uforstyrret.

I Weichselistiden, som varte fra for 60 000 år til for 12 000 år siden, lå isen tungt over fastlandet, med unntak av det sørvestlige Jylland og kysten av Tyskland og Nederland. Weichselistiden var den hittil siste av flere istider.

Da isen gradvis smeltet over resten av fastlandet, rant store smeltevannselver vestover. Nær isranden var strømmen sterkest, og selv store steiner ble revet med. Jo lenger unna isranden elvene kom, jo mer forgreinet de seg, og jo svakere ble strømmen. De tyngste steinene ble først avleiret. Senere falt grus og sand til bunns, og til sist ble leiren ført ut og dannet bunnsjikt på de mange bankene i Vesterhavet.

Alt smeltevannmaterialet dannet gradvis nye lavtliggende områder. For Danmarks del er det de områdene som nå er Sydvestjylland og Vadehavet.^[2]

Den 26. juni 2009 ble Vadehavet tatt opp i UNESCOs liste over verdens naturarv, men kun spesifisert til de delene av vadehavet som ligger i Nederland og Tyskland. Danmarks del av Vadehavet ble tatt opp på verdensarvlisten i 2014.

Vadehavet slik det ble tatt opp på verdensarvlisten består av nederlandske «Vadehavet Conservation Area» og den tyske «Vadehavet National Parks» i Niedersachsen og Schleswig-Holstein.

Vadehavet er som avsetningsmiljø og kystlinje uovertruffen i forhold til både størrelse og mangfold. Det karakteristiske er at den nesten utelukkende er et flatt tidevannssystem med bare mindre elvpåvirkninger, og er et godt eksempel på utbygging i storskala av et intrikat og komplekst system under stigende havnivå. Flere naturlige og dynamiske prosesser som får pågå uavbrutt på store deler av området skaper en rekke forskjellige øyer, kanaler og raviner. Det er også en av de best studerte kystnære områder på hele kloden, og er av stor betydning for vitenskapen gjennom forskning på våtmarksfugl og kystsoneforvaltning. Området har stor internasjonal betydning.

Vadehavet er et at av de siste gjenværende naturlige økosystemer i fjæra, der naturlige prosesser fortsetter å fungere stort sett uforstyrret. De geologiske og geomorfologiske funksjonene er tett sammenvevd med biofysiske prosesser og gir en uvurderlig oversikt over den pågående dynamiske tilpasningen av kystmiljøer til globale forandringer. Mangfoldet av overgangssonene mellom land, hav og ferskvann er det som gir grunnlaget for områdets store artsrikdom. Produktiviteten i biomassene i Vadehavet er av de høyeste i verden, de fleste betydelig demonstrert i antall fisk, skalldyr og fugl. Områdets viktighet for trekkfugler gjør at området er med på å opprettholde viltbestander langt utenfor dets grenser.

Som regel er ikke våtmarksområder ved kysten så rike i forhold til mangfold i faunaen, men dette er ikke tilfelle for Vadehavet. Saltmyrer på om lag 2300 arter av flora og fauna, noe som gjør at marine- og brakkvannområder inneholder ytterligere 2700 arter, og 30 arter av hekkende fugler. Den klareste indikator på betydningen av området er støtten det gir til trekkfugler, særlig at så mange som 6,1 millioner fugler kan være til stede på samme tid. Tilgjengeligheten av mat og et lavt nivå av forstyrrelse er også viktige faktorer som bidrar til den sentrale rollen av flyrutene for trekkfugl. Biologisk mangfold på verdensbasis er derfor avhengig av Vadehavet.

•  
  Nordstrand i Tyskland
•  
  Salteng ved Wesselburenerkoog
•  
  Pril ved Friedrichskoog
•  
  Rur ved Sild
•  
  Ved Wilhelmshaven
•  
  Mudderflate i Schleswig-Holstein
•  
  Steinkobbe på Terschelling i Nederland
•  
  Flyfoto av øya Terschelling i Nederland
•  
  Vadevandring ved Pieterburen i Nederland
•  
  Strandliv ved Borkum i Tyskland
•  
  Område ved Sydslesvig
•  
  Blåskjell

Likesom hos planter, er det kun få dyrearter som kan tåle skiftesvis å være dekket av vann og å være tørrlagt. Dyrene i Vadehavet er derfor nødt til å være godt tilpasset miljøet, ellers må de nøyes med å oppholde seg på mudderflatene enten når det er nok vann ved høyvann, eller når det er tørrlagt ved lavvann.

Vadehavet er et godt spisekammer. Det lave vannet gir optimale betingelser for at alger kan leve der, siden det er mye lys og næring. Spesielt kiselalger lever der i stort antall. Andre dyr kan leve av kiselalgene, for eksempel plankton, filtratorer og dyr som lever nede i mudderet. Til sammen utgjør Vadehavets dyr og planter et stort og komplisert fødenett, noe som gjør det til et av verdens 10 viktigste våtområder. Det har også status som vilt- og naturreservat.

I strandkanten på øya Terschelling i Nederland bor steinkobber.

Mange fugler hekker i Vadehavet, men området er også viktig som rasteplass for trekkfugler. Mellom ti og tolv millioner fugler trekker gjennom Vadehavet hvert år, deriblant tallrike truede arter. For omkring femti arter på den nordlige halvkule er området livsviktig. Av omkring tjue populasjoner tilbringer mer enn halvparten av enkeltfuglene minst en del av livene sine i Vadehavet, omtrent ti arter finnes omtrent kun her.

Inntil 26% av verdensbestanden av sildemåke finnes ved Vadehavet, det vil si nærmere 50.000 eksemplarer. Tallmessig er den vanligste trekkfuglen svartand, med mer enn 300.000 eksemplarer, som representerer 19% av bestanden i verden. I tillegg er 8% av populasjonen til splitterne i området (13.000 eksemplarer), 6% av ærfuglene (63.000), 4% av smålomene (36.000), fiskemåkene (67.000) og gråmåkene (48.000). Det er også relativt store bestander av dvergmåke (2.500 eksemplarer, 3%) og makrellterne (4.000 eksemplarer, 2%).

Det er først og fremst mudderflatene som er viktig. 31 hekkefuglarter blir regelmessig overvåket, og fem av disse utgjør mer en enn fjerdedel av bestanden i Europa. Den viktigste hekkende fuglen er hettemåke med mer enn 150.000 par, gråmåke med nesten 80.000 fugler, av denne arten hekker mer enn en firedel av den nordvesteuropeiske bestanden i Vadehavet. Andre viktige hekkearter er skjestork (831 hekkende par), avosett (10.170), hvitbrystlo (340), sandterne (56), splitterne (17.172) og dvergterne (1.099). Dverg- og splitterne er kategorisert som sterkt truet på IUCN (verdens naturvernunion) sin rødliste, det samme gjelder jordugle, som innimellom også opptrer ved Vadehavet. Sandterne er kritisk truet, det gjelder også tre ytterligere arter – som Vadehavet riktignok er av mindre betydning for – steinvender, brushane og myrsnipe.

I tillegg til hekkefuglene benytter store mengder trekkfugler Vadehavet som rasteplass. Av de mange fuglene som bruker mudderflatene som en stasjon på reisen mellom subarktiske regioner og Afrika er særlig gravand og svartand av betydning. De omkring 180.000 fuglene i den nordvesteuropeiske gravandbestanden tilbringer mytetiden mellom juli og september i Vadehavet, for det meste på og omkring den fredede øya Trischen.

Etter at jakt nærmest ble totalforbudt i Vadehavet, har noen fuglebestander økt i antall igjen. Arter som ble utryddet i Vadehavet, men som senere har innvandret fra andre områder på nittenhundretallet teller blant annet havørn og egretthegre.

De fleste trekkfugler har imidlertid vist bestandsnedgang siden 1990-tallet, noen i dramatisk omfang. Årsaken til nedgangen er ikke klar, men blåskjellfangst og den dertil hørende nedgangen i bløtdyr som fuglenæring kan spille en viktig rolle.

•  
  Sildemåke
•  
  Svartand
•  
  Splitterne
•  
  Ærfugl
•  
  Smålom
•  
  Dvergterne
•  
  Sandterne
•  
  Brushane

 

Det typiske bløtdyr i Vadehavet er vanlig hjerteskjell og blåskjell. Mens muslinger er nesten alle steder, er blåskjell i økende grad påvirket av spredningen av stillehavsøsters, som drar nytte av varme vintre. Spesielt har blåskjell en høy biologisk betydning, siden den serverer mange fuglearter som en viktig kilde til mat. Den danner senger i vannkanten som kystfugler lett kan nå ved lavvann. Overflaten og biomassene har økt i Nederland de siste tjue årene, slik at dette nå er en stor samling av blåskjell. I årene mellom 1999 og 2006 ble området med skalldyrsenger i Niedersachsen halvert, og biomassen falt enda en femdel.

•  
  Amerikansk knivmusling Ensis americanus
•  
  Skjellbanke med blåskjell
•  
  Vanlig strandkrabbe
•  
  Strandreke
•  
  Grønnalger

Laksefisken snæbel (Coregonus oxyrhynchus) finnes kun i Vadehavsområdet. Den er den eneste totalfredede fiskeart i Danmark. Det er ikke tillatt å fange den, og ved bifangst skal den slippes ut igjen.^[3]

• (en) Wadden Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Kart over vadehavet (dansk)