Leggings
Leggings brukes på norsk, som på engelsk der ordet er lånt fra, om ulike typer beinklær.
- Ordet kan betegne beinhylstre som dekker beina fra ankelen og oppover. Disse kan svøpes av firkantede tøystykker eller være rørformet og sammensydde, og så lange at de kan festes til et belte eller en hoftesnor.
- Leggings kan også være høye, støvleskaftliknende gamasjer til sports-, frilufts- eller militærbruk. De blir vanligvis laget av bøyelig lær, gummi eller kraftig lerretsstoff og festes med remmer eller knapper.
- I moderne norsk er leggings dessuten betegnelse på forskjellige typer ettersittende tights.
Historikk og typer
redigerLøse buksebein og høye gamasjer
redigerLøse buksebein og gamasjer har forekommet i ulike former og under ulike navn opp gjennom historien. Historiske leggings omfatter blant annet stutthoser og strømpeliknende brøker i europeiske drakter fra 1300- til 1500-tallet, nordamerikanske indianernes lange beinhylstre av skinn, gjerne lyst semsket hjorteskinn, høye uniformsgamasjer av lær eller seilduk og ulike typer leggvarmere. Høye gamasjer som brukes utenpå langbuksene kalles gaiters på engelsk, i motsetning til spats, lave gamasjer som bare dekker fottøyet. Leggings brukes derimot om høye gamasjeplagg av kraftigere utførelse og gjerne forsynt med knapper eller spenner i sidene. TightsredigerOpprinnelig betegnet leggings to atskilte plagg, ett til hvert bein, men i moderne engelsk brukes ordet også om tights, strømpebukser og trange sportsbukser. Slike bukseplagg blir oftest framstilt av en blanding av lycra og enten nylon eller bomull, eller av bomull og polyester, men kan også være av ull, silke og forskjellige slags kunstfibre. Se ogsårediger |
Eksterne lenker
rediger- «DigitaltMuseum: Søk: 'leggings'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.
- Militære leggings, gamasjer og puttis fra tidlig på 1900-tallet
- Om nordamerikanske indianeres leggings og lendekleder