Triatlon

Normalt regner man at sporten har sitt opphav på Hawaii i 1978, da en liten gruppe marinesoldater kranglet om hvem av de som var den best trente idrettsmannen. Commander John Collins foreslo at den beste måte å avgjøre det på var å kombinere svømmekonkurransen Waikiki Rough (3,8 km), deretter sykkelløpet Around Oahu (180 km) og til sist Honolulu maraton på 42,2 km.^[1]

Fortsatt holdes Ironman-verdensmesterskapet hvert år på Hawaii, men nå er det svært vanskelig bare å bli blant de 1700 kvalifiserte til dette stevnet. Det er mange forskjellige distanser, 1500 m svømming, 40 km sykling og 10 km løp var første gang på OL-programmet i Sydney. Det avholdes også konkurranser over kortere distanser.

Det Internasjonale Triathlonforbundet (ITU) sorterer under den internasjonale idrettsbevegelsen. Norges Triathlonforbund er medlemsforbund i ITU. Olympisk leker i triathlon sorterer under ITU. Det finnes også en World Cup serie og VM som arrangeres i ITU regi. Her brukes normalt Sprint, Normal og Langdistanser.

Ironman er et registrert varemerke hos det amerikanske kommersielle privateide selskapet World Triathlon Corporation (WTC). De lisensierer ut Ironman navnet til stevner på Ironman og halv Ironman distanse. Fra sesongen 2011 vil WTC også arrangere stevner over Normaldistanse. WTC arrangerer verdensmesterskap på Ironman og halv Ironman distanse. Man kvalifiserer seg til Ironman VM gjennom kvalifiseringsplasser på de resterende stevnene i Ironman serien.

Challenge er en konkurrerende kommersiell arrangør av stevner over Ironman distanse gjennom Challenge-serien. Verdens raskeste tid på Ironman distansen for både kvinner og menn er satt på Challenge Roth, men det er omdiskutert hvorvidt Challenge Roth holder korrekt distanse.

Konkurransene kan utføres med start i vann eller på strand. Under svømmingen er det lov å ligge i bakevjen av foranliggende svømmer, og hos dyktige triatleter ser man ofte taktisk svømming. Om temperaturen tilsier det kan deltakerne bli pålagt å svømme i våtdrakt (i kaldt vann), fritt velge om de vil bruke våtdrakt (i normalt vann) eller forbys å bruke våtdrakt (i varmt vann). Temperaturgrensene for når våtdrakt er påbudt eller forbudt varierer med distanse og hvilken klasse man konkurrerer i. Det er normalt ikke lov å bruke våtsokker. Hansker er ikke tillatt å bruke.

Etter svømmingen kommer man inn i skiftesone 1, eller transition 1 (ofte kalt bare T1). Alle har sin tildelte plass i skiftesonene. I skiftesone 1 skal man skifte fra svømming til sykkel. Hjelm er påbudt, og man har ikke lov å begynne å sykle før man er ute av skiftesonen. Skiftesonen skal lages slik at alle utøverne har like lang vei gjennom skiftesonen for å ikke gi noen en fordel. Man skal heller ikke forhindre andre deltakere i skiftesonen, og man kan for eksempel bli straffet om man ikke setter fra seg sitt utstyr på anvist plass, slik at henslengt utstyr kan hindre andre deltakere.

På syklingen er det i noen konkurranser ikke lov å ligge i dragsuget av andre syklister. Da må man ligge 10m (I noen konkurranser 7m) bak foranliggende syklist til envher tid. En forbikjøring skal skje i løpet av 30 sekunder, og da er det den forbikjørte syklist som har ansvar for at det holdes lovlig avstand til rytter foran. Man kan tildeles tidstraff eller en «stop and go» for uregelmessig sykling. En «Stop and go» straff medfører normalt at man må stoppe, gå av sykkelen og løfte denne over hodet eller opp fra bakken, før man kan fortsette. Noen konkurranser tillater at man sykler i dragsuget av andre ryttere. Å ligge i dragsuget omtales ofte som å drafte etter det engelske ordet drafting. Dette er blant annet lov i Olympiske leker. Det fører ofte til at syklingen blir et taktisk spill, der ingen ønsker å ødsle med kreftene for å kjøre fra et felt som kan samarbeide om å kjøre fortere. I konkurranser der det er lov å drafte blir det derfor viktig å nå ut av skiftesone 1 sammen med lederfeltet. Sterke svømmere som har fått en luke på svømmingen blir ofte kjørt inn på syklingen.

Etter syklingen står skiftesone 2, eller T2, for tur. Man må gå av sykkelen før man kommer inn i skiftesonen, og hjelmen må være på til man har satt fra seg sykkelen på sin plass i skiftesonen. Dersom man har pådratt seg tidstraff for uregelmessig sykling er det ofte en tidstraff boks ved inngangen til skiftesone 2 der pålagt tidsstraff skal sones.

På løpingen som gjenstår etter skiftesone 2 er det fritt frem å løpe i følge med andre i klynger og felt.

Normalt har man ikke lov å motta hjelp fra andre deltakere eller tilskuere underveis. Om man punkterer e.l. på sykkelen må man selv ordne problemet før man fortsetter. Noen konkurranser som Norseman gjør unntak fra denne regelen.

Uten spesielle unntak er det ikke lov å bruke mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr underveis.

Iført drakt skal dekke torso under løping og sykling.

Utstyret man trenger til triatlon er selvsagt utstyr for svømming, sykling og løping. Mosjonsutøvere vil ofte ikke investere i spesialutstyr, og det går godt an å bruke helt vanlig svømmetøy, en hverdagssykkel og en short, bomulls T-skjorte og joggesko.

For de som ønsker å det finnes det en rekke optimaliseringer og spesialutstyr likevel.

For svømmingen er det vanlig å bruke våtdrakt av neopren. Denne gir mindre varmetap til vann, og i kaldt vann vil det ofte være nødvendig å ha en slik våtdrakt. Våtdraktene finnes i hel modell og en overall modell (Også kalt Long John; altså en modell uten armer og skuldre). Våtdrakten vil i tillegg til isolering mot kaldt vann også gi en oppdriftsfordel. Noen som deltar på triatlon som et engangsstunt velger å bruke en rimeligere vannsportsvåtdrakt, ment for surfing, vannski o.l. aktiviteter, i stedet for å kjøpe en modell spesifikt for triatlon og svømming. Det som skiller disse er at en vannsportsmodell ikke er like tettsittende som en triatlonmodell. Dette gjør at vannsports våtdrakten har større motstand i vannet. Den er heller ikke nødvendigvis konstruert med tanke på bevegelsene i svømming. Spesielt på crawl trenger man godt og lett bevegelighet i skulderpartiet. Triatlonmodeller er derfor ofte laget med tynnere stoff i armhulen, knehasen og andre steder der man trenger god og uhindret bevegelse. Triatlonvåtdraktmodellene finnes i forskjellige kvaliteter og de dyrere draktene har ofte større bruk av variert stofftykkelse i drakten for nettopp å bedre bevegeligheten. Toppmodellene har ofte også en neopren av en mykere og lettere kvalitet, og de kan ha en overflatecoating som skal være med å redusere motstanden i vannet. De vil derfor gjerne også være lettere utsatt for rifter og slitasje enn rimeligere nybegynnermodeller. Nybegynnermodellene er ofte også laget for mindre øvede svømmere og kan derfor være laget for å gi mer hjelp til å få riktig flytestilling i vannet under crawlsvømming, samt å være lettere å svømme bryst med enn det toppmodellene ofte er.

Et moment i triatlonsvømming som er forskjellig fra svømming innendørs er at man ofte trenger å navigere seg frem. I stedet for et kort strekk i basseng med siktelinje i bunn på hver bane, skal man svømme lengre distanser ofte uten å kunne se bunn. Mange velger derfor en litt annen type svømmebrille som gir større og bredere synsfelt enn en vanlig svømmebrille. Mange ønsker også en brille som sitter bedre på ansiktet enn en bassengtypisk svømmebrille, fordi man ofte kommer i kontakt med andre svømmere underveis, og ikke vil ha en brille som løsner om en annen svømmers fot eller arm kommer i veien. Utvalg av modeller er stor, fra de som ligner dykkermaske til små konkurransebriller for bassengsvømming. Valg av brille vil ofte avhenge av ansiktsform og hvilke brille som sitter godt, samt hvor stort synsfelt man trenger for å føle seg komfortabel og kunne navigere som ønsket.

Svømmehettene er normalt helt standard svømmehetter av silikon eller latex. For kaldere vann finnes det svømmehetter i neopren med hakestropp som isolerer bedre. Neoprensokker og -hansker finnes også for bruk i kaldt vann, men disse er normalt ikke lov å bruke i konkurranser.

Syklene som brukes i triatlon er ofte laget noe annerledes. Dersom det ikke er lov å drafte på andre syklister på sykkeldelen, er ofte syklene laget med tanke på å redusere luftmotstanden. Hensyn til lav vekt er da ikke så fremtredende som for racersykler, spesielt ikke om sykkelløypen ikke er veldig kupert. En triathlonsykkel er stort sett lik en temposykkel for konkurransesykling og de fleste fabrikanter bruker samme modeller til både triatlon- og temposyklingsmarkeder. Triatlon har vært en pådriver i utviklingen av aerodynamisk sykkel og utstyr, og temposyklingen innunder ordinær sykkelsport har arvet mye av utviklingen fra triatlonsykler. Men det er noen mindre forskjeller i regelverk som gjør at noen få sykkelmodeller kan være tillatt brukt i triatlon, men ikke i temposyklingsetapper og ritt. Hovedforskjellene i dette regelverket er at tuppen av setet på en temposykkel skal være minimum 5 cm bak loddlinjen gjennom senter av krankakslingen, mens en triatlonsykkel skal ha setetuppen bak selve loddlinjen. Det tillates med andre ord en sitteposisjon lenger frem på sykkelen i triatlon enn på temposykling. Bakgrunnen for ønske om å sitte langt foran er at man ved å flytte hoften fremover kan man senke overkroppen mer ned og sykle med mindre tverrsnittsareal mot fartsvinden uten at man får større leddutslag i hofteleddsbøyermusklene. Et for stort utslag i hofteleddsbøyermusklene vil gi mindre kraft i tråkket, slik at gevinsten i redusert luftmotstand går tapt i mindre effektfullt tråkk. En annen forskjell på tempo og triatlonsykkel er at internasjonale sykkelforbundet UCI som bestemmer reglene for temposykling ikke tillater at lengde: bredde forhold på rørene som utgjør ramme, setepinne og styre ikke skal overgå 3:1, mens det Internasjonale Triathlonforbundet (ITU) ikke har denne begrensningen. Man kan derfor se triatlonspesifikke sykler med mer fri utforming av rammerørene. ITU krever heller ikke at rammegeometrien utgjøres av det tradisjonelle «dobbelt triangel»-oppsettet som normale sykler har, og en del triatlonspesifikke sykler kan derfor ha mer fri utforming av rammen, for eksempel uten seterør slik at hele rammen blir et trapes, eller som fabriantens TREK sin nå utgåtte Y-foil ramme. På triatlonkonkurranser der det er lov å sykle i felt og drafte på hverandre, brukes normalt vanlige racersykler med noen mindre tempobøyler på styret i tillegg.

Konkurransedrakten som brukes på sykling og løping i triatlon, og ofte også under våtdrakten eller som svømmedrakt på svømmingen, lages som en kombinasjon av svømme-, sykkel- og løpetøy. Stoffet er som oftest av en hurtigtørkende kvalitet med lite motstand i vannet under svømming. Bare skuldre er vanlig. Korte ben er vanlig på herremodellene, og høy skjæring som på badedrakter for damer er vanlig. Putene som er vanlig i sykkelshorts finnes ofte ikke eller er av en minimal utforming i forhold til sykkeldrakter. Noen triatlon drakter har en eller to små lommer for medbringing av sportsernæring underveis, eventuelt ingen lommer i det hele tatt.

Sykkelhjelm er påbudt og envher godkjent hjelm kan brukes. Konkurranseutøvere vil, spesielt på konkurranser der drafting på syklingen ikke er lov, velge en aerodynamisk utformet hjelm. Disse er normalt tettere og varmere enn en vanlig sykkelhjelm, så under varme forhold kan man likevel se noen velge en vanlig sykkelhjelm.

Sykkelsko spesiallaget for triatlon er veldig like vanlige sykkelsko, med stiv såle og kleat under sålen til å klikke skoen fast i pedalene. Triatlonskoene er ofte laget med bedre drenering av vann ut enn en vanlig sykkelsko. En hurtigere lukkemekanisme og en hempe på hælkappen for hjelpe rask påsetting og stramming av skoen er vanlig. Ofte ser man også at utøverne klikker skoene i pedalene og løper barfot ut av skiftesonen med sykkelen og tar på seg skoene på syklingens første meter. Man binder da ofte opp pedaler og sko slik at de står vannrett med skoene i posisjon kl 3 og 9 ved å bruke en tynn ulltråd eller strikk fra hempen i hælkappen på skoen til pedalarm og ramme for å lettere få på seg skoen i fart på sykkel. Strikk eller ulltråd vil ryke når man begynner å sykle.

På løpingen brukes vanlige løpesko av den type hver enkel utøver foretrekker. Det finnes spesielle triatlonmodeller som skal drenere fuktighet bedre, samt redusere plager med gnagsår ved løping uten sokker. For å spare tid er det vanlig at triatleter sykler og løper uten sokker, siden det er vanskelig og tidkrevende å ta på seg sokker på en fuktig fot etter svømming eller sykling. Mange bruker også hurtiglisser eller strikklisser som ikke trenger å knytes for å spare tid i skiftesone 2.

Studentbedriften Smart-kit.no^[2] gjennomførte høsten 2014 markedsundersøkelser som var med på å kartlegge hvilket utstyr som er mest ønsket blant norske triatleter. Undersøkelsene hadde en begrensning ved at utstyret ikke skulle koste mer enn 500 kr.

1. Elastiske skolisser
2. Startnummerbelte
3. Bodyglide
4. Tempobøyler
5. Multiverktøy

Konkurransene kan i prinsippet foregå over helt vilkårlige distanser, men noen er standardiserte. Disse er:

• Supersprint: 400 m svømming, 10 km sykling, 2,5 km løp
• Sprint: 750 m svømming, 20 km sykling, 5 km løp
• Normaldistanse: 1.500 m svømming, 40 km sykling, 10 km løp^[3]
• Halv Ironman: 1.930 m svømming, 90 km sykling, 21,1 km (halvmaraton) løp^[4]
• Ironman: 3.860 m svømming, 180 km sykling, 42,195 km løp (maraton)
• Langdistanse: 3.000 m svømming, 80 km sykling, 20 km løp
• Langdistanse: 4.000 m svømming, 120 km sykling, 30 km løp

Olympisk distanse er typisk 1.500 m svømming, 40 km sykling og 10 km løp.

Triatlon under sommer-OL har vært arrangert siden Sommer-OL 2000 i Sydney. Triatlon har også vært en del av Ungdoms-OL siden det første Sommer-OL for ungdom i 2010.

Verdensserien i triatlon (World Triathlon Series) arrangeres som en serie stevner, med et avsluttende Grand Final, der vinneren sammenlagt blir kåret til verdensmester. Verdenscupen i triatlon arrangeres etter samme modell, men er for utøvere på nivået under Verdensserien. Det arrangeres ikke noe VM i triatlon normaldistanse, men det arrangeres blant annet VM i miksstafett, og VM i ulike typer øvelser som kortdistanse og langdistanse, terrengtriatlon og terrengduatlon, Iron man, Utraman, m.m. Det arrangeres også regionale mesterskap som afrikamesterskap, europamesterskap, asiamesterskap, balkanmesterskap og nordisk mesterskap.

Paratriatlon ble første gang arrangert som en paralympisk øvelse under Paralympiske sommerleker 2016. Verdensmester i paratriatlon kåres gjennom Verdensserien i paratriatlon, på samme måte som hos funksjonsfriske utøvere, og det arrangeres også verdenscup i paratriatlon.

(Her trengs input på eksempelvis Norges eldste triatlonklubb Stifting av Norges Triathlonforbund Første Norske konkurranse Norgesmesterskap første gang Kongepokaler)

Triathlon i Norge har opplevd en solid vekst de senere årene. I 2011 var det 4000 påmeldte deltakere i norske triathlonkonkurranser. I 2014 hadde tallet steget til snaue 10 000 påmeldte. Veksten gjenspeiles også i økningen av antall triathlonklubber. I 2013 var det 80 registrerte klubber, mens i begynnelsen av 2015 var det 142. Norges triatlonforbund forventer ytterligere stigning i fremtiden. Den store interessen har gjort at både medier og kommersielle aktører har fått øyene opp for sporten. Det blir gitt bedre dekning av de ulike arrangementene og triathlon-spesifikt sportsutstyr blir stadig mer tilgjengelig i sportsbutikkene.

Etableringen av Haugesund Ironman 70.3 i 2012 har vært en påvirkende årsak til den solide veksten sammen med Haugesund Triathlon Klubb som ble etablert januar samme år. Åtte måneder etter etableringen ble klubben erklært Norges største og har siden den gang hatt over 400 medlemmer.

Norseman Xtreme Triathlon er internasjonalt anerkjent som verdens hardeste triatlon-konkurranse over Ironman distansen, og arrangeres i Norge. Denne består av 3,8 km svømming i Hardangerfjorden, 180 km på sykkel fra Eidfjord til Tessungdalen og 42,2 km løp via Rjukan til Gaustadtoppen. Totalt er konkurransen på 226 km og har en høydeforskjell på rundt 5.000 meter. Konkurransen har et tak på antall deltakere på 200, og disse kommer til Norge fra hele verden.

Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon er internasjonalt anerkjent som verdens hardeste triatlon-konkurranse over halv Ironman distansen. Den går i Aurlandsfjorden, til Lærdal og tilbake (vei 243) og har løp oppfor Aurlandsdalen til Østerbø, med høydeforskjell på rundt 4.000 meter.

Oslo Triathlon er Norges eldste, nåværende konkurranse. Den arrangeres over normaldistanse med svømming i Sognsvann i Oslo.

Bergen Voss Triathlon ble arrangert i 2008 og 2009 koordinert med sykkelrittet Bergen-Voss. I 2010 ble den erstattet av Bergen Triathlon

Trollveggen Triathlon ble første gang arrangert i 2009 i en spektakulær løype med svømming i Isfjorden, sykling opp Trollstigen og avslutning med løp opp til toppen av trollveggen.

HoveTri ble arrangert 1. gang i 2009 med 276 påmeldte deltakere. Hove Tri gjennomføres i vakre omgivelser på Hove (hvor Hovefestivalen også arrangeres) i Arendal kommune.

Fra 2012 kom Ironman og WTC konsernet til Norge og konkurransen Haugesund Ironman 70.3 ble første gang arrangert i juli 2012.

Haugesund Triatlon er et av få komplette triatlonarrangement i Norge hvor triatlon leker og -konkurranser for Barn, Ungdom og Voksne er inkludert. Haugesund Triatlon ble første gang arrangert august 2014. I 2014 og 2015 ble Ungdomsmesterskap arrangert under Haugesund Triatlon som i 2016 står som arrangør av NM Sprint for Voksne. Haugesund Triatlon arrangeres hvert år i slutten av august av Haugesund Triathlon Klubb.

Det vil bli arrangert om lag 40 triathlonkonkurranser i 2016.

^[5]OL gruppa:

• Kristian Blummenfelt, 1994, TIF Viking
• Gustav Iden, 1996, Åsane CK
• Casper Stones, 1997, TIF Viking
• Lotte Miller, 1996, Bryne Triatlonklubb

Worldcuplaget:

• Jørgen Gundersen, 1995, Ullensaker CK
• Endre Espedal, 1998, Haugesund Triathlon Klubb
• Stine Dale, 1998, Åsane CK
• Vetle Bergsvik Thorn, 1999, Åsane CK
• Solveig Natvig Løvseth, 1999, Trondheim triatlonklubb

Juniorlaget:

• Cedrik Bakke Christophersen, 2001, Tønsberg Triathlonklubb
• Erik Nygaard Madsen, 2002, Haugesund Triathlon Klubb
• Sebastian Wernersen, 2002, Tønsberg Triathlonklubb
• Sara Magndal, 2004, Nittedal Triathlonklubb
• Henrik Eliassen, 2004, Åsane Cykle Klubb

Følgende stevner over Ironman-distanse har vært arrangert i Norge

Norske rekorder på Hawaii:

Herrer: Lars Petter Stormo, 8:37:27 (13.10.2018)

Kvinner: Lisbeth Kenyon, 10:01:30 (09:10.2010)

(Her trengs oversikt over norske deltager på Ironman VM på Hawaii gjennom tidene)

En del vanlige uttrykk i triatlonsammenheng:

• Body Glide = En voks eller salve som brukes for å unngå gnaging av våtdrakt i nakken eller langs ermer og ben for at den skal skli lettere av i skiftesonen. Silikonbaserte produkter som vaselin bør unngås da de degraderer neoprengummien i våtdrakten.
• Dolphining = En spesialteknikk som brukes for å forsere grunt vann i strandsonen, der man sparker fra i bunnen med bena til et stup over vann. Gjerne koordinert mot bølger slik at man «dykker under» strøm mot land i en bølge
• Drafte eller drafting = Ligge i dragsug bak en annen utøver på enten det er på svømming eller sykling
• T1 = Skiftsone nr. 1 (etter engelsk «transition»)
• T2 = Skiftesone nr. 2

• Duatlon
• Triatlon under sommer-OL
• Triathlon Youth European Championships Festival 2017
• Triatlon under Bolivarianske leker 2017
• Triatlon under Middelhavslekene 2018
• Triatlon under Sentralamerikanske leker 2017
• U23-EM i triatlon 2018
• U23-VM i triatlon 2017
• U23-asiamesterskapet i triatlon 2018
• USA-mesterskapet i triatlon 2018
• Sentralamerikansk og karibisk mesterskap i triatlon 2018
• Sentralamerikansk og karibisk mesterskap i triatlon for junior og ungdom 2018

• Haugesund Triathlon Klubb (HTK)
• Triathlonforbundet Arkivert 6. oktober 2009 hos Wayback Machine.
• Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon
• Norseman Xtreme Triathlon
• Bergen Triathlon Club
• Bergen Triathlon
• Os Triathlon
• Oslo Triathlon Arkivert 18. september 2009 hos Wayback Machine.
• Oslofjord Triatlon
• Arendal Triathlon
• Hove Tri