Sozialdemokratische Partei Österreichs

I årsskiftet 1888–1889 ble Det sosialdemokratiske arbeiderpartiet (Sozialdemokratische Arbeiterpartei SDAP) dannet. Det var Victor Adler som fikk i stand denne samlingskongressen av de ulike sosialistiske gruppene i landet. Hovedorganet til det nye partiet ble avisen «Arbeiter-Zeitung», som kom ut fra 12. juli 1889. I 1893 ble så den faglige landsorganisasjonen dannet. En av de viktigste sakene for partiet var allmenn stemmerett.

Da det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet falt sammen ved nederlaget i første verdenskrig, var det sosialdemokratene som sto i brodden for etableringen av den første demokratiske republikken i det tyskspråklige Østerrike (Deutschösterreich) i 1918. Grunnloven ble skrevet av sosialdemokraten Karl Renner.

Som regjeringsparti fram til 1920 fikk SDAP gjennom flere sosiale reformer, men frontene mellom sosialdemokratene og de borgerlige ble stadig hardere, og etter hvert slo det største borgerlige partiet inn på veien til austrofascismen. Men i Wien var SDAP flertallsparti og gjennomførte der en sosialistisk kommunalpolitikk som vakte internasjonal oppsikt, blant annet med omfattende sosial boligbygging.

Etter oppstanden i Wien i 1934 ble demokratiet avskaffet og både det kommunistiske og det sosialdemokratiske partiet forbudt. I 1938 ble Østerrike innlemmet i Hitler-Tyskland ved det såkalte Anschluss.

SDAP var i mellomkrigstida preget av den såkalte austromarxismen, som med blant andre Otto Bauer i spissen utviklet en klart venstresosialistisk kurs som en for eksempel ser i Linzprogrammet fra 1926. Partiet hadde også en delvis væpnet milits, Schützbund (Verneforbundet), som likevel kom til kort i den defensive oppstanden i 1934, mot den samlede styrken til høyremilitsen, politiet og den regulære hæren. Disse sosialistiske militsmedlemmene var likevel de første som tok opp væpnet motstand mot den framvoksende fascismen i Europa. Verken i Italia eller Tyskland skjedde dette da fascistene og nazistene tok makten der.

Etter nazismen og krigen måtte landet bygges opp igjen, og sosialdemokratene spilte der en viktig rolle, lenge i storkoalisjon med det borgerlige folkepartiet ÖVP. Den andre demokratiske republikken ble etablert i 1945, med Karl Renner som forbundspresident, i et samarbeid mellom ÖVP og Sozialistische Partei Österreichs SPÖ, som de sosialdemokratiske partiet nå het. I 1955 ble de siste sovjetiske okkupasjonsstyrkene trukket ut, mot løfte om østerriksk nøytralitet.

I 1967 ble Bruno Kreisky partileder og førte partiet til flere valgseire på 1970-tallet.

Partiet skiftet i 1991 navn til Sozialdemokratische Partei Österreichs. Etter å ha vært regjeringsparti i nesten 30 år fra 1970 – stort sett sammen med et eller flere borgerlige parti – ble SPÖ fra 1999 holdt utenfor regjeringen da ÖVP gikk inn i samarbeid med den høyreekstreme Jörg Haiders parti, det tidligere liberale FPÖ.

Partileder fra 2000 til 2008 var Alfred Gusenbauer og er fra 2008 Werner Faymann. Partiet har de siste åra framstått som såkalt «modernisert» sosialdemokrati, EU-vennlig og svært lite sosialistisk.

Rudolf Hundstorfer ble i januar 2016 lansert som partiets kandidat ved presidentvalget samme år.^[2]

• Adolf Schärf (1945–1957)
• Bruno Pittermann (1957–1967)
• Bruno Kreisky (1967–1983)
• Fred Sinowatz (1983–1988)
• Franz Vranitzky (1988–1997)
• Viktor Klima (1997–2000)
• Alfred Gusenbauer (2000–2008)
• Werner Faymann (2008–2016)
• Christian Kern (2016–2018)
• Pamela Rendi-Wagner (2018–)  

• (de) Offisielt nettsted  
• (en) Social Democratic Party of Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Sozialdemokratische Partei Österreichs på Facebook  
• Sozialdemokratische Partei Österreichs på Flickr  
• Sozialdemokratische Partei Österreichs på Instagram  
• Sozialdemokratische Partei Österreichs på TikTok  
• Sozialdemokratische Partei Österreichs på X (tidligere Twitter)