Jacques Brel
Jacques Brel (dåpsnavn: Jacques Romain Georges Brel; født 8. april 1929, død 9. oktober 1978) var en belgiskfødt komponist, poet, trubadur og skuespiller. Fra 1950- til 1970-tallet lagde og framførte han en lang rekke sanger som ble populære slagere, først i Belgia og Frankrike, senere i resten av verden.
Jacques Brel | |||
---|---|---|---|
Født | Jacques Romain Georges Brel 8. apr. 1929[1][2][3][4] Schaerbeek (Belgia, Brussel) | ||
Død | 9. okt. 1978[2][3][4][5] (49 år) Hôpital Avicenne (Bobigny, Seine-Saint-Denis, Île-de-France, Frankrike) | ||
Beskjeftigelse | Sanger,[6][7] chansonnier, sanger og låtskriver, gitarist, komponist,[8] filmskuespiller, filmregissør, skuespiller, lyriker, skribent, manusforfatter | ||
Ektefelle | Thérèse Michielsen (1950–)[9] | ||
Partner(e) | Suzanne Gabriello (1955–1961)[10] Maddly Bamy (1971–1978)[11] | ||
Søsken | Pierre Brel | ||
Barn | France Brel | ||
Nasjonalitet | Belgia | ||
Gravlagt | Calvary Cemetery (Atuona) | ||
Morsmål | Fransk | ||
Språk | Fransk,[12][13] nederlandsk | ||
Sjanger | Chanson | ||
Debuterte | 1953 | ||
Aktive år | 1953–1978 | ||
Viktige verk | Amsterdam, Les Bourgeois, Bruxelles, Ces Gens-Là, La Fanette, L'Ivrogne, Ne me quitte pas, Quand on n'a que l'amour, Marieke | ||
Nettsted | https://fondationbrel.be/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Melodiene er både melankolske og energiske, tekstene litterære og tankevekkende, og tidvis også humoristiske, mens framføringene er inderlige og teatralske. Brel regnes fortsatt som en mester innen chanson, den franske visetradisjonen.[14]
Liv og virke
redigerUngdom
redigerVed 15 års alder lærte Brel seg å spille gitar. Han hoppet av skolen tidlig og begynte i stedet å arbeide på sin fars kartongfabrikk, der han imidlertid ikke trivdes.
Karriere som musiker
redigerI 1953 flyttet Brel til Paris for å begynne på sin musikalske løpebane. Han fremførte sine sanger på ulike klubber og kroer rundt om i byen. Han beveget seg mellom forskjellige musikkstiler; blant annet folkemusikk, jazz og kabaret.
Hans første sang som ble kjent for et bredere publikum var «Quand on n'a que l'amour» som han skrev i 1956. Brel skrev nesten utelukkende på fransk, men en av sine mest populære sanger «Marieke» skrev han på flamsk i 1961 da han også gjorde en nederlandsk versjon av «Ne me quitte pas»: «Laat me niet alleen».
Brel ble internasjonalt kjent da to av hans sanger ble innspilt i en meget fri engelsk-amerikansk oversettelse, som «If You Go Away» og «Seasons in the Sun», framført av Rod McKuen 1964-1965.
Brel turnerte flittig og skrev mange populære sanger, for eksempel «Ne me quitte pas», «Le plat pays» og «Amsterdam», fram til 1967, da han meddelte at det var slutt på konsertene. Han ville isteden vie seg til film, og medvirket i flere forskjellige prosjekter, både som skuespiller og regissør.
I franskspråklige land var Brel også en vellykket skuespiller med roller i ti filmer. Han regisserte selv to filmer, en av dem, Le Far West, ble nominert for Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes i 1973.[15]
Brel giftet seg med Thérèse «Miche» Michielsen i 1950 og paret fikk tre barn. Han hadde også et romantisk forhold til skuespilleren og danseren Maddly Bamy fra 1972 og til sin død i 1978.
De siste årene
redigerI 1975 seilte Brel til Marquesasøyene og steg i land på øya Hiva Oa. Der skrev han mange nye sanger, blant annet «Les Marquises» som handler nettopp om sørhavsøyene. I 1977 innspilte han i Paris sin siste plate med sanger han hadde skrevet på øya.
9. oktober 1978 døde han av lungekreft. Brel var hele sitt voksne liv storrøyker og ble begravd på Hiva Oa, noen meter fra kunstneren Paul Gauguin.
Innflytelse
redigerSelv om Brel innspilte de fleste av sine sanger på fransk og tidvis på nederlandsk, ble han også en betydelige inspirator og innflytelse på engelskspråklige låtskrivere og framførere som David Bowie, Alex Harvey, Leonard Cohen, Marc Almond og Rod McKuen. Engelske oversettelser av hans sanger ble innspilte av flere utøvere i USA, blant annet Ray Charles, Judy Collins, John Denver, the Kingston Trio, Nina Simone, Frank Sinatra, og andre.[16] Eksempelvis ble sangen «Le Moribond» fra 1961 kjent i engelskspråklig versjon som «Seasons in the Sun» med Terry Jacks i 1973.
Etter å ha solgt over 25 millioner plater verden over er Brel den fjerde mestselgende belgiske musikeren gjennom alle tider.
På norsk
redigerI Norge ble tyve av Brels sanger brukt i kabareten 20 Brel uten filter i 1989.
Diskografi
rediger- Album
- Grand Jacques (1954)
- Quand On n'a Que l'Amour (1957)
- Au Printemps (1958)
- La Valse à Mille Temps (1959)
- Marieke (1961)
- Les Bourgeois (1962)
- Les Bonbons (1966)
- Ces Gens-Là (1966)
- Jacques Brel 67 (1967)
- J'arrive (1968)
- L'Homme de la Mancha (1968)
- Ne me quitte pas (1972)
- Les Marquises (1977)
- Konsertalbum
- Enregistrement Public à l'Olympia 1961 (1962)
- Enregistrement Public à l'Olympia 1964 (1964)
- Samlinger, merkverdigheter
- Boîte à Bonbons (2003)
- Infiniment (2003)
- Chansons ou Versions Inédites de Jeunesse (2003)
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011794, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 32374, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, oppført som Jacques Romain Georges Brel, Musicalics komponist-ID 82781[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=jacques;n=brel[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://cs.isabart.org/person/32374; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 32374.
- ^ (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1061539105, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/
- ^ (på fr, nl, en, de, it, es) Musicalics, Musicalics komponist-ID 82781, Wikidata Q63484499, https://musicalics.com/
- ^ www.lavenir.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.public.fr, besøkt 29. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gala, www.gala.fr, besøkt 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11893887c; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11893887c.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 33674851, Wikidata Q16744133
- ^ «Jacques Brel», RFI Musique.
- ^ «Le Far West», Festival de Cannes. 1973.
- ^ Ruhlmann, William: «Jacques Brel», AllMusic.
Litteratur
rediger- Robine, Marc (2003): Le Roman de Jacques Brel. Paris: Carrière, ISBN 2-253-15083-5.
- Todd, Olivier (1984): Jacques Brel. Une vie. Paris: Laffont, ISBN 2-221-01192-9.
- Clayson, Alan (2010): Jacques Brel. La Vie Bohème. New Malden: Chrome Dreams, ISBN 978-1-84240-535-2.
Eksterne lenker
rediger- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Jacques Brel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jacques Brel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jacques Brel på Internet Movie Database
- (no) Jacques Brel hos Sceneweb
- (sv) Jacques Brel i Svensk Filmdatabas
- (da) Jacques Brel på Filmdatabasen
- (fr) Jacques Brel på Allociné
- (en) Jacques Brel på AllMovie
- (en) Jacques Brel hos The Movie Database
- (en) Jacques Brel hos Internet Broadway Database
- (en) Jacques Brel på Discogs
- (en) Jacques Brel på MusicBrainz
- (en) Jacques Brel på Spotify
- (en) Jacques Brel på Songkick
- (en) Jacques Brel på Last.fm
- (en) Jacques Brel på Genius — sangtekster
- (en) Jacques Brel på AllMusic
- Jacques Brel på Facebook
- Jacques Brel på Myspace
- Jacques Brel på YouTube
- Jacques Brel på YouTube