Doctor theologiae

Doctor theologiae er en tradisjonsrik betegnelse på en teologisk doktorgrad. Graden ble tildelt av Universitetet i Paris allerede omkring 1231, og betegnet personer som hadde rett til å være lærere ved universitetet. Doktorer ble kreert av fakultetets kollegium av lærde under medvirkning av universitetets kansler, med stor festivitas. Før man kunne ta doktorgraden måtte man ta baccalaureus- og lisensiatgraden.

Graden ble opprettet med grunnleggelsen av Københavns Universitet i 1479.

I Danmark omtales graden gjerne som en høyere doktorgrad, for å skille den fra «den lavere doktorgrad» (ph.d.), som ble innført på 2000-tallet.

I Norge ble den teologiske doktorgraden formelt opprettet med universitetsfundasen i 1824, sammen med den juridiske, medisinske og filosofiske doktorgrad. Alle doktorgradene var etter denne ordningen latinske. Ved en reform i 1845 ble det valgfritt om man ville bruke latin eller norsk som språk. Den første teologiske doktorgraden ved Det Kongelige Frederiks Universitet ble tildelt i 1878.

På begynnelsen av 1990-tallet ble dr. theol. og de andre tradisjonelle doktorgradene, som tidligere hadde vært uveiledede grader, omdannet til grader med organisert doktorgradsprogram med forskeropplæring.

Som følge av «Kvalitetsreformen» ble graden faset ut frem til 2008, og erstattet av graden philosophiae doctor (ph.d.) for de som har fulgt organisert doktorgradsprogram og doctor philosophiae (dr. philos.) for de som har kvalifisert seg for doktorgrad på gamlemåten, dvs. på egen hånd.