Amerikansk dollar

Etter at representanter for tretten amerikanske kolonier (senere stater) hadde skrevet under USAs uavhengighetserklæring i Philadelphia den 4. juli 1776 og med dette annonsert den nye staten USA var det behov for et eget pengesystem og et myntverk. Den nyvalgte presidenten, George Washington, ba sin utenriksminister Thomas Jefferson om å ta tak i saken. Jefferson tok kontakt med smeden John Harper som den 13. juli 1792 leverte de første 1500 half dimes, eller disme som de også ble kalt, i sølv.

Symbolet $, vanligvis skrevet før det numeriske beløpet, brukes til amerikanske dollar (så vel som for mange andre valutaer). Noen forskere hevder at dollartegnet $, som er det vanligste symbolet for dollaren, stammer fra de spanske sølvmyntene i valøren 8 reales som var vanlige i Nord-Amerika før dannelsen av De forente stater.^{[trenger referanse]} På disse myntene ble tallet åtte skrevet som bokstaven S med en eller to loddrette streker, som igjen kom fra det spanske riksvåpenet, som de to Herkulesstøttene og mottoet Non plus ultra skrevet i formen av en S.^{[trenger referanse]}

Andre hevder at dollartegnet er en forenklet versjon av initialene US - United States - skrevet oppå hverandre. Dette er ganske lite trolig da dollartegnet ble brukt av spanjolene før USA eksisterte.^[1][2][3][4]

Den mest sannsynlige forklaringen er at tegnet var et resultat av utviklingen av forkortelsen "p^s" for peso sent i det 18. århundre der p og s etter hvert kom til å skrives over hverandre og dermed gi opphav til $.^[3][4]

Ordet dollar stammer fra det tyske ordet thaler og tilsvarer det norske ordet daler.^[5] I begynnelsen av 1500-tallet ble det funnet store mengder sølv i Joachimsthal i Böhmen. Av dette sølvet ble det produsert mengder av sølvmynt som gikk under navnet Joachimsthaler, som senere ble forkortet til thaler.

I USA har myntene egne navn. For 1 og 5 cent er navnene uoffisielle, disse myntene er i kun merket one cent og five cents i stedet for henholdsvis penny og nickel. For de høyere valørene er navnene offisielle, for eksempel er 10cent-mynten merket one dime.

Ordet penny (plural: pennies, ikke pence) er spesifikt for 1-centmynten, så å si "25 pennies" betyr 25 encentmynter, ikke hvilke 25 cent som helst.

Utdypende artikler: Federal Reserve Notes og Amerikanske dollarmynter

Mynter blir slått av United States Mint, mens dollarsedler har blitt trykket av Bureau of Engraving and Printing for the Federal Reserve siden 1914. De var den første tiden i stort format, men størrelsen ble redusert i 1928. Dette var tidligere enn i mange andre land, og det er ikke kjent hvorfor man begynte med mindre størrelser.

I 1946 sluttet man å trykke sedler pålydende mer enn 100 dollar. Gjennom tiden har det vært trykket sedler pålydende 500, 1000, 5000, 10 000 og 100 000 dollar. Disse ble for det meste brukt i transaksjoner mellom banker og i organisert kriminalitet. Det var sistnevnte bruksområde som fikk Richard Nixon til å trekke inn alle sedler pålydende mer enn 100 dollar i 1969.^{[trenger referanse]} Verdier som nå er i sirkulasjon er, i tillegg til 100 dollar, 50, 20, 10, 5 og 1 dollar. Det finnes også 2 dollar-sedler, men disse er svært lite brukt.

Av mynter i normal sirkulasjon finner man 1¢ (penny), 5¢ (nickel), 10¢ (dime) og 25¢ (quarter). Det finnes også mer sjeldne 50¢ (half dollar) og 1 dollar-mynter. Myntene har ikke verdien preget med tall, men med ord.

Valør	Advers	Revers	Portrett	Første utgave	Nyeste utgave
$ 1			George Washington	1963	2013
$ 2			Thomas Jefferson	1976	2013
$ 5			Abraham Lincoln	2006	2013
$ 10			Alexander Hamilton	2004	2013
$ 20			Andrew Jackson	2004	2013
$ 50			Ulysses S. Grant	2004	2009
$ 100			Benjamin Franklin	2009	2009

100 dollar er den høyeste valøren som fortsatt trykkes. De siste sedlene med høyere valør ble siste gang trykket i 1946 og gikk ut av sirkulasjon i 1969. Begrunnelsen for dette var at de kun ble brukt av finansinstitusjoner og av kriminelle organisasjoner.^{[trenger referanse]} 100 000 dollar ble kun trykket i 1934, og ble kun benyttet i transaksjoner mellom finansinstitusjoner. Seddelen kom aldri i alminnelig sirkulasjon.

2 dollar er relativt uvanlige i sirkulasjon, og 50 og 100 dollar begynner også å bli mer uvanlige ettersom amerikanske minibanker kun gir ut 20-dollarsedlar.^{[trenger referanse]} Flere bensinstasjoner, kiosker og hurtigmatrestuaranter har flere steder sluttet å ta imot sedler større enn 20 dollar eller 50 dollar.^{[trenger referanse]}

Mynt	Valør	Navn	Farge	Portrett
	1 ¢	penny	kopper	Abraham Lincoln
	5 ¢	nickel	sølv	Thomas Jefferson
	10 ¢	dime	sølv	Franklin D. Roosevelt
	25 ¢	quarter (dollar)	sølv	George Washington
	50 ¢	half dollar	sølv	John F. Kennedy
	$ 1	dollar	gull	Sacagawea

50 cent og 1 dollar er relativt uvanlige, men 1 dollar har etter hvert blitt vanligere.^{[trenger referanse]} En eldre sølvfarget dollarmynt med Susan B. Anthony finnes også i sirkulasjon. Denne mynten ble upopulær på grunn av at den var altfor lett å blande sammen med 25-centmynten.

Norges Bank oppgir daglig valutakurser, deriblant USD. En amerikansk dollar koster pr. 2. september 2011 5,3851 NOK. I juni 2001 var kursen på hele 9,30 NOK, og var etter det stabilt synkende frem til 2008.^[6]

• United States Note

• Sedler fra USA (engelsk, tysk)