Svømming

Svømming er en av verdens største sporter. Svømming er teknisk sett i hovedsak en individuell sport, der formålet er å bevege seg over ulike distanser i vann på kortest mulig tid. Det er flere ulike teknikker som kan nyttes i konkurranser, og konkurransesvømming er regulert i et internasjonalt regelverk bestemt av Federation Internationale de Natation Amateur (FINA).^[1] Svømming er først og fremst en utholdenhetsidrett, men hastigheten avhenger også av styrke i armer og bein, smidighet og koordinasjon.^[2]

 

Det konkurreres i følgende disipliner^[3]:

• Medley (individuell og lagmedley)
• Butterfly
• Rygg
• Bryst
• Crawl (fristil)
• Stafettøvelser
• Svømming i åpent vann (sjøsvømming/havsvømming)
• Svømming som en del av en triatlon.

I medley, består distansen av like lange strekninger med hver av de fire hovedsvømmeartene. En individuell medley består først av butterfly, rygg, bryst og til slutt crawl^[3]. En lagmedley har rekkefølgen rygg, bryst, butterfly og crawl. I fristil kan svømmeren selv velge svømmeart og det er færre regler for hvordan teknikken utføres. Crawl er den raskeste svømmearten vi kjenner til idag, tett fulgt av butterfly, rygg og bryst^[2].

I alle svømmeartene bortsett fra rygg starter svømmerne på startpall på land. I ryggsvømming starter svømmerne i vann med føttene mot bassengveggen mens armene holder i et håndtak. Rett før start heiser svømmeren seg delvis opp av vannet, og når starten går kaster svømmeren seg bakover og stuper baklengs inn i vannet.^[4] En konkurranse deles først inn i øvelser og deretter flere heat. I noen konkurranser avanserer de beste utøverne videre til semifinaler og finaler.

I hver øvelse på et svømmestevne er svømmerne sortert etter påmeldingstid. Svømmere uten påmeldningstid svømmer i de første heatene, etterfulgt av de med svakest påmeldingstid. De beste svømmerne svømmer i de siste heatene. I hvert heat er også svømmerne sortert etter tid. De raskeste (best påmeldingstid) svømmerne svømmer i de midterste banene. De to midterste banene har gjerne annen farge på banetauene, f.eks. gult. De med svakest påmeldings i hvert heat svømmer nærmest bassengkanten.

Banetaua er merket med forskjellige farger, symmetrisk delt på midten. Det kan være forskjellige farger på banetaua i forskjellige svømmeanlegg, men hvor tauene er merket er ikke tilfeldig. De første 5 meterne fra bassengkanten og ut skal ha sin farge på banetauet. Det er også et merke i banetauet 15 meter fra kanten. Noen banetau har merke på midten av bassenget.

Grunnen til at tauene har et 15-metersmerke er for at det skal være lettere for dommerne å se om svømmerne svømmer for langt under vann. Det er nemlig ikke lov å svømme mer enn 15 meter under vann.

 

Det konkurreres ulike formater i svømming basert på lengden på bassenget. Det mest vanlige er meter (brukes internasjonalt), som igjen deles inn i kortbane 25 og langbane 50 meter. Verdensmesterskap holdes i 25 meter og 50 meter. Olympiader holdes i 50-metersbassenger.^[3] For at en ny rekord skal være gyldig må lengden på bassenget være i nøyaktig lengde innenfor 1 cm og måles ut ifra bestemte kriterier^[5].

I USA er de fleste svømmebassengene i yards, da spesielt 25 yards.^[6] Men nye langbanebassenger som bygges er som oftest i 50 meter, og noen ganger med mulighet til å justere ned til 50 yards. I Storbritannia er det fortsatt noen gamle svømmehaller som er i yards.^{[trenger referanse]} Alle formatene har sine egne rekorder og ofte er det ulike rekordholdere i de forskjellige.

I svømming konkurreres det for det meste over distanser på 50, 100 og 200 meter/yards. De vanligste distansene med tilhørende svømmestil er:

• Medley: 100 (ved kortbane), 200 og 400 yards/meter.
• Butterfly: 50, 100 og 200 yards/meter.
• Rygg: 50, 100 og 200 yards/meter.
• Bryst 50, 100 og 200 yards/meter.
• Fristil: 50, 100, 200, 400, 800, 1500 meter

Mesteparten av konkuranssesvømmingen i Norge organiseres i regi av Norges Svømmeforbund (NSF)[1] som er Norges 8. største særforbund.^[5] NSF er medlem av FINA som gjør at bare NSF har mulighet til å organisere svømmeidrett innenfor FINAs idrettslige jurisdiksjon i Norge. I 2009 hadde NSF 49 119 aktive fordelt på 252 medlemsklubber.^[5]

Ved svømmetrening deler svømmerne seg inn i baner avhengig av nivå. I Norge svømmer man høyrekjøring og beveger seg til venstre side på slutten av hver vending. Svømmetrening består i for det meste av intervalltrening. Hoveddelene av et svømmeprogram består som oftest av oppvarming, teknikk, hovedsett, andresett og utsvømming. Elitesvømmere svømmer mellom 1000 til 2500 km året, avhengig av treningsbakgrunn, og konkurransedistanse^[2].

Alexander Dale Oen satte i 2008-sesongen en rekke norges- og nordiske rekorder i svømming.

De mest kjente utøverne i norsk svømming var per 2012:^[7]

• Aleksander Hetland
• Anne-Mari Gulbrandsen
• Sara Nordenstam
• Ingvild Snildal
• Alexander Dale Oen

Kjente paralympiske svømmere er:

• Andreas Bjørnstad
• Sarah Louise Rung

Det finnes generelle regler for oppførsel i svømmehaller som følges i de fleste land verden over ^[8]. Det er både for å unngå smitte og sykdom og for å hindre unødvendig irritasjon. Svømmehaller kan være organisert svært effektivt, mens andre kan være organisert ineffektivt som kan føre til farlige situasjoner og kapasitetsproblemer^[8].

Man velger bane ut ifra hastigheten man selv realistisk sett svømmer.^[9][8] Så lenge hastigheten er den samme, kan mange svømme etter hverandre i en bane^[2]. Det kan være lurt å si ifra om at du legger deg i banen hvis det kun en person som svømmer der.

En utøver som trener mot en konkurranse har ofte større behov for færre forbikjøringer både for å opprettholde riktig intervallhastighet og for å kunne konsentrere seg om å holde riktig teknikk under anstrengelse. Raskere svømmere bør hvis mulig gi tregere svømmere et forsprang før de selv begynner. En saktere svømmer bør hvis mulig ikke starte å svømme rett før en raskere svømmer kommer inn for å vende ^[8], på samme måte som å hoppe ut i vannet rett foran en som svømmer er uheldig.

Små barn har mindre evne til å beregne hastigheten til de som svømmer fort og kan derfor plutselig prøve å krysse banen på et uheldig tidspunkt. Foreldre bør være oppmerksom på dette og fortelle barna at det kan være farlig.

 

Når det er flere enn tre i banen bør man svømme i sirkel^[9]. I Norge, som store deler av verden svømmer man høyrekjøring^[9][8] og man beveger seg til venstre side på slutten av hver vending, slik at man vender på venstre side av T-merket^[9].

Når du skal stoppe, svømmer du til høyre siden av T-merket i en av endene av lengden, hvor du stopper. Dette er viktig for at det ikke skal oppstå farlige situasjoner, særlig når svømmere skyter seg ut fra veggen etter vending.^[10] Ofte ved crawlsvømming og ryggsvømming har svømmeren mindre mulighet til å se foran seg. Stå inn i et av hjørnene dersom du oppholder deg i vendeområdet^[9][8]. Banetauene bør ikke sittes på, det gjør at de blir slakke og til slutt blir ødelagt.

Vent på riktig anledning, så rører man en gang ved foten til vedkommende for å signalisere at du vil svømme forbi. Den som blir svømt forbi tar hensyn, og holder godt til høyre, mens den som skal forbi holder til venstre^[9][8]. Det kan være en god idé å gjøre forbipasseringen ved en vending; den som skal forbi rører ved beinet før en vending, betyr det at forbipasseringen skal skje ved vendingen. Den som skal forbi svømmer mot venstre i vendingen, mens den som blir forbigått vender på høyre side og bør ofte vente litt før skyver ifra^[10].

 

Mangel på hygiene kan føre til smitte via vannet.^[11] Økt konsentrasjon av mikroorganismer og smuss gjør at man må bruke mer klor i vannet,^[12] noe som fører til økt klorlukt, uttørring av huden og på sikt astma.^[13] Det anbefales at man dusjer naken, og ikke legger badebuksa ned på gulvet der vannet ledes mot avløpet, og ikke svømmer når man har diaré, da man kan spre sykdom via vannet. Ikke svelg vannet i svømmebassenget.^[11] Foreldre bør passe på at barn har vært på do før de går ut i bassenget.^[11] At barn tisser utenfor toalettet kan være et problem,^[14] og foreldre bør følge med barna når de er i den alderen.

• (en) Swimming – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Swimming – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Norges Svømmeforbund
• FINA
• USA Swimming