Inge Lønning

Inge Lønning ble født på Minde i Fana kommune ved Bergen i 1938 som sønn av førstesekretær Per Lønning (1898–1974) fra Stord og husmor Anna Gurine Strømø (1895–1966) fra Sveio. Han hadde tre eldre søsken, hvorav to ble professorer og én ble ingeniør.^[8] Inge Johan fikk sitt navn fordi paret ønsket en datter, som de hadde tenkt å døpe Inger Johanne.^[8] Broren Per Lønning (1928–2016) var professor i teologi og filosofi, stortingsrepresentant i 1960-årene, og biskop, mens Andreas Lønning (1929–2014) satt i konsernledelsen i Kværner. Inge Lønning var onkel til Jan Tore Lønning (1956–), professor i informatikk, og fetter til Ragnar Rommetveit (1924–2017), professor emeritus i psykologi. Han giftet seg i 1962 med lærer Kari Andersen (1939–2008), som han fikk fire barn med, deriblant musiker Lars Lønning (1971–). Som enkemann giftet Lønning seg i 2012 med Mari Mæland, datter av predikant John Olav Larssen (1927–2009).^[9][10]

Etter latinlinjen ved Bergen katedralskole tok han bifag i norsk ved Universitetet i Bergen i 1957, teologisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1962 og praktikum i 1963. I 1971 tok han doktorgraden i teologi, og i mellomtiden virket han som universitetsstipendiat i Oslo og Tübingen, marineprest ved Haakonsvern samt universitetslektor ved Det teologiske fakultet i Oslo. I sin doktoravhandling, som han skrev på tysk med tittelen Kanon im Kanon. Zum dogmatischen Grundlageproblem des neutestamentlichen Kanons, tok Lønning opp Det nye testamentets rolle som kanon.

I 1971 overtok Lønning professoratet i dogmatikk ved Universitetet i Oslo. Etterhvert hadde han verv som styreleder i Norges almenvitenskapelige forskningsråd 1981–1984, rektor ved Universitetet i Oslo 1985–1992, styreleder i NKS-stiftelsen 1986–2001, styreleder i Universitetsforlaget 1986–1999. Som rektor påbegynte Lønning «omstrukturering og modernisering av universitetet, med en sterkere sentral styring», som vakte motstand i en del miljøer.^[5] Lønning var forøvrig leder for departementale utredninger, redaktør for tidsskriftet Kirke og kultur fra 1968, president i Nordmanns-Forbundet 1987–1999, president i Norsk-Tysk Selskap fra 2001, og fast spaltist i tidsskriftet Minerva. Utover dette kom en rekke offentlige verv.

Som Høyre-politiker var Lønning medlem av Oslo bystyre 1972–1975. Senere var han leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995, og ledet således EU-tilhengerne gjennom EU-avstemningen i 1994.

I 1997 ble Inge Lønning innvalgt på Stortinget fra Oslo, og året etter ble han valgt til 1. nestleder i partiet, et verv han beholdt frem til 2002. Lønning var Stortingets visepresident 2001–2005 og Lagtingets president 2005–2009, og han var dermed den siste lagtingspresidenten før nedleggelsen i 2009. Han var medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité 1997–2001, medlem av Høyres gruppestyre 2001–2009, 1. nestleder i Stortingets utenrikskomité, Stortingets utvidede utenrikskomité og Stortingets valgkomité 2001–2005 samt medlem av Stortingets utvidede utenrikskomité og Stortingets helse- og omsorgskomité 2005–2009. I Stortingets delegasjon til Nordisk råd var Lønning medlem 2002–2005, leder 2006–2007 og nestleder 2008–2009, og han fungerte som rådets president i 2003. I 2008 tapte han kampavstemningene mot Michael Tetzschner og Nikolai Astrup under Oslo Høyres nominasjonsmøte forut stortingsvalget 2009.

Lønning var kommandør av St. Olavs Orden fra 1986 og kommandør med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden fra 1987. Han var også æresdoktor ved Luther College fra 1986, æresdoktor ved Åbo Akademi fra 1992 og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1985. Han ble dessuten tildelt Presselosjens toleransepris (Jo Benkows pris) i 1990, Lisl og Leo Eitingers pris for religiøs toleranse i 1997 og den norsk-tyske Willy Brandt-prisen i 2009. I 1997 ble han kåret til «Årets opinionsdanner» av Norsk Redaktørforening. I 2010 ble han utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre for sin rolle som mangeårig støttespiller.

• Christoffersen, Svein Aage (2008). Menneskeverd. Festskrift til Inge Lønning. Oslo: Forlaget Press. ISBN 978-82-7547-300-2. 
• Lønning, Inge (1997). Fellesskap og frihet. Tid for idépolitikk. Oslo: Genesis. ISBN 978-82-476-0029-0. 
• Lønning, Inge (1980). Frihet til tro. En bok om Bibel og bekjennelse. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-12336-6. 
• Lønning, Inge og Thorn, Finn (1967). Hvor står den lutherske og den katolske kirke idag? To synspunkter. Oslo: Dreyer. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Lønning, Inge (1972). Kanon im Kanon. Zum dogmatischen Grundlageproblem des neutestamentlichen Kanons (Doktorgradsavhandling i teologi). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-00-04606-6. 
• Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie 1975–2005. Opprør og moderasjon. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-39029-7. 
• Skogan, Hanne Kristine Bech (2002). Inge Lønning: Mellom distanse og eleganse. Ledelse gjennom intellektuell suverenitet, språklig eleganse og sosial distanse (Hovedoppgave i statsvitenskap). Oslo: Universitetet i Oslo. 
• Valaker, Tormod (2005). Godtfolk. Portretter av 28 vestlendinger. Bergen: Forlaget Livskunst. ISBN 978-82-995180-7-9. 

• (en) Inge Lønning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Inge Lønning på Internet Movie Database  
• (no) Inge Lønning hos Stortinget  
• (no) Inge Lønning hos Virksomme ord  
• (no) Inge Lønning i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør  
• «(no) Inge Lønning» i Norsk biografisk leksikon.
• (no) Publikasjoner av Inge Lønning i BIBSYS
• Artikler av Lønning i Minerva (etter 2008) Arkivert 6. september 2013 hos Wayback Machine.

  Wikiquote: Inge Lønning – sitater