Bobigny

De eldste spor av menneskelig aktivitet omkring Bobigny er funnet av et skår av en gallisk keramikkvase fra det 3. århundre f.Kr. Skåret er en del av historien om en av de største galliske begravelsesplasser i Europa. Man kjenner ikke ytterligere til området før 200-tallet e.Kr., da den gallo-romerske adelsmann Balbinius bosetter seg her. Etter ham får området sitt første kjente navn Balbiniacum. Dette finner man skriftlige vidnesbyrd om fra det 6. eller 7. århundre, da et testamente etter en adelig dame viderefører området til hennes sønn. På 1100-tallet var stedet vokst til et par hundre innbyggere og man finner en motte, en kirke og et par andre mindre hus. Frem til den franske revolusjon er det føydalherrer av slekten de Bobigny som sammen med kirken sitter på makten i området.

 

I 1787 ble sognet Bobigny gjort til en kommune. Og selv om føydalherren Philippe-Guillaume Jacquier de Viels-Maisons og presten ikke helt mistet makten, måtte de nå dele den med et kommunalråd på tolv andre, hvorav syv var arbeidere, to vinhandlere og en murer. I 1790 ble Louis-Robert Malice den første borgermester i byen, som på dette tidspunkt hadde ca 200 innbyggere, primært kornbønder. Den 21. september 1792 ble monarkiet opphevet og i 1793 ble den katolske kirke fratatt sin makt i landet.

I Bobigny ble kirkens besittelser solgt og tre kirkeklokker omsmeltet, mens den fjerde ble bevart. Den første ikke-religiøse skole åpnet i Bobigny den 25 ventôse år 2.

Under Napoleonskrigene ble Bobigny i 1814 besatt av engelske, russiske, prøyssiske og østerrikske tropper som hadde forfulgt Napoleons slagne hær fra Moskva i 1812 til Paris' porter. Denne første besettelse ser ikke ut til å ha påvirket innbyggerne i nevneverdig grad. Dette i motsetning til den neste besettelse, etter Napoleons nederlag i slaget ved Waterloo, da okkupantene gikk noe hardere frem.

 

Bobigny ble hærsatt tredje gang under den fransk-prøyssiske krig (1870-71), først av franske styrker, idet man bestemte at Bobigny skulle utgjøre en første forsvarslinje for forsvaret av Paris. I den forbindelse ødela man husene i byen. Så kom de seierrike prøyssere, som brente eller sprengte gjenværende hus. Et hull i kirketaket gjør at det bokstavelig talt regner på presten.

De siste årtier av 1800-tallet så en markant stigning i innbyggertallet i kommunen, da et stort antall gartnere fra Paris slo seg ned i området. Grunnen var at disse gartnere flyttet ut fra de mer og mer bebygde kommuner tettere på Paris, således kom de første gartnere til Bobigny i 1856 fra Noisy-le-Sec. I 1896 kunne man konstatere at 70% av kommunens befolkning var født utenfor denne.

Ellers var 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet mest preget av de store infrastrukturprosjektene i Paris og omegn. I 1816 avsluttet man første fase av konstruksjonen av en av de tre kanaler som Napoleon Bonaparte hadde iverksatt for å bringe vann til Paris (canal de l’Ourcq, canal Saint-Martin og canal Saint-Denis). Under arbeidet med canal de l’Ourcq opplevde man at kjellere i byen ble oversvømmet. Arbeidet pågikk til 1822.

Mellom 1845 og 1854 anla jernbaneselskapet Compagnie des Chemins de Fer de l'Est en toglinje langs kanalen litt sør for byen. I 1880 kom nok en toglinje til. I 1875 økte togtrafikken som hittil hadde fokusert på transporten fra ytterkommunene inn mot Paris, til også å omfatte en toglinje som forbandt disse omegnskommuner med hverandre. Prosjektet det store belte fikk en seksjon som gikk gjennom Bobigny.

Det store gravfelt cimetière de Pantin ble i 1884 utlagt på et stykke jord som tilhørte kommunen med et stykke fra nabokommunen Pantin. En sporvognslinje kom til i 1902 og forbandt Bobigny med place de l'Opéra i Paris. Linjen var en forgrening av linjen Le Raincy-Opéra par Bondy. Åpningen førte til oppførelsen av de første arbeiderboliger. I 1928 komr nok en linje til, som førte fra Bobigny til Sucy-Bonneuil.

Flere dramatiske begivenheder satte sitt preg på Bobigny i det 20. århundre]. Byen mistet 178 av sine 4.000 indbyggere under 1. verdenskrig, men ble ellers ikke påvirket i særlig grad. Annerledes var det med 2. verdenskrig, da byen ble besatt tyske styrker. Dette utløste også her en motstandsbevegelse som blant annet drev et slags pensjonst for nedskutte allierte flyvere. Et mørkere kapittel i byens historie under krigen er det faktum at byens jernbanegård ble brukt som innladningssted for mange som ble deportert til konsentrasjonsleirer i Tyskland, heriblant de franske jøder. Stedet er i de senere år blitt åpnet opp som museum^[3], for dette sorte kapittel i fransk historie.

Ved krigens avslutning hadde Bobigny et folketall på ca. 17.000, 15 år senere i 1962 var dette tal mer enn fordoblet til 37.000 inmbyggere. Dette betød at det oppstod en akuty boligmangel som ble avhjulpet med mange nye boligkvarterer.

En av etterkrigstidens mer spektakulære rettssaker fant sted i Bobigny i 1972. Saken dreide seg om den mindreårige Marie-Claire, som etter en voldtekt hadde fått foretatt en ulovlig abort og som deretter, sammen med fire andre kvinner som hadde utført eller hjulpet med å uyføre den stod tiltalt for dette forhold. Rettssaken utløste en større debaty i Frankrike om abortspørsmålet, som endte med vedtak av loven om provosert abort, også kalt Veil-loven opkalt etter den daværende helseminister Simone Veil. Loven gjorde det lovlig at få foretatt aborter under visse betingelser.

Antall innbyggere i kommunen Bobigny

Referanse: INSEE[4]

• (fr) Offisielt nettsted  
• (fr) Offisielt nettsted  
• (en) Bobigny – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Kommunedata INSEE