Koranen

I islam har Koranen status som Allahs ord i bokstavelig forstand, en kopi av en himmelsk bok. Den ble sendt til Muhammed via åpenbaringer.

Engelen Gabriel (Jibril på arabisk) var en viktig formidler mellom Allah og Muhammed. Hele Koranen ble ikke åpenbart for Muhammed på én gang, men kom til i løpet av en periode på rundt tjuetre år, det vil si fra Muhammed var 43 til han gikk bort i Medina år 632 e.Kr.

 

Koranen består av 114 surer (kapitler). Hvert kapittel er inndelt i aya (eller ayat).

Hver sura er allment kjent under et navn hentet fra det enkelte kapitlet. Surene er ikke arrangert i kronologisk orden (i den rekkefølge islamske lærde mener den ble åpenbart), men i en rekkefølge som i store trekk er i henhold til versenes størrelse. Grovt sett tilsvarer dette en omvendt kronologi, hvor de korte surene fra perioden i Mekka (ca. 610-622) kommer sist, mens de lengre surene fra Medina-perioden (622-632) kommer først.

Koranen kan også deles i 30 ulike deler kalt ajza, eller sju deler kalt manazil.

På arabisk er ordet «Koranen» en substantivform av verbet قرأ qara'a (å resitere), som er ordets stamme.

Koranens tekst er forskjelligartet. Den består av både prosa og poesi, og den er både fortellende, lovgivende og dikterisk. Deler av teksten er skrevet på rim.

Sett med arabiske litterære øyne holdes Koranen for å være forbilledlig vakker. Den er det arabiske språks tekststandard og er skrevet på quraysh-dialekt, som angivelig ble brukt av den stammen som Muhammed tilhørte.

Den første nedskrivingen av deler av Koranen fant trolig sted allerede i Muhammeds levetid, men dette ble aldri noen komplett utgave. Den tradisjonelle muslimske oppfatningen av Koranens opphav er at etter Muhammeds død ble en mer fullstendig utgave samlet av hans medarbeider Zayd ibn Thabit på oppdrag fra den første kalifen Abu Bakr (632-634).^{[trenger referanse]} Denne utgaven ble senere gitt den Omar, den andre kalifen (634-644), og deretter ble den oppbevart av Omars datter Hafsa.^{[trenger referanse]} Mange av dem som hadde formidlet Koranens budskap ved å lære åpenbaringen utenat og resitere den i forskjellige sammenheng, døde i de mange kampene muslimene var involvert i, også i tiden etter profetens død. Derfor oppsto det behov for å samle hele Koranen i én bok. Dette behovet ble videre understreket av at det fantes forskjellige «lesemåter», det vil si at åpenbaringen ble framført på forskjellige måter på forskjellige steder, avhengig av hvilken «koranleser» man hørte på. Derfor begynte et samlings- og redigeringsarbeid under den tredje kalifen Uthman (kalif i perioden 644-656).^{[trenger referanse]} Oppdraget med å samle ulike tekstutgaver ble gitt til profetens tidligere «sekretær» Zayd ibn Thábit. Han la i stor grad sin opprinnelige versjon, oppbevart av Hafsa, til grunn. Det ble så utarbeidet kopier og sendt til flere av imperiets større byer og garnisoner, hvor disse kopiene igjen ble kopiert. Alle andre versjoner og eksemplarer ble brent, og følgelig er det bare denne tekstutgaven til den tredje kalifen som har overlevd.^{[trenger referanse]}

Uthman-utgaven ble skrevet uten prikker eller vokaler. Derfor var det fortsatt mulig å lese Koranen på forskjellige måter, siden hver bokstav, avhengig av hvordan den ble «prikket» kunne stå for flere bokstav-verdier. Det tok tid før standardiserte vokaliserte utgaver ble etablert. Slike forhold bidro til utviklingen av en islamsk vitenskap om tekstforståelse og om Koranens betydning.

Den første oversettelsen av Koranen til latin ble foretatt i Toledo av engelskmannen Robert av Ketton i 1143. Han hevdet at oppdraget ble betalt av abbed Peter av Cluny – og at det var kostbart. Peter av Cluny var en av Bernhard av Clairvaux' samtidige, og skal ha ønsket å lære om islam for å forbedre dialogen med muslimene. Toledo var et naturlig sted å lete etter oversettere, da mange vestlige vitenskapsmenn søkte dit i middelalderen for å lære av manuskripter oversatt fra arabisk som handlet om matematikk, astronomi og legevitenskap, og ikke minst Aristoteles' verker, som var bevart på arabisk.^[2]

Den sørafrikanske akademikeren Farid Esack sier^[3] at Koranen kan leses med seks ulike utgangspunkt:

1. den vanlige troendes følelsesmessige og ukritiske forhold til troen,
2. den lærde troendes reflekterte forhold til troen,
3. den intellektuelle troendes kritiske tilnærmingsmåte,
4. den ikke-troendes tilnæring som tar utgangspunkt i tradisjonens indre logikk,
5. den kritiske ikke-troendes analyser som gjerne ser teksten som et produkt av sosiokulturelle forhold, og
6. polemikerens vurderinger som ønsker å tilbakevise tekstens guddommelige opphav.

• Esoterisk fortolkning av Koranen

  Wikiquote: Koranen – sitater

• (en) Qur'an – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Qur'an – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Al-Quran Arkivert 29. januar 2009 hos Wayback Machine. prosjektet, inkludert mer enn 140 oversettelse på 35 språk (inkludert norsk oversettelse av Einar Berg og Tahir al-Qadri)
• Koranen.no Informativ side om Koranen og islamske tema. Spørsmål og svar av Trond Ali Linstad. Muslim TV og media.
• Ny norsk oversettelse av Koranen
• Koran-oversettelse av Islams Ahmadiyya Menighet
• koranen.org av Islams Ahmadiyya Menighet. Norsk oversettelse av koranen (1996 utgaven) med arabisk tekst. Mulighet for å lytte til arabisk resitasjon av de enkelte vers.
• lesKoranen.no av Islamic Cultural Centre Norway. På leskoranen.no finnes blant annet arabisk tekst, resitasjon, surah-introduksjon og kommentarer til oversettelse.
• norskkoran.no av Minhaj-ul-Quran. Den Norske Koranen er en fortolkende oversettelse som sikrer kompatibilitet med de eksegetiske tradisjoner.
• Koranoversettelser i Norge hos Norsk oversetterleksikon